Lektor Doppler med tillegg Skrevet 11. november 2007 #4 Skrevet 11. november 2007 Vil ikke sammenligne. Elsker dem på hver sin måte. Vil ikke være uten noen av dem.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2007 #5 Skrevet 11. november 2007 Nei, på en annen måte. Barnet er betingelsesløst elsket, og det vil aldri endre seg, uansett omstendigheter.
Gjest Skrevet 11. november 2007 #7 Skrevet 11. november 2007 Om jeg, gud forby, skulle havne i en situasjon der jeg måtte velge mellom å berge livet til sambo eller datteren min, ville jeg berget jentungen. Jeg vet at sambo ville gjort det samme. Det må vel bety at vi elsker datteren vår mer enn vi elsker hverandre - og at vi begge setter henne høyere enn oss selv. Samtidig vil jeg ikke si at det er en sterkere form for kjærlighet, bare annerledes - jeg har båret datteren min i ni mnd og matet henne fra min egen kropp nesten like lenge. Det sier seg selv at det blir et annet bånd til henne, enn til sambo, som tross alt er et voksent og selvstendig individ.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2007 #8 Skrevet 11. november 2007 Før mannen min fikk en dødelig diagnose, ville jeg svart ja på spørsmålet. Nå tenker jeg annerledes. Jeg vil ikke være foruten hverken mann eller barn. Håper alle har husket farsdagen i dag, og at dere er snille med mennene deres!
Gjest Skrevet 11. november 2007 #9 Skrevet 11. november 2007 Nei. Jeg elsker heller ikke mannen min høyere en datteren min.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 11. november 2007 #10 Skrevet 11. november 2007 haha... selvsakt.. hehe
Gjest Skrevet 12. november 2007 #12 Skrevet 12. november 2007 Ja. Menn kan byttes ut, det gjøres hele tida. Barna kan ikke.
Mage Mi Sa Jo Skrevet 12. november 2007 #13 Skrevet 12. november 2007 kan ikke sammenlignes, jeg elsker de forskjellig, hadde heller ikke hatt barnamine om det ikke hadde vært for at jeg elsker mannen min. akkurat nå kunne jeg ikke tenkt meg et liv uten noen av dem.
Gjest Skrevet 12. november 2007 #15 Skrevet 12. november 2007 Elsker dem på forskjellig måte i hvertfall....og jeg setter nok barna forran ham på mange vis...på lik linje som jeg setter dem forran meg selv. Vil også tro at en mor kan tilgi sine barn det mest utrolige, men ikke sin partner..
KariMari Skrevet 12. november 2007 #16 Skrevet 12. november 2007 Elsker barna mine uavhenging av hva de måtte finne på å gjøre mot meg!! Det ville jeg ikke gjort med mannen min.... Har for øvrig en annen type kjærlighet til mannen min enn barna mine. Og en helt annen kjærlighet til foreldre, søsken og venner;-) Godt der er rom for alle mulige følelser;-))
Anonym bruker Skrevet 13. november 2007 #19 Skrevet 13. november 2007 vet ikke... elsker dem begge på forskjellige måter.. men kansje ja?.. nei vet ikke jeg..
Anonym bruker Skrevet 13. november 2007 #20 Skrevet 13. november 2007 På forskjellige måter. Har vært veldig klar på det faktum at dersom jeg skulle måtte velge å redde livet til en av dem ville jeg reddet ham, ikke vesle, iallefall foreløpig. Rett og slett fordi han er den store kjærligheten og sammen kan vi lage flere barn.
Anonym bruker Skrevet 13. november 2007 #22 Skrevet 13. november 2007 Ja, helt klart, jeg elsker ikke mannen min engang...
Anonym bruker Skrevet 13. november 2007 #23 Skrevet 13. november 2007 Synes det er ganske dumt spørsmål... Det er mange måter å elske på, jeg elsker barne mitt like mye som jeg gjør med mannen min, med mannen min er det en annen kjærlighet enn det jeg har til barnet mitt.. Til barnet har jeg noe som heter morskjærlighet, :)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå