AAkkurat nå liker jeg IKKE mannen min..

[Gjest]

Vi har vært gift i 4 år, sammen i 10. Men nå har det toppet seg fullstendig for meg. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men føler jeg ikke får noe form for forståelse av han. Han er verdens mest roteste fyr- det visste jeg fra før, men det må da gå an etter 10 år å ikke legg fra seg klærne sine på gulvet. Nå har barnet vårt vært syk noen dager, og jeg har måtte være hjemme fra jobb- pluss være oppe om natten. Også klarer han å prestere å gå ut med kompiser idag når jeg burde få avlastning. Også ringer han hjem og sier han håper jeg forstår-- å for en drittsekk. Han gjør ingenting hjemme (og med det mener jeg ingen ting). Babyen vår bryr seg ikke om pappaen sin engan- det er kun mamma som gjelder. HAn tar aldri initiativ, men spør jeg sier han ja skal ta det... og da går det uker. Så de siste årenehar det blitt til at jeg har gjort alt uten å si noe (det nytter jo ikke allikevel). Vi har flyttet (i vinter) -og ennå står det ting ugjort. Jeg har gjort det jeg kunne, men han skulle ta resten..men det blir jo aldri gjort. Huff- beklager jenter en kjenner meg kjempe frustrert. Sikkert fordi jeg er så sliten. Babyen min har både kastet opp og skitti på seg i evigheter føles det som. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Kjenner jeg bare er så lei. Er så mye mer, men orker ikke skrive. Foreldrene mine reagerer veldig på at jeg gjør alt- de ser det jo utenifra, også kjenner de meg så godt.

Er bare så fryktelig lei meg akkurat nå.

[(S)TinkerBelle <3]

..bedre å være alenemor, en å føle seg som en!! Det er iallefall min erfaring.

 

 

[Gjest]

Takk for svar (S)TinkerBelle <3. Jeg vet jo at han er glad i meg og babyen, men jeg føler meg så alene i forholdet allikevel. og jeg har ikke lyst på han lenger i det hele tatt. Huff det høres helt forferdelig ut når jeg får det ned på arket. Jeg føler han mangler respekt for meg.

[MuttaღMartiniusღ]

Huff da, det der er noe dritt...

Sett deg ned sammen med han i morgen og snakk sammen.. det er det eneste som gjelder.

Når det kommer til husrydding og menn så er det et mannsyndrooom..

[frøsa]

Få den der idioten heim sporenstreks,ellers skal eg egenhendig hente han.Du må stille krav.Sei tell han at tingan står på trappa når han kjæm heim,så får du se ka han prioritere.

[-Hengebuksvinet-]

"Jeg håper at du har forståelse for at kofferten din står på trappa når du kommer hjem, om du ikke har såpass med vett at du forstår at også jeg trenger litt egentid og avslapping nå". Menn trenger ofte tydelig tale, og har ikke de samme samvittighetsgreiene som vi damer. Min mann er riktignok veldig flink til å ta seg av barna, og nesten skubber meg ned på sofaen eller tar med ungene ut om han ser jeg er ekstra sliten en dag. Men på andre ting kan han være ganske treig, synes jeg. Men det kan jo rett og slett bunne i at vi ser ting på ulik måte, og at ting som er en selvfølge for meg er totalt urelevante og uviktige for han. He he.

 

Så, tydelig tale, det eneste som hjelper. Jeg får stadig høre at mannen min er et funn, men både veninner og søstern har kommentert at jeg er storforlangende og ikke snill nok mot han. Men vi er jo veldig fornøyde med ordningen vi har, og han trenger jo ofte en dytt i baken for å ta sin del av jobb og ansvar her hjemme. Og jeg gjør jo uansett mer enn halvparten, føler jeg, så jeg kan med god samvittighet pushe litt på han også.

[Gjest]

Ja vet, men det er så mye mer som ligger bak. Føler meg bare så enormt sliten uten å få noe tilbake. Det har toppet seg litt akkurat nå. Fikk akkurat en sms hvor han spurte om det går bra? Nei, det gjør ikke det- og han burde være her og avlaste meg litt. Nå skal det sies at jeg er fulltidsstudent, samtidig som jeg har 2 deltidsjobber ved siden av- pluss at jeg skal være mamma- og det elsker jeg- babyen min er alt i verden.

I helgene har vi avtale om å la en sove ut- men jeg får det aldri- det kommer alltid et spørsmål om hvordan sånn er, hvor er det etc. Han vet ikke hvordan babyen spiser engang.