Gjest Skrevet 11. november 2007 #1 Skrevet 11. november 2007 Jeg får stadig høre at jeg er så heldig fordi jeg hadde en så enkel fødsel... føler meg nesten litt snytt for kvinneopplevelsen av det andre oppfatter som hard fødsel, men jeg kan jo ikke fortelle hvem som helst hvordan fødselen var for meg. ja, alt gikk bra. jeg gikk med rier med 4 min mellomrom i ca 20 timer, alt var helt greit og det var ikke så forferdelig vondt. Men siste timen var helt jævlig. jeg åpnet meg fra 4 til 10 cm på 25 minutter og hadde ekstremt sterke rier (det viste ctg'en også !) uten mellomrom. Pga tidligere erfaringer med seksuelle overgrep, fysisk og psykisk vold over lang tid, fikk jeg panikk under fødselen. jeg var livredd, følte jeg mistet kontroll over min egen kropp, hyperventilerte, klarte ikke å puste, gråt, var helt fortvilet. alle følelsene fra den tiden jeg ble misbrukt kom tilbake, og det var ren fysisk tortur den siste timen/halvtimen. greit, jeg hadde en fysisk enkel fødsel. jeg åpnet meg superraskt, fikk så vidt kommet innenfor dørene før hun ble født, presset på 2 pressrier og så var hun ute. Men den psykiske opplevelsen jeg hadde på slutten der var helt jævlig. "Det varte jo bare en halvtimes tid" kan man si, men den halvtimen stakk dypt altså... Men dette kan jeg jo ikke fortelle om. Kan jo ikke fortelle om mine psykiske reaksjoner pga misbruk til gud og enhver mann, og må derfor godta det folk sier om at jeg hadde en superenkel fødsel Selvfølgelig kan ikke de noe for det, de vet jo ikke hva som skjedde, men jeg er så uenig i det de sier... JEG syns at min fødsel var hard. En annen person med annen bakgrunn kunne opplevd min fødsel som superenkel. På samme måte som en langvarig og komplisert fødsel kan oppleves som traumatiserende for en, og ikke så gale for andre. Selve fødselsopplevelsen er utrolig forskjellig fra person til person, og jeg tror ikke man kan si hva som er vanskelig eller ikke. det kommer helt an på den fødende kvinnes opplevelse av situasjonen. Håper helsepersonell kan ta min begynnende fødselsangst alvorlig dersom jeg skulle få flere barn. at jeg slipper å måtte bli ledd av, jeg som hadde en "drømmefødsel".
<3 + <3 + ? Skrevet 11. november 2007 #2 Skrevet 11. november 2007 Der satte du jammen fingeren på noe jeg har tenkt på lenge! Jeg hadde også en "kjempefin" fødsel. 4 timer fra vannet gikk til gutten var ute (hadde litt diffuse rier et par timer før, men ikke noe nevneverdig). Høres sikkert herlig ut for mange, men de 4 timene var intense da, særlig fordi alt av helsepersonell hadde så innmari god tid, jeg var jo førstegangs må vite... Ble litt sånn: "Nå er det veeeldig vondt altså" ------ "Ja, det er vanlig det, men det blir nok verre for dette tar tid blablabla.....jeg kan sjekke åpningen hvis du vil, oi 9cm? og vi er ikke på ei fødestue enda" Selve pressinga og det gikk greit da, men den store gleden ikke kom med en gang han var født. Jeg ble egentlig mest overraska. Var sinnsykt skuffa over meg selv da, dette som jeg hadde gleda meg sånn på. Når jeg har bearbeidet dette i ettertid skjønner jeg at dette kom av at jeg ikke riktig skjønte at babyen skule komme nå fordi jeg var helt vekk i en verden av smerte. Det hele kom litt "bums" på meg kan du si. Egentlig var det jo en grei fødsel, men det er så irriterende når folk kommer med kommentarer av typen "Du slapp jo billig unna du da" "Du vet jo nesten ikke hva det er å føde du". JO, jeg vet hva det å føde!! i aller høyeste grad. Alle som har født vet hva det hva det vil si å føde, det er ikke lett for noen. Ikka ødelegg opplevelsen i en fødsel, med nedverdingende kommentarer. Dette var jo det største i verden for oss alle.
Gjest Skrevet 12. november 2007 #3 Skrevet 12. november 2007 bra det er flere av oss... skjønner hvordan du har det!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå