trillemamma Skrevet 10. november 2007 #1 Skrevet 10. november 2007 Jeg har, så lenge jeg kan huske gått med tårene trykt langt nedi halsen. De var der, men kom aldri frem, og da mener jeg aldri, fra jeg var liten, tidlig barneskole, tror jeg, til nå i voksen alder. For ca et år siden forandret det seg, ballongen sprakk og jeg ble plutselig veldig følsom. Nå spruter tårene for den minste lille ting. Nå sist var det fordi jeg hadde en liten diskusjon med sambo. Ellers kan det være noe jeg ser på tv eller kanskje fordi faren til lillegutten skuffer meg. Jeg er alt for følsom, det er jo nesten flaut. Er det flere som har det sånn?
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 10. november 2007 #2 Skrevet 10. november 2007 I går gråt jeg fordi det ikke var plass til barnevogna på bussen!:-/ Det er teit å ha det slik...tar mye krefter å være lei seg hele tida.
trillemamma Skrevet 10. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 10. november 2007 Ja, det er det. Også får jeg jo spørsmål om hvorfor jeg er lei meg, men jeg vet jo ikke hva jeg skal svare.
MissUnderCover Skrevet 10. november 2007 #4 Skrevet 10. november 2007 Jeg er på samme måte, gråter for alt og ingenting! Er utrolig lettrørt/følsom, og det er slitsomt. Ert jo skummelt å gå ut, vet aldri hva som kan skje...:/ Ligger til slekta her da, og ble bare værre etter jeg fikk jenta mi... huff..
3 blå Skrevet 10. november 2007 #5 Skrevet 10. november 2007 Jeg griner for alt... Akkurat nå sitter jeg å griner fordi jeg er syk og er alene med lillegutt. Spurte om xen min kunne komme å handle for oss, men han kunne ikke det... Så derfor er jeg lei meg nå.
lenej :o) Skrevet 10. november 2007 #6 Skrevet 10. november 2007 eg var sånn når eg va lita. grusom.. kunne ikke snakke med mamma å pappa uten å begynne å gråte. var så teit. nå gråter jeg sjelden.
~Snublefot~ Skrevet 10. november 2007 #7 Skrevet 10. november 2007 Jeg er også sånn, det er fryktelig slitsomt:-( Alltid vært sånn, men ble mye verre etter jenta vår kom. Kjenner det blir enda verre hvis jeg har fått lite søvn eller sovet dårlig. Får satse på at det gir seg når jeg blir gammel og kynisk og ikke tar inn over meg alt, men er snart 35, så har vel ikke så stor tro på noen endring:p
Gjest Skrevet 10. november 2007 #8 Skrevet 10. november 2007 Jeg hadde det vel slik da jeg var deprimert. Bare trist alt sammen, hele tiden. Ingenting kunne jeg reagere normalt på. Det tok tid, krefter og medisinering (både selvgjort og av legen. men du vet, selvgjort er velgjort.) men nå har jeg det mye bedre. Det suger virkelig energi å være lei seg hele tiden.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå