arbeidsuhellet14.juli Skrevet 11. november 2007 #1 Skrevet 11. november 2007 De ble jeg. Før var jeg ung og udødelig følte jeg. Men nå er jeg mye mer betenkt i forhold til å ta fly, båt, bil ol. Og gir ALLTID beskjed hvor jeg skal, hvilke nr jeg kan treffes på og når jeg er tilbake.
LegallyBlond Skrevet 11. november 2007 #2 Skrevet 11. november 2007 Ja, sånn har jeg det og. Er også blitt mye mer redd for å bli alvorlig syk o.l Tror det er helt normalt, så lenge følelsene ikke tar helt overhånd og setter for store begrensninger i livet.
Prinsessa&pøbelr@kkeren Skrevet 11. november 2007 #3 Skrevet 11. november 2007 Huff ja, var slik etter første, nå etter andre ungen har jeg blitt enda reddere...
Du og jeg og vi fire Skrevet 11. november 2007 #4 Skrevet 11. november 2007 Tja, kanskje ikke redd, men tatt en del grep i fall noe skulle skje. Hatt en alvorlig prat med mannen om hvordan vi ønsker ting for ungene våre dersom noe skulle skje oss. Sørget for å ha ordentlig forsikring på oss, osv osv. Jeg er også blitt litt mer betenkt i forhold til båt og fly, men tror egentlig det ikke har noe med ungene å gjøre. Mer en konsekvens av å bli eldre:)
ZamZam Skrevet 11. november 2007 #5 Skrevet 11. november 2007 Nja, jeg har blitt flinkere til å tenke over konsekvenser av ting før jeg gjør dem. Kjører kanskje litt roligere, er veldig klar over at livet er dyrbart og at jeg er heldig som har to flotte barn...
Meg og mini med ny spire :) Skrevet 11. november 2007 #6 Skrevet 11. november 2007 ja, så absolutt.. før tenkte jeg ikke spes over det.. skjer det så skjer det liksom.. nå tenker jeg veldig på gutten min, hvordan han får det uten meg, og at jeg ikke evt får se han vokse opp. men går ikke akkurat rundt og er redd for å dø hver dag, men tanken slår meg iblandt.
Renate77 ♥med gutt og jente♥ Skrevet 11. november 2007 #8 Skrevet 11. november 2007 Hehe... samme her! Er blitt skikkelig pyse, jeg!
Tvilling-77 med gullguttene Skrevet 11. november 2007 #9 Skrevet 11. november 2007 Ja det er klart! Før var jeg bekymringsløs på det området, det er jeg langt ifra nå som jeg har blitt mamma. Han trenger begge foreldrene sine, og vi har fått enda mer å leve for. Bl.a ville jeg ikke satt meg inn i et småfly eller helikopter sammen med samboeren min (faren til barnet).....
Gjest Skrevet 11. november 2007 #10 Skrevet 11. november 2007 Jeg har blitt pingle og hypokonder haha
Tomine is my star Skrevet 11. november 2007 #11 Skrevet 11. november 2007 Ja...er mer påpasselig nå.. I begynnelsen var jeg kanskje litt `overdramatisk`...nesten så jeg syns det gikk fort når jeg kjørte i 70.... )
Pysa Skrevet 11. november 2007 #12 Skrevet 11. november 2007 Se på nicket mitt. Ingen som kalte meg det før jeg fikk barn. Ingen som har kalt meg det etter heller, men det er jo sånn det blir. Ungene mine trenger meg.
lettereforvirra Skrevet 11. november 2007 #14 Skrevet 11. november 2007 Redd for å stå på ski i trekket og skrekkfilmer. Klarer ingen av delene lenger..
boble <3 Skrevet 11. november 2007 #15 Skrevet 11. november 2007 Jepp! Er spesielt redd for å slå meg helseløs i trappa vår mens mannen er på jobb...Sånn at jeg blir liggende og ingen kan passe på lille jenta:( Fornuften sier jo at det ikke skjer, men hva hvis???
