Anonym bruker Skrevet 11. november 2007 #1 Skrevet 11. november 2007 hei jenter! må bare ha deres mening her. Ble langt dette men... Sitter her og vurderer å pakke sakene til meg og vesla og flytte. Grunnen til dette er at samboer ikke hjelper meg med noe, hverken i huset eller når det gjelder vesla. Virker rett og slett ikke som han har lyst til å ha noen familie. For det første jobber han hele tida, er borte 13 timer i forbindelse med job hver dag, noen ganger mer. Jobber kun på natta, så han drar hjemmefra 17.30 og kommer ikke hjem før rundt 07.00. Dette passer utrolig dårlig i forbindelse med barn og familie synes jeg... Har prøvd å ta det opp med han, men han viser ingen interesse for å finne en annen jobb. Ikke kan jeg forlange det heller... De få timene han er våken i løpet av dagen ligger han stort sett på sofaen og ser på tv eller leser tegneserier. Tar vesla på fanget av og til, men konsentrerer seg fortsatt mest om tv/tegneserier. Bytter aldri bleier uten å måtte mases på, bytter aldri klær. Trilleturer er uaktuelt. Leker aldri med henne. Husarbeid gjør han ikke. Har bodd sammen halvannet år, en gang har han lagd middag og en gang støvsuget. Bærer ved av og til og ordner med bilen. Det er det eneste. Er søpplbøtta full, lager han en pen stabel ved siden av... Vesla er snart seks mnd, og han har badet henne to ganger, begge gangene under tvang. Har aldri stått opp med henne om morgenen. Ettersom han er borte hver natt, har jeg hatt all sutring og mas om natta. Nå er heldigvis vesla veldig snill og sover stort sett fra åtte om kvelden til seks om morgenen uten noe mas. Vi har også en stor hund, som samboer var mest ivrig på å ha. Denne er det også jeg som må ta meg av. Han har aldri gått tur med henne, ikke mer enn fem min. Jeg har ikke lov til å være sliten og spørre om han kan hjelpe meg, men må jo forstå at han er sliten og ikke kan bære ut søpla, skifte bleier osv... Nå orker jeg snart ikke mer....
Søskendrøm<3 Skrevet 11. november 2007 #2 Skrevet 11. november 2007 Uff, det er ike noe moro når det blir sånn. Men jeg ville uten tvil gått ifra han hvis han ikke haddde skjerpa seg. Men jeg synes du skal ta det opp med han, sånn at han får en kjangs.
venter bolle nr 2 Skrevet 11. november 2007 #3 Skrevet 11. november 2007 det finnes sånn godt samlivkurs for førstegangsforelder, som helsestasjon skal stå for. Spørs hvor i landet du bor, men tror de skal ha et sånt tilbud. Hør på helsestasjon. Der er det ofte flere par som deltar sammen od deler erfaringer. Prøv å snakke mere med mannen din, Kommunikasjon er ofte problemet.. at du forventer at han skal gjøre ting, at han skal ta INITIATIV... men de fleste menn trenger påminnelse.. Heller spør om hjelp, enn å vente å se om han "ser" når å hjelp. tror ikke menn ser når det trengs.. og da blir bare vi irriterte.. Prøv også parterapi hvis det kan hjelpe.. Et forhold trenger å jobbes med! det beste for barnet er jo å ha foreldre som er sammen, men hvis dere begge har det best hver for dere. er det klart best.. men det er ikke sikkert mannen din ser at dere har problemer, hvis ikke du har sagt noe da. Mitt tips, snakk med kjæresten!!!!!!!! Kanksje han skjønner alvoret, og skjerper seg, istedet for bare å pakke sekken å dra.... Lykke til uansett hva du gjør..
