Barnet og barnehagen

[Anonym bruker]

Uff, jeg har ett så rart forhold til barnehagen til gullet. Han går på en småbarnsavdeling og er to år. Jeg tror ikke han lider noe nød der. For han er godt kledd, aldri sår i rumpa eller liknende. Men jeg klarer ikke la han være der mer enn han akkurat må. Jeg henter han heller og tar han med og handler middag, enn å handle middag først, for å¨ta ett eksempel. Vet ikke grunnen helt, men det er flere årsaker. Barnegruppen er veldig urolig, mye skriking, slåssing, krangling. Det er mange barn i barnegruppen og min gutt er ikke den som skriker høyest.Og det er vel sånn at de som skriker høyest får mest oppmerksomhet.Han blir også så hoppende glad hver eneste gang vi henter han. Det er mulig at jeg er blitt gammel og hysterisk for jeg følte det aldri slik med førstemann, men så er det noen som sier at man skal stole på magefølelsen sin, og hvis jeg skal det er det liksom "ett eller annet" som gjørmeg litt utrygg på at han er i heelt trygge hender

[RundLurt?]

Det første som slo meg var at du var en ung usikker og hysterisk førstegangsmamma?

[:::) Frøken Velferdsrett]

det var det der med magefølelsen da.. magefølelser er skumle.

 

men sånn uten om magefølelsen så leste jeg ikke noe unormalt i innleget ditt.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke er jeg særlig ung og dette er nummer to.Har jobbet en del i barnehage selv og. Det er derfor jeg syns dette er så merkelig

 

HI

[Anonym bruker]

Så det er helt normalt med veldig urolig gruppe, mye slossing og skriking?

 

Jeg har ikke barnet mitt i barnehage ennå, og om dette er normalen da ble jeg litt usikker her gitt.

[Anonym bruker]

Ikke alle barn er "barnehagebarn", med det mener jeg at ikke alle trives.

Kanskje det er derfor, du snapper opp at han ikke føler seg helt trygg.

[Anonym bruker]

Ja jeg tro du er inne på noe der ja............ikke så dumt tenkt

[Anonym bruker]

HI her igjen.Nei det er og skal ikke være normalen, men når en stapper altfor mange små sammen og det er mange sterke personligheter kan det fort bli sånn