Hva mener dere om samsoving?

[Anonym bruker]

Samboeren min vil gjerne at babyen vår på tre uker skal sove i vår seng, jeg syns det er koselig og, men er så redd for at noe skal skje..

[Anonym bruker]

Jeg sover med begge mine i senga. Er mere redd for at det skal skje noe når hun ikke sover i senga mi, for er mer redd da for at jeg ikke hører det eller reagerer raskt nok om det skule være no galt.

[Anonym bruker]

Jeg kunne ikke tenkt meg å samsover.. Vår datter på 6 uker sovr i sin egen seng og vår datter på 3 sover i sin seng.. Datter på 3 har ikke sovet en natt inne hos oss enda.. Vi får ikke sove om dem ligger i sengen sammen med oss og en god natte søvn er viktig.. Dessuten synes vi det er greit at dem skal venne seg til å sove i egen seng og finne søvnen selv fra dem er små.

[hit og dit]

Eg hadde ho i senga på sjukehuset etter ks, då var eg så godt som ubevegelig pga smerter når eg snudde meg og å ta ho opp fra senga for amming på natta var umulig. Eg fekk som vane å ha ho nær meg, og har fortsatt med å ha ho i senga innimellom i ettertid. Når sambuar er i senga med oss, så sover eg dårligare. Eg har "kontroll" på meg og Tuva, men eg er redd han skal sove tungt å legge seg på ho. Tuva sover godt uansett kor ho sover og med kem. Tuva legger seg i si seng, men etter nattamminga så blir ho liggande med oss

 

Utover egen erfaring så har eg ingen meininger om samsoving. Det funker sånn både og for vår del.

[❤lille stjerne❤]

Vi ble anbefalt samsoving den første tiden på sykehuset og har gjort det. Synes det er en fin overgang for de små som er vant til å ligge inni magen. Så lenge ingen av foreldrene røyker og begge er friske, ikke går på f.eks sovemedisiner eller andre medisiner som sløver så skal det ikke være farlig. Barnet bør ha egen dyne.

Jeg synes det er veldig koselig og godt å sove sammen med dattern vår. Godt å ha henne inntil, lukte på henne og høre pusten hennes. Og deilig å slippe å stå opp for å amme.

Jeg synes at hvis man trives med det og alle parter får sove brukbart så er det fint å ha barnet i sengen. Men det bør jo etterhvert bli en overgang til å sove i egen seng. Vi hadde vår datter i vår seng hele tiden den første måneden cirka, nå har vi begynt å legge henne i egen seng om kvelden og da sover hun der fram til hun våkner kl 03 og får mat og bleie. Etter det ligger hun hos oss. Regner med at vi fortsetter sånn en stund til før vi begynner å la henne sove hele natten i sin egen seng.

 

[Mari 74]

Vi samsov mesteparten av det første året med vår datter, til hun flyttet på eget rom. Var litt engstelig i begynnelsen, tenkte på at hun f.eks skulle havne under dynen, så da lå hun også litt i egen seng de første ukene. Fant fort ut at vi alle sov bedre når hun lå hos oss, og passet bare på at hun lå litt for seg selv med egen dyne. Hadde sprinkelsengen stående inntil vår, og la noe i mellom slik at det ble helt tett, og på den måten kunne hun på den ene siden av sengen vår. Nå har vi nummer to i sengen, har hatt det nå siden han ble født i august, og han har sovet nesten natten igjennom fra første dag. Denne gangen kjøpte jeg ammemadrass, slik at han lå litt mer beskyttet i begynnelsen, og det kan anbefales hvis du føler deg litt utrygg. Også praktisk i forhold til vask, man slipper at eventuelle lekkasjer fra bleie eller gulp havner i den store madrassen, ammemadrassen holder tett.

http://www.dry.no/dry_kid_amme.html

Virker som om han følte seg trygg i denne, er jo nesten et lite "reir" han ligger i, det blir ikke så åpent og stort som når de ligger i egen seng. Han har sin egen dyne som jeg må legge på tvers for å få plass, men da er det ingen mulighet for at han kan forsvinne under den. Så bretter du bare ned kanten på madrassen nå han skal ha pupp, veldig praktisk og greit.