TBM28 er lykkelig 4barnsmamma Skrevet 11. november 2007 #16 Skrevet 11. november 2007 Tenker ikke spesielt over det, men jeg er enda mer redd for at det skal skje min mann og unger noe
♥tre små hjerter♥ Skrevet 11. november 2007 #17 Skrevet 11. november 2007 Ja det kan man trygt si at jeg har blitt,aldri vært glad i å fly,men etter jeg ble mamma har jeg vel det man kan kalle FLYSKREKK.Dessuten bekymrer jeg meg mye mer,og tenker mye mer på alt som kan gå galt her i livet.Men sånn er d vel,föler av og til at det står stempla bekymra i panna mi.
Leeloo76 Skrevet 11. november 2007 #18 Skrevet 11. november 2007 Faktisk ikke, rett og slett fordi jeg alltid har hatt dødsangst (utover det normale), og derfor alltid har vært ganske forsiktig av meg (ikke fobisk, bare på ting som faktisk kan være mer enn normalt farlig, ekstremsport er ikke helt min greie . Samtidig er jeg veldig avslappet med snuppa, hun får dette og skrubbe seg litt, hun klatrer og holder på, blitt et par kuler i panna etc, men når hun kommer opp i situasjoner som virkelig er farlige kjenner jeg det godt i magen. Var en stund redd jeg helt manglet det instinktet om å skjerme barna sine mot farlige situasjoner, men etter å ha vært på besøk hos venner som har to kjempebratte, usikrede trapper har jeg fått avkreftet det hvertfall, det slår bare inn litt senere. Jeg har på enkelte måter blitt tøffere enn før fødselen. Tør f.eks. fjerne edderkopper ol., kunne ikke falt meg inn før, andre småting som før var litt "skumle" er nå ingen stor sak (har man kommet seg gjennom en fødsel blir vel alt annet bagateller, jeg vet ikke...). Samtidig griner jeg av alt mulig på TV, gjorde aldri det før, så følelseslivet har nok fått seg en liten omveltning.
*smil* m/ snupp06 & gutt 07 Skrevet 11. november 2007 #19 Skrevet 11. november 2007 Jepp!! Og veldig og!! Er ikke så redd i bil, tog osv da, men redd for alle mulige sykdommer... Tror hver lille rare ting med kroppen er noe STORT og alvorlig.. Særlig redd for kreft.. Før var jeg aldri syk, og trodde heller ikke jeg var det. Ble skikkelig hypokonder i samme slengen som mamma ja....
Mammapudding Skrevet 11. november 2007 #20 Skrevet 11. november 2007 Jeg er blitt mer redd for å kjøre bil selv, er livredd for å komme ut for en ulykke med bare meg og babyen i bilen..
Gjest renate&nydelige christina Skrevet 11. november 2007 #21 Skrevet 11. november 2007 oh yeah. spesielt med fly..har alltid hatt litt flyskrekk, men etter jeg blir mor så tøt jeg ikke reise med fly! neste sommer må jeg til Spania fordi vi skal i bryllup...må vel gå på flykurs jeg da...eller proppe meg med valium:-(((((((
Mamma til Tuva:) Skrevet 11. november 2007 #22 Skrevet 11. november 2007 Jeg tenkte ikke noe spesielt over det før for en mnd siden. Da skulle datteren min og jeg fly hjem til familien min på ferie og jeg har ALDRI hatt flyskrekk. Da vi hadde lettet så vart det litt turbulens. Jeg holdt så godt fast den lille jenta mi og hjertet mitt gikk til 1000!! Jeg var LIVREDD! Også før da jeg var yngre så likte jeg fart og spenning,når blir jeg helt gal om samboeren min kjører for fort. Er så liv redd for mitt eg og datteren min sitt liv!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå