Gå til innhold

Fin fødselshistorie :)


Tony Soprano

Anbefalte innlegg

Slik gikk det til da vesle Jenny Elise kom til verden.

 

Torsdag 1.11.07. var i grunn som alle andre dager. Jeg har hatt ett veldig lett svangerskap fysisk sett (tror jeg...). Vært endel kvalm, men ellers ikke noe spesielt. Ingen kynnere, ikke spesielt stor var jeg, ingen bekkenløsning. Ingenting egentlig.

Hadde besøk av en venninne den ettermiddagen og kosa meg. En gang i løpet av dagen forsøkte jeg og samboeren min å ha sex, men da han kom inni meg, gjorde det bittelitt vondt, litt ubehagelig, så vi slutta. Tenkte ikke noe mer over det.

Så på kvelden småkranglet vi litt, og samboeren min fikk det plutselig for seg at han skulle sette sammen barnesenga og stellebordet vi har hatt stående en stund. Vet ikke hvorfor han fant på det akkurat da men... Vi tenker i ettertid at det kanskje var han som fikk dette såkalte "reirbyggerinstinktet"... hehe

Vel, iallefall, da vi la oss i 23:30-24 tiden tisset jeg på meg da jeg la meg i sengen. Ikke så mye, men har ikke skjedd før, så vi lo ganske godt begge to. Den ene litt mer flau enn den andre riktignok men... :)

Og så fikk jeg et par småkramper i magen og korsryggen. Syntes det var rart men. Krampene fortsatte, men varierte endel i styrke og intensitet. Det var først og fremst i ryggen jeg fikk vondt. Tenkte liksom ikke på at det kunne være rier -var jo ennå minst 5 uker til termin! Og dessuten satt jo som sagt krampene i ryggen og ikke i magen...

Men da krampene ikke gav seg, overtalte samboeren min meg til å ringe fødeavd på Ullevål for å spørre. Vi lurte litt på om jeg kanskje ikke hadde tissa på meg -at det kunne vært vanne som hadde gått. Jordmoren jeg fikk snakke med var utrolig hyggelig og rolig. Hun lurte også på om det ikke kunne være vannet som hadde gått, og ba meg følge med på om det kom mer, og evt ta kontakt igjen.

Det kom ikke mer vann, men krampene fortsatte å komme. Fulgte jordmors råd og forsøkte å sove litt, men det var umulig. Krampene var blitt så vonde. Vi begynte å ta tiden mellom dem. Varierte en god del. Ringte føden igjen kl 2:30 og da fikk jeg et par rier mens jordmor hørte på, og de var ganske vonde. Hun ba oss komme ned så de kunne undersøke meg. Skal si det ble fart på min sovende samboer da! :)

Det var bare flaks at jeg rasket med meg kameraet på vei ut. Bare sånn i tilfellet, tenkte jeg... Uten at jeg egentlig var særlig overbevist om at det faktisk var fødselen som var i gang.

Da vi kom til Ullevål og jordmora undersøkte meg sa hun plutselig at jeg hadde 6-7 cm åpning. Dere blir foreldre i natt, sa hun med et smil!

Samboeren min fikk masse tårer i øynene og smilte stort. Jeg var bare kjempeforvirra og plutselig livredd! Gla og, selvfølgelig men... Jeg er ikke klar! Jeg har jo minst 5 uker igjen, begynte jeg å si...Men det hjalp ikke mye! Fikk klyx og fikk tømt meg, innimellom flere korte, men skikkelig intense rier. Hadde såååå vondt i ryggen. Jeg hadde liksom alltid innbilt meg at når man hadde rier fikk man vondt i MAGEN. Men jeg hadde nesten bare vondt i ryggen. Var skikkelig jævelig. Trodde virkelig ryggen skulle spjære eller brekke... Så fikk jeg endelig komme inn på fødestua. Og akkurat da jeg skulle til å klatre opp i senga, begynte pressriene. Måtte få hjelp til å velte meg opp i den. Samboeren min måtte midt i det hele ut og flytte bilen, men han kom tilbake etter noen få pressrier. Jordmor sto på den ene siden av senge og samboeren min på den andre, og fikk beskjed om å sette føttene mine på hoftene deres og presse alt jeg hadde. Var fryktelig vondt og vanskelig. Men det gjorde så inn i helvetes vondt at jeg bare ville få det overstått. Og innså da at det bare var å gjøre som jeg fikk beskjed om.

Etter 20 min, var hun endelig ute. Uten en eneste rift! Rakk heller ikke noe smertelindring. Rakk ikke lystgass engang... Etterbyrden kjente jeg nesten ikke at kom ut engang.

Tok litt tid før jeg fikk holde henne da. Syntes de brukte evigheter på å tørke av henne eller hva de nå holdt på der nede mellom beina mine, og samboer fikk klippe over navlestrengen. Fikk masse skryt av jordmor og barnepleier som var med på fødselen. De sa de skulle hatt flere fødsler som denne. At jeg var som skapt for å føde! :)

Men var veldig godt da jeg endelig fikk holde henne og vite at alt var over! Er nå verdens lykkeligste jente, med verdens fineste familie! :)

Dette kan jeg godt gjøre igjen! hehe

Hele fødselen, fra først merkbare ri, til gullet var ute, tok litt under 5 timer. Absolutt overlevelig. Var sprek som bare det dagen etter.

 

Dette var min historie da. Veldig fornøyd med den!

Lykke til med fødslene deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Gratulerer så masse :o))))

 

Ønsker dere sååå masse lykke til med lille Jenny Elise (nydelig navn :o)), og familietilværelsen.

 

Sees på Småtroll da på DiB :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...