Hva er en hard og töff födsel?

[♥tre små hjerter♥]

Jeg fõdte en jente for snart 6 månder sida og har tenkt en del på födselen i ettertid.Husker at jordmoren jeg hadde sa at jeg hadde en helt grei og normal fõdsel til å være en fõrstegangsfödene.Jenta mi ble tatt med vakuum etter at jeg hadde pressa i nesten to timer og jeg revna det jeg kunne revne og ble sydd i to timer etter fõdselen.Jeg mista mye blod,og fikk 3 poser med blodoverfôring dagen etter fõdselen.Synes jo dette er ganske hard kost jeg,hehe og häper dermed at jeg ALDRI får oppleve en hard fõdsel,det må være ILLE!

[Forandringfryder ♂♂♂]

Jeg tenker at det er DIN opplevelse av fødselen som sier om den var hard eller ikke. Selv synes jeg begge mine fødsler var harde selv om jeg hverken revnet mye eller mistet mye blod.

[Ny sneip i juni 2009!]

etter min lekmannsvurdering, så vil nå jeg påstå at du har opplevd en HARD fødsel!

[LadyLuck &]

om en fødsel er hard eller ikke kommer vel ann på øye som ser,evt kroppen som føler.

 

Syns min var hard jeg, men alle andre sier den var lett (5timer fra jeg "vandra" inn døra på sykehuset,til bibbi var ute, revna en del,sydde i to timer etterpå)

 

Håper på en lett denne gangen, men har da også bestemt meg på forhånd å få smertelindring

[♥tre små hjerter♥]

Ja det er vel kanskje hvordan man selv opplever fõdselen.Men når en fagperson sa at fõdselen min var normal og grei,ja da tenker jeg at da var den vel det,og at jeg bare oppfatta det annerledes.Men med tanke på hvordan jeg opplevde en normal fõdsel håper jeg at jeg ALDRI i verden får oppleve det jordmõdre kaller harde födsler,får da tror jeg at jeg stryker med.Hehe

[Gjest]

Jeg tror vi fødende og leger/jm har litt forskjellig syn på det der

 

Jeg synes jeg hadd en veldig enkel og grei (men selvfølgelig vooond) fødsel, men er mange som reagerer og synes jeg må ha hatt en hard fødsel når jeg forteller om den. Jeg vil si at en hard fødsel er når det blir fare for barnet eller mors liv, når man må ta hasteks etter mange mange timer med rier o.l. Men jeg syns også det høres ut som om du hadde en litt tøff fødsel ja

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Jeg hadde en "hard" fødsel - hadde 12 timer pressrier, 1 time og 20 min utdrivningsfase, vakum ble hentet, men jeg presset ungen ut uten noe hjelp av verken rier eller vakum på slutten. Mistet 2,5 liter blod (over halvparten av alt blodet i hele kroppen!), mistet bevisstheten, hastet ned til operasjon bevisstløs, måtte operere ut morkaken, fikk blodoverføring. Lå på intensiven til observasjon i 2 døgn, lå på barselavd i hele 9 dager!!!

 

Greide ikke amming/melken forsvant med alle graviditets/ammehormoner i blodet. Det nye blodet jeg fikk hadde jo ikke disse hormonene i seg - det bygger vi jo opp under svangerskapet. Var sykmeldt de 4 første ukene pga at jeg ikke greide å stå på bena/ta meg av et lite barn. Sambo overtok da min permisjon. Fikk barseldepresjon.

 

Jordmor sa det var en tøff og hard fødsel, fikk 3 oppfølgingssamtaler etterpå, sambo også - stakkars han stod igjen alene han med baby og trodde jeg kom til å dø - var jo nesten på nippet også, men det gikk bra, med jenta mi gikk det kjempefint, ingenting i veien med henne. Jeg også revnet det som var, til og med urinrøret sprakk!