Lill,<3Rikke&Patrick<3 Skrevet 11. november 2007 #4 Skrevet 11. november 2007 Uff ikke noe morsomt det der...trodde jeg haddde en slapp mann jeg men det er han ikke i motsetning til din...kjedelig at det skal være sånn,for er ikke noe morsomt at det skal bli sluttmen jeg skjønner at du ikke vil mer...jeg haddde gått i fra han..du får jo ikke noe hjelp av han uansett så merker ikke så særlig stor forskjell om du går fra han... Du er jo på en måte alenemor allerede spør du meg... Lykke til uansett hva du gjør=) Dette klarer du...
Anonym bruker Skrevet 11. november 2007 #5 Skrevet 11. november 2007 Jeg synes du må gå fra han.Det blir ikke bedre,det blir bare verre.Barnet blir større,han skal kreve mye oppmerksomhet.Henting fra arnehage osv. På slutten du skal gjøre alt selv uansett!!!Ikke bruk livet dit på han,du finner nok en bedre partner.
Anonym bruker Skrevet 11. november 2007 #6 Skrevet 11. november 2007 skjønner deg så utrooolig godt...får heller ikke låv å være sliten siden han jobber og går på skole.. vi har jo på en måte 24 timersjobb vi da, men det er vist ikke slitsomt i hans øyne.. jeg som gjør alt hjemme og han gjør heller ikke mye annet med lillenurket enn å holde når han føler for det.. blir så forbannet av å til..slenger fra seg klær overalt, og jeg rydder.. blir sint når jeg tar det opp..
nikoline, prinsen og prinsessa Skrevet 11. november 2007 #7 Skrevet 11. november 2007 heia. jeg vil bare si at jeg si at jeg kan forstå frustrasjonen din. det å være "alenemamma" er ingen lett ting og det kan man på en måte påstå at du er. først og fremst bør du ha en samtale med han der du forteller han hvordan ting er. Han bør få en kjans til å skjerpe seg før du går fra han . Det at han er sliten på dagen er forståelig når han jobber mye og jobber hele natten . Da har man ikke mye krefter igjen på dagene,.MEN du er også sliten og derfor er det en selfølge at han skal hjelpe til med bebyen og husarbeidet noe. Dere bør bli enige om hva han skal gjøre og hva du skal gjøre, og dette burde han gjøre hver dag uten mas fra deg, Et samlivskurs tror jeg også er lurt. Når det gjelder hunden hadde jeg gitt han vekk dersom han ikke ønsker å ta seg av han. det å ha en beby er arbeid nok, så skal du liksom ha husarbeid og hunden i tillegg?? MEN dersom han etter alt forsatt er den samme, og viser ingen interesse for dere så hadde jeg gått fra han . Du er ung og har hele livet foran deg og fortjener å være lykkelig.. MEN for all del . Gi han en sjans før du pakker og flytter. Kansje han kun trenger en spark i ræva! lykke til = )
Anonym bruker Skrevet 11. november 2007 #8 Skrevet 11. november 2007 Har prøvd å snakke med han flere ganger, men det hjelper ikke. Har bærer søppel til den store gullemedalje i et par dager, og så er det tilbake til det samme gamle. Sist jeg snakket med han om det, og forklarte at jeg og var sliten og at han også kunne gjøre noe i huset var svaret (ordrett) "vi trenger da ikke middag hver dag". Og det var hans bidrag... Spurte om han kunne se etter vesla mens jeg dusjet, og da klagde han på at han ikke fikk gjort det han skulle. I går kveld spurte jeg om han kunne gå opp og roe ned vesla som hadde mista smokken da hun skulle sove, og da klagde han på at han ikke fikk sett slutten på filmen han fulgte med på! Men han skal få en sjangse til.....
Anonym bruker Skrevet 11. november 2007 #9 Skrevet 11. november 2007 Nei du, ikke gi han en sjange til. Pakk sakene dine og dra! du må ikke kaste bort livet ditt på å ha det sånn. Du er jo allerede alenemamma som det er. Uten den mannen kan du leve livet ditt i frihet med tulla di og kanskje møte noen andre etterhvert som er ordentlig mann. Jeg sender masse positive tanker til deg og håper du finner energien til å ta steget!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå