Kan dere hjelpe meg litt her?mann snart 30

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med ein jente som har veldig humørsvingninger!!

En dag er hun kjempe blid mens neste er hun dritsur og vil ut av forholdet

Hun mener jeg ikke legger merke til verken henne eller ungene men som jeg sier:jeg prøver jo så godt jeg kan

Kansje jeg er litt distre men det er jo min personlighet

 

burde hun ikke elske meg for den jeg er?

 

Hun drar ofte opp ting--problemer som har skjedd for lenge siden som hun ikke kommer over men det er da hennes problem å ikke mitt

 

Hun burde for lengs vert over det!

Men det virker som om hun ikke vil rett og slett!

 

Alt har blitt enda verre itte hun ble gravid!

Eneste som står i hode på henne er graviditet og fødsel og spedbarn!!Hun vil gjerne at jeg skal bry meg mer om emne men det blir jo litt kjedelig!

Selv mener hun at hun ikke maser så mye om det,hun sier at hun gruer seg pga hun føler seg alene men det er hun ikke!!!!

 

Vi burde kose oss nå mens vi venter barn men hun vil ikke det

Hun vil ikke ha nærhet lenger,,hun vil helst være alene

 

Hun griner ofte pga ting jeg sa for 5 uker eller mnd siden men alt jeg kan si er unnskyld men det er ikke nok

 

Unnskyld er alt jeg kan si!

Jeg vet jeg har sagt og gjort feil innibland men jeg er jo bare et menniske!

 

Nå ser hun ingen fremtid lenger!

Hun har sagt at hun kan bli med til familierådgivning men jeg har knukket foten og derfor er det liksom best å vente syns jeg!

 

Lurer på hva som skal til for å finne tilbake!!?:=(

 

Jeg hadde egentlig trengt henne nå som jeg ikke klarer meg så godt selv

 

Ikke kan jeg handle--lage mat--vaske--leie meg ein film--kjøre bil osv

 

+jeg kjeder vettet av meg--jeg savner henne så sykt

[Anonym bruker]

Du sier at kjæresten din er gravid, og det er nok en av de største årsakene til at hun er veldig hormonell. Følelsene raser rundt, og hun blir mer emosjonell - at hun lett kan begynne å gråte, eller tenke tilbake på ting du har sagt. Samtidig er det veldig vanskelig å vite hva hun legger i at du ikke bryr deg, du sier du er distré - og hun bør elske deg for den du er. Ja, det er riktig på én måte, men feil på en annen. Jeg vet jo ikke hvordan det å være distré påvirker forholdet deres, men det er jo ingen unnskyldning om hun ikke føler du gir henne nok. Hva er dine mangler, når du er distré ?

 

Her føler jeg at dere er på to forskjellige stadier når det gjelder graviditeten hennes. Kanskje du kan prøve å fortelle henne på en pen måte, at du er glad i både henne og ungene - og bryr deg om den lille, men på din egen måte. Du har en annen måte å forberede deg på enn den samme som henne. Dette må jo din kjæreste også kunne respektere.

 

Jeg tror du er litt redd selv. Det å kunne gå på Familierådgivning med brukket fot er ingen problem overhodet, og jeg tror dere har godt av å få litt hjelp med forholdet før babyen kommer og det blir enda verre. De som jobber på Familievernkontoret er hyggelige mennesker, med erfaring og utdannelse innenfor dette. De sitter med verktøy som kan løsne knutene på tråden hos dere, og det vil du få så mye igjen for.

Min mann og jeg har fått merke foreldrerollen på vårt forhold etter at vi fikk barn, men har tatt mot til oss for å få time hos Familierådgiver. Mannen min var litt engstelig for å være med, men nektet aldri. Han virker glad for at vi ble med, det var godt å få lettet hjertet sitt og få litt hjelp. Angrer overhodet ikke på at vi tok kontakt, og gratis er det også.