 

Nei, huff - synes selv det var for jævlig (det lille jeg husker!) og allikevel ønsker jeg meg et barn til... tro det eller ei, det er nå 1 år og 9 mnd siden fødselen og jeg velger å glemme det vanskelige og bare tenke på de fine minnene (selv om jeg ikke har noen fine minner fra fødselen, så har jeg minner frem til og med fødselen og tiden hjemme noen uker etterpå...)

 

Var førstegangsfødende jeg også - og ingenting å sammenligne med, så jeg trodde det var normalt, inntil jeg har hørt og lest alle andres fødselshistorier - da skjønte jeg at det var ganske så uvanlig... Håper det blir bedre neste gang, hvis vi velger å få en til da, hehe =)

 

[Mamman til AM&JS]

For meg er en hard fødsel når man ligger i fødsel i 2 dager..da mener jeg med rier i to dager med 5 min mellomrom...i løpet av denne tiden prøver man alt man får beskjed om..og mottar alle smertestillende man kan...fra epidural, badekar..akupunktur, lystgass, saltvannspapler etc..

Man har opptil 8 stk personale, fra jordmor, barnepleiere, leger etc inne på rommet, barnepleier ligger oppå magen din under veene for å få barnet lengere ned i bekkenet..

Man presser i 2 1/2 time før barnet er ute..

 

Dette mener jeg er en hard fødsel..og fikk beskjed om at hvis dette hadde skjedd i "gamledager" så hadde jeg dødd i barselseng...

[elinmamma]

Jeg har omtrent samme historie som deg minus blodoverføringen på min første fødsel. Jeg visste jo ikke hva som var normal fødsel, så jeg regnet forsåvidt med at jaja, sånn var det.

Da jeg kom til legen 6 uker senere for kontroll, ble hun sittende over papirene mine fra sykehuset og sa: Oj, du har visst hatt litt av en runde. Trodde det skulle være sånn, sa jeg. Nei, dette var i overkant sa legen. Må tilføye at hun var tobarnsmor på det tidspkt selv...

 

Kan forsåvidt trøste deg med at jeg hadde en fantastisk andre fødsel. Nesten så jeg kunne tenke meg en til for å få lov til å føde igjen!

[LizzyG]

Jeg hadde rier i 22 timer, lå pressa i 3 timer og etter 2 mislykka vakumforsøk ble hun tatt ut med tang. Revna ikke, men ble klipt. Sydde vel ca 8 sting tror jeg. Vet ikke om fødselen min var hard selv om det ikke er mange som må ha tang.

[♥tre små hjerter♥]

Jaja,etter og ha lest ett par av innlegga her forstår jeg jo at det ikke var så ille med min fõdsel.Men synes jo kanskje at jordmora mi kunne sagt at jeg hadde en tôff fõdsel.For det er jo ikke vanlig at man trenger blodoverfõring for eks etter man har födt.Jaja,får håpe på bedre opplevelse neste gang;)

[LizzyG]

Du hadde en tøff fødsel i mine øyne hvertfall.

[Pocoyoツ]

Jeg hadde en "hard" fødsel, som varte i 4 døgn, og ente med haste ks.

Var førstegangsfødende, og hadde egentlig ingen formening om hvordan det ville være. Lege og jordmor fulgte meg veldig opp mens jeg lå på barsel, og de fortalte at jeg hadde hatt en hard fødsel. Jeg var på flere oppfølgingssamtaler iløpet av det første året etter fødsel.

[litakine og Theodor]

Jeg hadde rier i 30 timer, og endte opp med å miste riene mens jeg lå å presset, legen måtte ta ungen ut med fundustrykk, som er noe av det verste jeg har vært med på. Ungen fløy ut i en helvetes fart, og revnet meg i alle retninger, mistet 1,5 liter blod, morkaken måtte tas ut manuelt og jeg ble rushet ned på operasjonsbordet hvor de lappet meg sammen i full narkose og hadde blodoverføring. Når jeg senere lå på intensiven fikk jeg eklampsi (altså, svangerskapsforgiftning med kramper) og jeg måtte ligge på konstant overvåkning i 2 døgn med masse slanger koblet til meg. I etterkant har jeg vært på ny operasjon fordi alle stingene mine gikk opp (levde i et fullstending smertehelvete de dagene før jeg kom meg til legen), klarte ikke å ta meg av lille ungen min den første måneden. Gynekologen på sykehuset sa det at mitt tilfelle var ett av de topp ti verste tilfellene han hadde sett, og at jeg hadde dødd hvis jeg hadde født i "gamle" dager, på grunn av svangerskapsforgiftningen var jeg også alvorlig syk i 2 dager etter fødselen, fikk ikke en gang holde babyen min når jeg var alene, og jeg fikk ikke amme. Heldigvis har ammingen gått kjempe bra etter at jeg fikk lov til å begynne.

 

Definitivt en hard fødsel, og alle på føde, barsel og gynekologisk forsikret meg om at jeg fikk keisersnitt neste gang

[grå :)]

Jeg hadde en hard fødsel. Holdt på med rier i over en uke med første. Åpning ganske lenge også.

Når de tok vannet så holdt vi på i 7 timer før hjertelyden ble svakere og svakere og fikk ikke full åpning før de begytne å klargjøre for hastesnitt. da for vi ned på operasjon, legen halte og dro med vakum og tang og ungen satt bom fast. endte opp med krisesnitt og 14 dager på nyfødtintensiv med fare for hjerneskader. Får aldri lov å føde normalt.

 

Hadde en traumatisk ettertid med nr to, men det var ikke det som var temaet.

 

Jeg vil si at de fleste fødsler nok er ganske harde, men tror nok jeg ville stolt på jordmora når hun sier det var en normal fødsel. at det var tøft uansett tviler jeg ikke på.

[Audacious Angel]

Jeg fikk beskjed om at jeg hadde en tøff fødsel første gangen. Jeg visste jo ikke om noe annet så jeg trodde alt var ganske normalt.

 

Lå med pressrier i 5 timer (jeg lå og trykket i 5 timer), og først da fosterlyden begynte å synke satte de drypp. Det fikk fart på fødselen, men pressriene var svake. Da hun endelig kom ut (revnet heldigvis ingen ting) var alt bra helt til det var veldig på tide at morkaka skulle ut. Den ble røsket ut etter 1 time og jeg mistet 1,5 nesten 2 liter blod. Snuppa ble gitt til en forvirret far og de fikk inn alle mulige spesialister. Det ble utført hinne uthenting manuelt uten narkose og foran barnefar. (Han trodde jeg skulle dø da alt blodet kom)

 

Jeg fikk spørsmål om jeg ville ha blodoverføring og sa nei om det ikke var ytterst nødvendig (noe det selvfølgelig er når man har mistet så mye blod) De sa greit og fulgte med på hb i de neste 5 dagene, da fikk jeg nok og dro hjem. Jeg dro hjem med en hb på 6,3 og et jernlager på 0. Jeg følte selv at jeg sjanglet i 3 mnd etter.

 

Alle fødsler er tøffe, men noen er ekstra tøffe. Kroppen går igjen noe veldig voldsomt og bruker mye krefter.

 

Denne gangen gikk det "lett" 2 timer tok det fra første skikkelige rietak til han var ute.

 

Jeg må bare si at jeg tar av meg hatten for alle dere som revner totalt og likevel velger vaginal fødsel neste gang dere er tøffe damer!!

 

[ALIICE]

Priser gud for at jeg hadde planlagt ks, når jeg leser disse historiene. Helt utrolig at det skjer i 2007!

[Gjest]

Jeg får stadig høre at jeg er så heldig fordi jeg hadde en så enkel fødsel... føler meg nesten litt snytt for kvinneopplevelsen av det andre oppfatter som hard fødsel, men jeg kan jo ikke fortelle hvem som helst hvordan fødselen var for meg.

ja, alt gikk bra. jeg gikk med rier med 4 min mellomrom i ca 20 timer, alt var helt greit og det var ikke så forferdelig vondt.

Men siste timen var helt jævlig. jeg åpnet meg fra 4 til 10 cm på 25 minutter og hadde ekstremt sterke rier (det viste ctg'en også !) uten mellomrom.

Pga tidligere erfaringer med seksuelle overgrep, fysisk og psykisk vold over lang tid, fikk jeg panikk under fødselen. jeg var livredd, følte jeg mistet kontroll over min egen kropp, hyperventilerte, klarte ikke å puste, gråt, var helt fortvilet. alle følelsene fra den tiden jeg ble misbrukt kom tilbake, og det var ren fysisk tortur den siste timen/halvtimen.

 

greit, jeg hadde en fysisk enkel fødsel. jeg åpnet meg superraskt, fikk så vidt kommet innenfor dørene før hun ble født, presset på 2 pressrier og så var hun ute.

Men den psykiske opplevelsen jeg hadde på slutten der var helt jævlig. "Det varte jo bare en halvtimes tid" kan man si, men den halvtimen stakk dypt altså...

Men dette kan jeg jo ikke fortelle om. Kan jo ikke fortelle om mine psykiske reaksjoner pga misbruk til gud og enhver mann, og må derfor godta det folk sier om at jeg hadde en superenkel fødsel

Selvfølgelig kan ikke de noe for det, de vet jo ikke hva som skjedde, men jeg er så uenig i det de sier...

JEG syns at min fødsel var hard. En annen person med annen bakgrunn kunne opplevd min fødsel som superenkel. På samme måte som en langvarig og komplisert fødsel kan oppleves som traumatiserende for en, og ikke så gale for andre.

 

Selve fødselsopplevelsen er utrolig forskjellig fra person til person, og jeg tror ikke man kan si hva som er vanskelig eller ikke. det kommer helt an på den fødende kvinnes opplevelse av situasjonen.

 

Håper helsepersonell kan ta min begynnende fødselsangst alvorlig dersom jeg skulle få flere barn. at jeg slipper å måtte bli ledd av, jeg som hadde en "drømmefødsel".

[Sololight]

Jeg tror at dette går litt på tolkning av ord....også jordmødre kan ordlegge seg litt enkelt eller feil. Kanskje fødselen din var helt normal frem til selve forløsningen, men at det tross alt gikk bra, og at hun derfor kaller den grei og normal?

 

Jeg fikk beskjed om at min andre fødsel var tøff, selv om den kun varte i 5 timer. Jeg presset ut lillegutt med egen vilje og tang etter to timer med full åpning, revnet ikke, og var i fin form etterpå. Men det var like før vi mistet gullet, han var veldig medtatt og hadde ikke hjertelyd den siste tiden før han endelig fant veien ut. Var livløs da han kom til verden og ble kuttet av navlestrengen og bært ut i hui og hast til gjenopplivning.. Fødselen var dramatisk for de som jobbet med den har jeg forstått i ettertid, og jordmor besøkte meg flere ganger på barsel i tiden etterpå. Gullet lå forøvrig på barneintensivavd de første døgnene pga startvanskene, fikk en ytre hodeskade, gulsott etterpå og ammingen kom ikke i gang, så vi lå på sykehuset i 8 døgn.

 

For meg var ikke selve fødselen tøff, men mer det som kom etterpå, og ikke minst det psykiske aspektet ved at jeg holdt på å miste barnet.

 

Det jeg i mitt hode anser som en tøff fødsel er når man blir liggende i flere døgn med rier og er totalt utslitt, og det til slutt ender med hastekeisersnitt... Har noen venninner som har opplevd det, og det unner jeg ingen!

 

Så....fødsel er nok vanskelig å vurdere objektivt:-)