Barnevakt..

[AnLin *j07* med januargutt.]

Sitter hjemme alene med snuppa på snart 4 mnd i kveld fordi jeg synes det er så vanskelig dette med barnevakt.. (Er ikke et offer det altså..hehe) Hun har en mormor og morfar og bestemor og bestefar som helt sikkert veldig gjerne vil passe henne, men jeg synes det er vanskelig å gi henne fra meg....Uff det hørtes litt dumt ut, men det er sant.. Vi har fått rutiner på leggingen nå, hun legger seg kl. 19 og jeg er redd for å tulle dette til om hun skal bli lagt et annet sted. Hvordan gjør dere det med barnevakt? Får dere folk til å komme hjem til dere eller "gir dere fra" dere babyen hele natten eller bare kvelden eller..sukk.. Ante ikke at jeg skulle synes dette var så vanskelig..

[Anonym bruker]

Du er nok ikke alene om å føle det sånn, det er ganske vanlig å synes det er vanskelig å være borte fra barnet sitt når man ikke er vant til det. Det er helt normalt og sunt og betyr at du er knyttet til barnet ditt. Jeg satt utrolig mye barnevakt i mine yngre dager og merket at det som regel var mye vanskeligere for foreldrene enn for barna. De første gangene er verst og så blir det bedre etterhvert. Hvis du har noen du stoler på og som barnet kjenner godt så går det fint å være borte fra henne litt. Du kan jo ringe i løpet av kvelden og høre etter at alt er bra? Og hvis du synes hele natten er lenge så kan du jo starte med noen timer en kveld i første omgang? Hjemme hos dere, så blir alt nesten som vanlig for babyen. Eller kanskje noen timer alene hos besteforeldre på dagtid? Tror du vil merke etterhvert når tiden er moden for overnatting.

Ang rutiner så tåler de fleste barn noen avvik fra rutinene i blant så lenge de er i trygge omgivelser og har det bra.

[Alba44]

Har det akkurat som deg,AnLin!

Gutten min er 5 mnd. nå og vi har ennå ikke hatt barnevakt for han.

Bare tanken på at han skal overnatte borte gir meg klump i halsen...

Har konkludert med meg selv at da er jeg tydelig ikke klar for det, så det får vente.

 

Så du er ikke alene )

 

[AnLin *j07* med januargutt.]

uff ja skikkelig klump i halsen her også og litt vondt i magen egentlig... Mannen min synes jeg er litt rar og kanskje noe "hysterisk", men er vanskelig å forklare helt hvordan dette føles.. Menn har kanskje ikke helt denne engstelsen..?

[Lisa81 blittmamma!]

Uff, må skrive under på denne...Vanskelig dette her med å "gi henne fra seg" en kveld,men må si jeg kunne tenke meg en tur på kino med min kjære snart. :/

[Jeenie]

Har hatt barnevakt til poden her EN gang og da kom mamma hit...

[Nilena]

Hei...

Dersom det er din førstefødte så er det vanskelig å være borte fra babyen første gangen... Jeg har ei tulle som også er født i juli, men hun er nr tre...likevel var det vanskelig å være borte fra henne første kvelden...men hadde nok godt av å være borte fra henne den kvelden, for jeg fikk litt pusterom og hun fikk prøvd at noen andre passet henne. Nå er snuppa vår så snill at hun sover over hele natta...dvs hun legger seg kl 19 og sover til 0700 morgenen etter - uten noe måltid...

 

Som mor til tre vil jeg anbefale deg noe... det er veldig greit å få noen til å komme og sitte hjem til deg. For da får hun ligge i sin egen seng og lagt seg i rett tid.... De første gangene du skal være i fra henne så gjerne ordne henne for kvelden og gi henne kveldsmat før du drar, men la henne se barnevakten... De neste gangene er du der, men lar barnevakten stelle henne for kvelden og legge henne.... Etter hvert som du føler deg trygg og hun sover over natta, så anbefaler jeg deg å la henne ligge over hos noen. Det har du igjen for senere hvis absolutt ingen i familien kan passe henne (F.eks. hvis dere skal i familiært bryllup)...

 

Vi har latt barna overnatte hos bestemødre eller andre de kjenner godt fra de var rundt halvåret, for da gjenkjenner de folk ganske godt. Det har gått veldig greit. I tillegg har vi vendt dem på at hvis vi er borte en lørdagskveld får de kveldsmat før vi drar hjem, også bærer vi dem rett i seng når vi kommer hjem. Og det har gått bra slik at de sover videre... Minste snuppa har også blitt "lagt ned" hos bestemor, men hatt på kjøredress og kjørt hjem og hun har sovet videre i senga si...

 

Men som sagt...den første gangen er vanskelig...selv for en trebarnsmor....

[Alba44]

Våre menn har det vel ikke helt på samme måte som oss, men føler at mannen min absolutt skjønner meg.

Var sammen med noen venninner her en kveld, og da jeg kom hjem så var jeg helt syk av savn! Selv om lillegutt sov da jeg kom hjem, så måtte jeg inn på soverommet og stryke og kose på han. Hehe..Visste jo da at han hadde det supert sammen med pappan sin, men du verden så godt det var å se han igjen.

[AnLin *j07* med januargutt.]

:0) Takk for råd. Har et julebord i midten av desember som jeg har lovet mannen min å være med på, så får vel øve litt frem til det.. :0) Er jommen overrasket over disse sterke mammafølelsene. Er mye man ikke aner når man ikke har barn gitt. :0)

[Mamma i februar=)]

jeg må gi fra meg Live annenhver helg jeg! da er hun hos pappen sin..var tøft i starten, men nå har jeg blitt "vandt" med det. er selvfølgelig trist, men vet at hun har det bra.

bruk noen du VET du kan stole på, og slapp av! fortjener en kveld fri;)

hvis du har fått inn rutiner, så går det ikke noe særlig mer enn en kveld eller to før de er på plass igjen. sånn er det her ihvertfall. men så er det viktig at de som sitter barnevakt følger deres rutiner. det må du være veldig streng på.