Gullmedaljens bakside

[nordlyset med 1suprise + spire]

Det å være gravid er så fint og flott, " Alle" jeg prater med husker og savner det å være gravid, de har aldri vært så lykkelig som når de gikk med barn i magen. Man omtrent bare svever i en rosa sky og alt er så herlig.

Ikke hos meg. Jeg føler jeg går i en svart tordensky og føler meg så ensom, alene og "alle er teite". (Samboeren min er jo fantastisk. Han koser masse med meg. Henger jeg over do så kommer han med vann og holder håret mitt og stryker meg på ryggen. Vi prater mye sammen om alt mulig. Han er helt fantastisk så det er ikke der problemet ligger) Jeg er omtrent sur, trist eller nedenfor hele tiden. Det er som om jeg er i en skikkelig sorgprosess. Jeg er vel på en måte litt redd, kanskje for å miste friheten min. Nå er der det noen andre som kommer først uansett. Jeg kan ikke plutselig bare bestemme at nå reiser vi på ferie og et par dager senere så er vi der.

Barnet var planlagt og det hadde vi snakket om i ca et år at i august så skulle vi begynne å prøve.

Jeg synes det er vanskelig å være gravid og kan ikke fatte at alle disse damene jeg har snakket med var så lykkelig og at det er det beste i verden.

Mulig jeg også kommer til å huske det slik 20 år etter at barnet har kommet til verden...

 

[Gjest]

Hei..

 

Du er i alle fall ikke helt alene, jeg har hatt masse av de samme tankene som deg..

Er også førstegangs, hadde en veldig romantisert forestilling om det og gå gravid, men illusjonene forsvant fort:)

 

Hvor langt er du på vei forresten?

[En snupp - og en knert i magen]

Vet du, jeg tror ikke det er så uvanlig å føle seg ganske så nedfor. Nå i helgen måtte kjæresten min virkelig si stopp - sur, lei meg, redd osv. Men han er veldig flink til å få meg til å se fremover, glede meg over det som kommer osv . Selv om det er tidlig å tenke på barneseng, lekegrind, klær osv., så er jo det bedre enn å være redd for at noe skal gå galt

[nordlyset med 1suprise + spire]

Jeg er 10 uker på vei.

Og du?

Hadde vært bra med en plass hvor man kunne ha lest litt om de vonde sidene og ikke bare i blader hvor alt blir framstilt så vidunderlig.

[SexyLubben =D]

Oj, dette kjenner jeg meg igjen i... Akkurat slik jeg følte det også!

Nå skal det sies at jeg var sykemeldt og sengeliggende i de første tre månedene... Spydde hele tiden, og gråt store deler av dagen. Helt håpløst! Og jeg som aldri gråter, sambo fikk jo sjokk... Men humøret har jevnet seg ut, nå er jeg blid og glad, i allefall ganske ofte... Er i uke 33 og kan godt spy daglig ennå. Vondt overalt i tillegg! Våkner med kramper i leggene og er tissetrengt flere ganger i løpet av en natt...Ryggen er i tillegg dekt med kviser, så jeg føler meg ekkel! Men legene sier at jeg ikke kan gjøre noe med dem... Må bare vente til hormonene stabiliserer seg..

Jeg kommer ALDRI til å savne å være gravid, men det virker ikke som om andre helt skjønner dette...

Liker heller ikke at kroppen forandrer seg slik, føler ikke at jeg eier den lenger... Denne er ikke den jeg er vant til, for å si det slik...

Jeg blir nærmest forbanna på alle som har det bra..hehe... Spesielt de som aldri har følt seg bedre! Men jeg biter tennene sammen og prøver å glede meg for dem... Må nok innrømme at jeg blir litt sjalu...

Prøver ikke å skremme deg, men vil bare si at det er andre her ute som føler det samme som deg!!

[nordlyset med 1suprise + spire]

Det er så godt og høre at jeg ikke er alene med disse følelsene:)

Vi har allerede kjøpt barneseng. Står i gangen og jeg ser den hver dag.

På en måte så er det også veldig uvirkelig..

Jeg hadde slitt veldig hadde det ikke vært for at sambo er veldig god støtte og forsåelses full. Er heldig der:)

[nordlyset med 1suprise + spire]

takk:) Det er kjempe trøstende for meg å på en måte høre realiteten. Ikke alle flakser rund og er overlykkelig. Men det er godt å høre at humøret ditt har jevnet seg ut. Da er det nok litt håp for meg også

 

[Gjest]

Hei

Jeg er 13+2 i dag..

Tror det kommer seg når vi kommer litt lenger jeg...

 

At man tenker annerledes når man sitter og ser ultralyd bilder og magen er stor å du kjenner at babyen rører på seg inni der...

Tror det er da det rosnrøde kommer jeg..

Det blir nok mer virkelig, og et menneske du etterhvert lærer og "kjenne"..

 

Vet ikke hvordan det er med dere andre, men jeg føler på en måte bare de negative tingene nå, fordi jeg ikke helt fatter at det er et barn inni meg.. Jeg tror på en måte ikke helt på det... hvis dere skjønner hva jeg mener.

Det er liksom ikke noe der.. jeg knenner ikke noe og har ikke sett noe så da blir det liksom ikke helt virkelig..

Tror alt er annerledes som sagt når du kjenner det beveger seg osv...

[Ane med lillegutt]

Hei. Tenkte jeg skulle svare deg for jeg kjenner meg sånn igjen i det du sier... Heldigvis har jeg folk rundt meg som også har vært gravid nettopp, og som husker disse følelsene med at alle andre er så himla lykkelige... En periode den første tiden lurte jeg virkelig på om det var noe galt med meg så lei meg og redd som jeg var. Syns rett og slett det var tungt å være gravid...

 

Vi må huske på at dette er en av de aller største omleggingene i livet vi noensinne kommer til å gjøre. Dette å få barn er en kjempestor forandring, og det ville vært merkelig om vi ikke skulle hatt noen reaksjoner på dette. Jeg tror vi skal være glad vi har hatt disse tanken i hodet litt, sånn at det ikke kommer helt uventet at det er et kjempeansvar...

 

Hmm, litt vanskelig å gi et tydelig og greit svar på dette kjenner jeg, men for min del gikk det litt over etterhvert... Nå er det snart tid for ultralyd, jeg kjenner liv, og hormonene virker som de har roet litt ned.. Ikke for det, det kan fortsatt være tunge dager, men det er mye bedre enn i begynnelsen...

 

Beklager at det ble litt surrete og langt.. Lykke til, og ta dagene som de kommer, prøv å slapp av. Gjør noe du har lyst til... Prøv å tenke på noe annet enn graviditet...(dette er jo nesten umulig )

 

Klem herfra, det er bare på TV at alt er idyll, som min herlige forlover sa det så fint

[nordlyset med 1suprise + spire]

Tusen takk for flott svar på inlegget. Jeg setter så pris på det alle dere har skrevet.