Endelig fri!!!

[Anonym bruker]

Jeg har i følge meg selv hatt en vanskelig barndom. I følge mor, har jeg hatt en fin barndom.

Jeg har blitt fysisk og psykisk mishandlet. Mamma ble selv seksuelt misbrukt som barn av sin pappa.

 

Forholdet har ikke vært av det aller beste mellom meg og mamma som dere skjønner. Allikevel har jeg aldri gitt opp, jeg har alltid hatt et håp om at hun plutselig skulle våkne opp og begynne å behandle meg bra.

 

I dag innså jeg det, hun kan ikke det, hun vet ikke bedre.

Det skjedde en del ting i går som vi kranglet over. Så fikk jeg en riktig sur sms i dag tidlig. Da datt poletten inn, hun vet bare ikke bedre, dette er hennes beste. Hennes utvikling stanset på dette stadiet pga hennes barndom. Jeg er ikke engang trist eller sint lengre.

 

Så deilig å ikke være fri!! :-))

 

Jeg har logisk skjønt at det er slik det er, men allikevel har jeg blitt trist hver eneste gang hun har behandlet meg dårlig. Hun behandler meg dårlig, jeg reagerer med sinne overfor henne og hun mener at jeg er et troll som oppfører meg slik.

 

Jeg lurer på hvilke følger dette får og hvordan forhold jeg kommer til å ha til henne nå. Dette er jo helt nytt.

 

Men uansett ti tonn er løftet fra mine skuldrer og jeg føler meg virkelig fri for første gang.

Jeg er glad og lykkelig!!

 

Noen som har synspunkter eller erfaring angående hvordan det best er å forholde seg til foreldre som ikke er så lett å ha med å gjøre?

[Anonym bruker]

Sitat fra meg selv: Så deilig å ikke være fri!! :-))

Den ble jo feil, skulle skrive en annen setning også glemte jeg å stryke ikke. :-)

[KaMa]

Man sørger for å ha en viss avstand og så lever man sitt eget liv så godt man kan.

[Gjest]

Hold avstand uten å markere krig - for nå vet du at krig ikke nytter. Pass på deg sjøl, prøv å unngå å falle i den fella at du plutselig tror at noe kan ha blitt bedre - det blir gjerne brukt mot deg i stedet og så står du fattigere tilbake. Beskytt også ungene dine om du tror at noe av de holdningene du har opplevd kan overføres på dem av din mor - i ytterste fall forklarer du dem (om de er fem-seks, i hvert fall) at du er veldig uenig med moren din om dette og dette, og at det ikke er farlig å være uenig, at moren din faktisk tar feil, og at de godt kan være like glade i bestemor men at hun ikke har rett i alt.

[Anonym bruker]

Det kan sikkert være en vanskelig balansegang. Hun er godt likt og er veldig snill mot de fleste, bare ikke meg. Hun er snill mot mine to brødre til eksempel, jeg har alltid blitt forskjellsbehandlet. Dvs min storebror fikk også gjennomgå med litt bank, men hun har sagt unnskyld til han. Han har misbrukt meg seksuelt og hun har gjort det, i tilegg til bank med jevne mellomrom. Far var syk og døde når jeg var 8, han ble syk når jeg var 10 mnd.

 

Nå vil hun at vi skal late som ingenting og være sett utenfra en fin familie. Hun har nok store kvaler for det hun har gjort, om hun husker det i det hele tatt, er litt usikker der... Jeg tror nok store deler av det er godt gjemt i hennes ubevisste sinn.

 

Ja, krig nytter ikke. Det har bare tappet meg. Nå føler jeg at jeg ikke har behov for å vise henne hva hun har gjordt mot meg heller. Jeg føler bare fred og jeg ønsker henne godt faktisk. Jeg ønsker at hun kan bearbeide sine traumer, men tror neppe det kommer til å skje. Tror ikke hun tør å nærme seg de dårlig følelsene. Tar heller en vival.

 

Hvordan forholdet blir nå, det blir faktisk litt interessant å se. Avstand blir det nok naturlig. Ønsker heller ikke skape noe mer splid, slik at hun legger seg i krig mot meg.

 

Jeg får se etterhvert hvordan det faller seg naturlig.

 

Takk for svar. :-)

[Anonym bruker]

Så flott at du endelig føler deg fri:)

 

[Gjest]

Å holde avstand er lettest om man bor så langt borte at det kommer av seg selv, bare et lite tips... Ellers, lykke til, og hold på følelsen av å være fri!

[Anonym bruker]

Jeg bor rett over gaten nå, men jeg føler for å flytte. :-)

Skjønner ikke hva jeg tenkte på når jeg flyttet tilbake, har bodd borte i mange år. Det var vel denne innsikten jeg skulle komme til.

Har ikke følt meg fri før, selv om jeg bodde 100 mil unna.

Nå kan jeg flytte igjen og livet vil føles bedre enn noen gang før. :-)

[Gjest]

Antakelig riktig. Bare ta vare på en utskrift av det du har sagt her til dager da du tenker at NÅ er det sikkert trygt å flytte hjem...