Ai da, en liten sprekk fra min side....

[-Mariposa-]

Prøvde å snakke med sambo om når vi skulle bestemme oss for hva som skjer neste år i forhold til hvor vi skal bo osv. Jeg sa ingen ting om unger og jeg spurte ikke hva vi skulle bestemme oss for, bare spurte om når vi skulle bestemme oss siden jeg må søke jobb og da er det ok å vite hvor man skal bo (hvilken del av landet). Da han svarte: "jeg vet ikke" ble jeg temmelig oppgitt for hvis han ikke engang klarer å ha en mening om innen når vi skal bestemme oss, hvordan skal vi i det hele tatt klare å ha en samtale om noen framtidsgreier i det hele tatt? Jeg begynte å grine og buste ut med alle (nesten) tankene mine om at dette var tungt NÅ, med at han ikke var klar men at jeg takler det fint, men hvordan kom det til å bli om et år om han fortsatt ikke var klar og alt det der. Han holdt rundt meg og strøk på meg, men når jeg etter en stund spurte hva han tenkte på så sa han bare det vanlige: jeg vet ikke hva jeg skal si.

 

Hvorfor sier de alltid det? Æsj!

 

Heldigvis fikk vi prata litt om det etterpå og han sa han ikke tok det som mas selv om vi var blitt enige om å ikke si noe om dette på en stund (han flirte litt av meg da, jeg klarer jo ikke holde kjeft). Og så sa han at han ikke har noe å si for han har ikke noe nytt å komme med. Da sa jeg at jeg skjønte at vi ikke er enige nå, men om et halvt år så MÅ vi ha kommet oss et skritt videre. Han sa ikke noe på det, men han sa ikke noe imot det heller.

[Gjest]

Hei hei vennen! Jeg forstår godt at du gjerne vil ha noe konkret å forholde deg til; som du sier - du klarer det helt fint, men jeg skjønner godt at du i det minste ønsker å kunne planlegge hvor dere skal bo! Dersom andre kanten av landet blir aktuelt, må dere jo levere oppsigelse på leiligheten etc, se etter ny leilighet, søke jobber begge to, det er en prosess også som du selvsagt ønsker å da kunne forberede deg på!

 

Og når han i tillegg sier at han ikke vet, da skjønner jeg at du blir frustrert. Men det er ofte sånn at de sier at de ikke vet, for det er rett og slett det de mener.

 

Godt at dere fikk pratet litt om det, at at han trøster deg og viser forståelse for din situasjon. Håper at han sakte, men sikkert kommer på gli!