 

Du virker litt hjelpesløs, og når hun er gravid og dere har barn fra før av kan dette bli veldig mye for henne. Det med at du ikke kan kjøre bil, eller gå alene på butikken med x antall poser er greit. Men jeg ser ikke problemet med å hjelpe til hjemme - du lager jo ikke mat med føttene, og kan sitte på en stol ved siden av komfyren mens du holder på. Det gjorde jeg da jeg hadde bekkenløsning under graviditeten. Vaske gulv blir kanskje verre, men du kan hjelpe til med å sette inn/ut av oppvaskmaskinen eller skapet. Stram deg opp gutten, så prøver du å rette deg opp i ryggen, du er ikke noe offer :-)

 

Syns du skal takke ja til å få time hos Familierådgiver snarest.

[Anonym bruker]

Syns bare det er så dårlig tidspunkt for å dra opp gammel dritt!

Så raskt jeg ble bedre etter et 3 ukers langt sykeopphold så begynner hun å krangle.Nå når jeg trenger henne mest!

Greit hun har det ikke så lett selv med sønnen vår på 3 og stor mage og bekkengreier men vi kunne vel vert med hverandre nå

 

Vi bor ikke sammen pga jeg har liten leilhet som jeg snart vil selge for å kjøpe hus til oss så hun bor i en annen leilihet... nå drar hun opp ting som hente for 2 år siden

Jeg sa til henne for 2 år siden at jeg kunne betale fettsuging for henne!

Jeg tilbudte å betale for treningstudium i mnd men da ble hun dritsur.

Jeg bare mente godt med det...hun hadde jo tross alt lagt på seg mye!!

 

Enda drar hun det opp!Enda får jeg ikke se henne uten klær til tross for at jeg syns hun er dritsexy

 

Hun mener at jeg ikke ser henne eller gutten vår

Mener at jeg ikke lytter nok eller bryr meg nok men jeg elsker dem jo

Hva mer kan jeg gjør...jeg prøver så godt jeg kan men hun ser ikke det positive med meg.

 

Nå når hun ble gravid igjen så sa jeg:Du vil nok ikke få så mye mer strekkmerker pga du har posen fra sist svangerskap

 

Jeg vet at det høres domt ut men jeg mener ikke vondt--bare veldig tankeløs av og til.

 

Hun mener at jeg ikke gir nok oppmerksomhet til barnet men når jeg prøver så får jeg slengt i trynet at jeg er falsk og lite faderlig

 

Jeg leker jo ofte at sønnen min flyr osv..men når jeg ser tv så lever jeg meg inn i det jeg ser på så da legger jeg ikke alltid merke til at han snakker til meg!!

 

Hva kan jeg gjøre for å vinne henne tilbake?

 

Hun ble sur på sykehuset pga jeg satt med pcen,pga jeg spilte spill på pcen så kom all dritten tilbake

 

Harregud hva f..skulle jeg gjøre på sykehuset ellers?Det var jo dritkjedlig

 

Hun mener at jeg lider av spille galskap men det gjør jeg ikke!!

 

Men nå vil hun jo helst være alene så da spiller jeg samme f..hva hun tror eller mener

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg sier det igjen, dere bør absolutt komme dere til en Familierådgiver. Der kan vedkommende se saken fra begge sidene, og fortelle når din kjæreste over reagerer. Må le litt for meg selv, har en mann som har den samme tendensen som deg med å si ting som kommer ut helt feil. Vi har levd sammen såpass lenge, at jeg tar meg ikke nær av det. Man må kunne se ting litt humoristisk også, ellers blir det bare krig.

 

Du får spørre henne rett ut; hva vil du jeg skal gjøre, og hvilke punkt ønsker du det skal skje en forandring på ? For å få noe konkret. Da vil du raskt se om du syns disse punktene er realistiske og noe du KAN gjøre noe med. Men det er jo sikkert noe hun også gjør, som du mener hun kan forbedre seg på. Dette vil dere finne mer ut av gjennom en Familierådgiver.

 

Om du lider av spillegalskap eller ikke, kan jeg umulig si noe på. Men ta innover deg, vær ærlig med deg selv, spiller du unormalt mye ? Tenker ikke på i den situasjonen med sykehuset, der er det lite å finne på og man kjeder seg utrolig mye. Generelt.

 

[Anonym bruker]

Synes du virker veldig flink til å fokusere på dine egne behov ihvertfall?

 

Får inntrykk av at det er deg-deg-deg, stakkars deg, slem, selvopptatt dame, stakkars deg igjen, og liten vilje og insats for å forandre degselv eller gå i åpen dialog om det som plager henne?

[Anonym bruker]

http://www.barnimagen.com/forum/thread/10800930

[Anonym bruker]

Oi. Må si jeg synes stadig mindre synd på HI, og, forutsatt at alt dette er sant, synes jeg vel faktisk at HI burde holde seg unna den gravide og barnet hennes. Å være litt småparanoid ligger vel for mange av oss, men når man hoppet ut fra en veranda fordi man er overbevist om at noen forfølger deg...?

[Anonym bruker]

Helt enig. Dette er alvorlig, så jeg håper han forstår det selv, og ber om hjelp.

[Anonym bruker]

uff og uff stakkars deg.... hun er gravid! bare se henne, og prat med henne du min gode mann! slutt å sutre å oppfør deg som en mann!

[Tildemana]

1. DU kan ikke "bestemme" at hun burde vært "over det". Det er ikke bare hennes problem, men deres.

 

2. Du kan og må gjøre mer enn å bare si unnskyld, du må trøste henne og holde rundt henne også. Hun trenger din bekreftelse mer enn du aner.

 

3. Ingen grunn til å vente med familierådgivning bare fordi du har knukket foten, du går sikkert på krykker. Det virker bare som du ikke er intressert når du skylder på /utsetter de pga det.

4. Er du sikker på at du har nok fokus på henne og ungene?Siden det åpenbart er noe hun tar opp, så kan du kanskje bli enda flinkere, Er det mulig tror du? Lytter du til henne? Prøver du å forstå henne?

5. Hvis du er distre, så ikke bare skyld på det hver gang du glemmer noe eller feiler. Da kan du jo alltid skylde på det, da. (ikke at du gjør det, hva vet jeg...og hvordan hun oppfatter det vet ikke jeg, men bare nevner det..)

 

Du er sikkert en bra fyr! Vis masse tålmodighet, og la henne vite inn i ryggmargen at du er der for henne og at du ikke har tenkt å forlate henne. Du skulle bare visst hvor ensomt det kan være å gå gravid, merkelig nok.

Jeg syntes heller ikke at mannen min var engasjert nok i svangerskapet. Det er jo noe som påvirker en kvinne konstant når man er gravid, men dere er jo ikke det. Lærte meg å slappe mer av med det den 4 og 5. gangen.

Masse lykke til! Vil gjerne høre hvordan ting går. Har ikke skrevet noe for å være streng, altså, men som oppriktig hjelp og råd;)

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si det HI, men du vet rett og slett ikke hvordan en (gravid) kvinne bør behandles. Det bør noen fortelle deg, men jeg gidderikke akkurat nå. Bare et stikkord: Gravide er ekstremt sårbare. Det er din jobb å verne henne og gjøre henne glad. Det er en brennsikker formel.

 

[Anonym bruker]

Hadde du ikke skrevet det om foten hadde jeg sagt: Kutt ut Jarle, vet det er deg, dust, som syter på barnimagen og dropper å nevne ting som har gjort at jeg ikke stoler på deg mer.Men det er ikke deg, bare en annen dust som har fucka opp for ett stakkars kvinnfolk

[Anonym bruker]

Jeg MÅ bare si, at jeg skjønner godt at kjæresten din trekker seg unna.

Det virker som du ikke ser deg selv helt, hvordan du også er med på å påvirke forholdet. Og det virker som du ikke har noe forståelse for hvordan kjæresten din bearbeider ting, det du har sagt som antakeligvis var sårende for henne. I tilegg er hun gravid og gjennomgår en prosess, og er påvirket av hormoner. Det er du som skal være en støtte for henne. Og selvfølgelig skal det være gjensidig. Mitt inntrykk av deg er at du er selvopptatt. Håper det ordner seg for dere. Jeg anbefaler virkelig terapi.

[Anonym bruker]

Til anonym 13:19,

Jeg gråt da jeg leste den lille kommentaren din, for den var så utrolig trist. Tidligere hadde jeg det også vondt i et forhold med en dust, men jeg flyttet fra ham. To måneder etterpå traff jeg verdens kjekkeste, snilleste og klokeste mann.

Jeg håper du får det bedre snart. Ikke gi opp håpet.

 

Klem fra meg.