Dødsangst!!

[Anonym bruker]

Jeg har plutselig blitt så veldig redd for å dø!! Og jeg er ganske sikker på at denne angsten ikke er normal redsel... Jeg får nesten panikkanfall ved tanken på å dø fra barna mine, og jeg tenker på det oftere og oftere. Da tenker jeg f.eks at minsten ikke vil huske mamma'n sin en gang!! Og hva skjer med største? Jeg er ikke sammen med pappa'n hennes. Hvor kommer hun til å havne?

Jeg skal til legen om en uke å få sjekket meg. Det er en del ting som bekymrer meg. (helsemessig) Jeg har utsatt dette legebesøket i lang tid for jeg er så sikker på at jeg kommer til å få beskjed om at det er noe galt og at jeg kommer til å dø

 

Er det noen andre som har hatt det på samme måte?

Eller har noen tips og komme med?

Føler at denne angsten spiser meg opp snart.

 

Jeg håper dere har forståelse for at jeg velger å være anonym på dette innlegget, og at dere anonym-hatere driter i å skrive useriøse svar.

 

[Anonym bruker]

Jeg har ett tips.

 

EFT.

 

Sjekk ut emofree.com, der er en gratisnedlastning du kan gjøre.

Dette fungerer virkelig!! Det finnes endel eft terapeuter rundt omkring i landet nå også. Den dødsangsten din hadde nok blitt fjernet på noen få minutter. Mye forskning er gjort på dette også og mange leger som har begynt å benytte seg av dette i stor utstrekning, ikke i Norge da, ennå..

[Anonym bruker]

Det har jeg aldri hørt om, men tusen takk for tipset;)

Skal laste det ned.

 

HI

[Gjest]

Jeg vet ikke om det hjelper, men jeg kan fortelle hvordan jeg har opplevd dette etter at jeg ble mor:

 

For det første har jeg blitt mye reddere for å fly, kræsje med bilen eller liknende situasjoner som kan koste meg livet. Jeg tenker på ting som egentlig burde vært ordnet opp i, i tilfelle jeg faktisk skulle dø - gjeld, forhold til familiemedlemmer o.l... dette er tanker jeg aldri har hatt før, og i begynnelsen var de bortimot lammende i styrke. Jeg kunne føle jeg bunnløst fortvilet ved tanken på å dø fra ungen min.

 

I tillegg har bestefaren min blitt ordentlig gammel i løpet av dette året, og jeg ser at det går mot slutten. Det gjør meg så uendelig trist, selv om vi ikke har et kjempenært forhold, så er han sånn en god og åndsfrisk gammel mann at han hadde fortjent å leve evig. Tanken på å miste ham fikk meg til å bli i overkant bevisst den knallharde realiteten som ligger i "slekt skal følge slekters gang" - datteren min kommer aldri i havet til å huske at han noengang har holdt henne, og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe, hva som helst, for å endre dette.

 

Nå, en tid senere, har jeg avfunnet meg med at det bare er slik det er. Jeg kommer til å miste bestefaren min, og det er trist, men jeg prøver å få så mye tid med ham som mulig - og han med oldebarnet sitt, slik at han skal rekke å bli kjent med henne. Jeg har vedkjent meg det faktum at det er en mulighet for at jeg ikke får se datteren min vokse opp, selv om den i skrivende stund og statistisk sett er mikroskopisk. Jeg prøver å tenke rasjonelt rundt dette, for helt seriøst, en stund trodde jeg også at jeg holdt på å utvikle dødsangst.

 

For meg var nok dette et natulrlig utslag av å føde mitt første barn, det er mange som har det på liknende vis. Jeg forstår du har eldre barn, så dette er kanskje ikke tilfelle for deg. Jeg vil likevel råde deg til å forsøke å rasjonalisere frykten din, se nøkternt og realistisk på det. HVis du ikke greier dette selv, må du skaffe deg hjelp. Jeg kan knapt tenke meg noe mer paralyserende enn å frykte noe som er uungåelig på et eller annet tidspunkt....

 

Jeg sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til.

[Anonym bruker]

Takk for svar Tribal.

Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver.

Jeg hadde nok litt de samme tankene etter jeg fikk førstemann, men ikke på langt nær så ille som nå. Det har nok blitt så ille nå fordi jeg faktisk føler meg syk. Jeg har så på følelsen at det er noe alvorlig galt.

 

Det er godt å høre at du kom deg ut av det. Skal nok klare det jeg også

 

Var inne å laste ned det EFT-greiene hun over foreslo, og det skal prøves.

Utrolig interessant!!!

 

Takk for klem og lykkeønskninger. Det varmer;)

[Den drygaste]

velkommen i klubben, det du gjør lurest i er å bestille en time til fastlegen. han/hun vet hva du skal gjøre

 

lykke til

[Meesah og HattiFnattene♡]

Hei.

Jeg har slitt med dødsangst i mange år, og det har blitt verre etter jeg fikk barn, så nå går jeg til psykolog en gang i uka. Det viktige er at du finne noe som hjelper for DEG. Jeg har ganske mange issues, så jeg trengeer psykoterapi, men du kan ha god nytteav andre ting.

Håper du kommer deg opp og ut av det snart, for det er forferdelig vondt.