Tror jeg er deprimert jeg....

[ZamZam]

Jada, hva annet kunne man vente.

 

Tørr nesten ikke å si det høyt at jeg tror jeg er deprimert, men de fleste symptomene tyder på det.

Følre det som et skikkelig nederlag å måtte innrøme det for meg selv.

Tørr ikke å si noe til mannen min om det fordi jeg er redd for at han skal dømme meg (nei han kommer ikke til å gjøre det, men i mitt hode gjøre han det og bruker det mot meg senere)

Han har vel allerede sterke misstanker regner jeg med, men han kan ikke gjøre noe før jeg innrømmer det...

 

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre nå?

Jeg er ikke sikker på om jeg vil snakke med legen min om dette, siden legen min jobber sammen med mannen min og det er et veldig lite miljø..

Er jo aldri så lite paranoid i tillegg og regner med at ingen holder taushetsplikten, hvorpå alle kommer til å snakke om meg og mine problemmer og jeg vil ikke ha folk mer innvolvert i mitt privatliv enn jeg vil ha en tiger i hagen..

De har diskutert en annen pasient foran meg mens hun satt i venterommer og itillegg er journalen usikkret slik at alle som jobber der kan bla igjennom, noe de mest sannsynligvis gjør siden jeg har vært der en del ganger pga barna og ryggplager...

 

Kunne ha gått til en annen lege, men den eneste andre legen jeg vet om her er gift med en av legene som jobber med mannen min og itillegg har de datteren sin i klassen til sønnen min.. ( følg paranoid tanken for å forstå hvorfor jeg ikke vil dit.. )

 

Kan jeg gå direkte til psykologen?

Er det en mulig å bli "normal igjen" uten psykolog?

Da også uten å dele så mye av seg selv at det kan bli brukt mot meg ved en senere anledning?

( stoler ikke på taushetsplikt løfte i det hele tatt og iallefall ikke her, som sagt lite miljø.. og jeg er jo så viktig at alle må snakke om meg, neida, det er bare at det er morsomere å snakke om andre som driter på draget enn seg selv.)

 

Jeg tror det var det jeg ville si, spørre om for nå..

 

Takker for svar på disse litt merkelige spørsmålene...

 

 

[Pysa]

Vet ikke, jeg men sender over en trøsteskumnisse.

[ZamZam]

hmmmm trøsteskumnisse *snuse på* Er det gift i den tro????

*tar et tvielende tygg* mmmmmmmmmmmmmmm sikkert ikke farlig!

*lafser i meg med gledens lyst*

 

Tusen takk pysa...

 

 

[ana baroma]

For det første, det er ikke et nederlag at du har funnet ut dette! Kun når man har fått en selverkjennelse på det kan man gjøre noe med det, og det kan du nå. Gratulerer!!

 

For det andre, dette legekontoret burde fått et besøk av legetilsynet, eller hva det heter. Å ha journalene usikret er ikke lov, å la gud og hvermann bla gjennom dem er uansett svært alvorlig, og brudd på taushetsplikten er som alle vet enda et brudd som er svært alvorlig. Fylkeslegen kan være rette instans her.

 

Du kan kontakte en privatpraktiserende lege og betale alt selv, evt bytte fastlege. Sjekk på nav.no, så finner du de legene som er i din kommune. jeg ville gitt et tips til fylkeslegen og bytta lege sporenstreks.

 

Og til sist, snakk med mannen din, så er du i gang med veien ut av depresjonen!!

 

Lykke til og god klem:)

[lemontree]

Sier som tante bassa, gratulerer! Du kommer deg ut av dette, men det må sikkert jobbes litt med, på den ene eller andre måten. Anbefaler terapi. Hvorfor skulle det brukes mot deg? Har vi ikke hatt en statsminister som var i kjelleren, det er ikke blitt brukt mot ham senere, kanskje mye annet, men ikke det! ´G

 

Gestaltterapi var fint for meg.

 

Du kan gå til en privatpraktiserende terapaut uten legeerklæring, koster rundt 700 timen.

 

Håper du opplever at kjæresten din støtter deg, lykke til!!!!

 

Stor klem, heeeelt uten gift, altså!

[3 blå]

De skal jo ha taushetsplikt... Det er nok lett for meg å si som bor i en relativt stor by. Har familie som bor på "landet" og jeg synes hun er helt ekstrem i mange tilfeller...men jeg kan til en viss grad forstå hvordan det kan være med sladder på små steder.

Men jeg vet ikke om du kan gå rett til psykolog uten henvisning fra lege, men det er ikke mer enn en tlf til en psykolog så vet du det.

 

Har du ikke noen du kan snakke med? Venninner, familie?

Det er ikke en kjekk situasjon du er i nå, ønsker deg god bedring. Men en ting er sikkert, du må få hjelp.

Klem

[ZamZam]

Jeg bor ikke i Norge og selv om de SKAL ha tausehetsplikt så er det endel små brudd. Det er derfor jeg ikke vil ha det i journalen min. Det er bare en psykolog her og jeg er ikke sikker på hvordan h*n er tilknyttet jobben til mannen min eller om hvor alvorlig vedkomende ser på taushetsplikten, jeg vet at h*n ikke har kontor på arbeidsplassen til mannen min og det er allerede lovende. Jeg føler jeg må finne ut alt dette før jeg evt tar kontakt.

 

Er veldig var med å stille meg i en sårbar posisjon ovenfor andre fordi det har blitt brukt mot meg så å si hver gang, selv mannen min gjør det til tider. Han mener det ikke vondt, men det er hans måte å vise støtte på og jeg tolker det dit henn at det var vondt ment... ( kanskje jeg bare skal reise til Norge å legge meg inn på Holo)

 

Det er derfor jeg ikke føler for å åpne meg for venner eller familie, fordi jeg rett å slett ikke stoler på dem. Har lært meg til å stole på meg selv, og hvis man ikke deler sine hemligheter med noen så er de iallefall dine..

 

Kan depresjon bli brukt mot meg i en eventuell skillsmisse? ( har ingen planer om å skille meg, men jeg vil ikke ha mer dritt som kommer opp fra inten hver gang the going gets raugh" )

[ZamZam]

Det første skrittet er alltid det vanskeligste, må si det høyt nå istedet for å skrive det på en forholdsvis anonym nettside..

 

HVa er gasteltterapi?

Kan du forklare meg litt?