Logikken bak ferber.........???

[Anonym bruker]

 

Ehm hvor er logikken hen?

 

Ett lite barn uten annen måte å kommunisere på enn å gråte eller smile - ligger i senga å hyler. Det sender ut sine STERKESTE NØDROP etter mamma fordi det føler seg utrygt...

 

Hvor er da logikken i å gå inn å vise barnet at "her er jeg", for så i neste sekund forlate det igjen??? "Her er jeg lille venn-men nå går jeg fra deg selv om du har panikk".....!!!!??

 

Mamma skal liksom være noe trygt og godt, den du alltid kan stole på at er der og ikke svikter deg... Også går dere ut når dem sender sine sterkeste signaler om at de ikke takler situasjonen??!!!!

[Yellowgoldfish]

Å sove.

[Anonym bruker]

Ble brått stille nå ja. Regner med det var noen som tenkte seg om.

[Gjest]

Logikken er vel at dersom man går inn til barnet med jevne mellomrom, så lærer det at du er der og passer på selv om det ikke kan se deg.

 

Er ikke noen utpreget fan av den metoden, men skjønner jo at man i enkelte situasjoner må ty til slike metoder. Foreldrene trenger tross alt søvn de også, pluss at barnet må lære på et eller annet vis at det er trygt å sove. Hvis man har prøvd alt annet så må man vel ty til den metoden. Men det er definitivt ikke det jeg hadde prøvd først.

 

Jeg klarer ikke å høre på at lille gråter, for jeg hater tanken på at han skal være redd og lei seg. Heldigvis gråter han sjelden og er lett å legge.(Men jeg vet besteforeldrene hans mener han er veldig bortskjemt fordi flaska eller kosen kommer med en gang han gråter. Men nå skjønner ikke jeg hvorfor han skal behøve å ligge der og gråte når jeg vet at han er sulten.)

 

Jaja, poenget mitt er jo at barnet på et eller annet vis må lære at å sovne er trygt, selv om mamma er på stua. Og Ferber er en måte å gjøre det på. Ikke førstevalget, men skjønner de som blir desperate.

[linneha]

Tror rett og slett det er stille fordi at det er få mennesker her i kveld. Ikke fordi at du hadde noen bra argumenter å komme med! kommentaren din er ikke akkurat revolusjonerende! Et barn roper ikke på hjelp hver gang det skriker, en mamma lærer seg forskjell på ulike typer gråt. Å komme inn, for så å gå ut av rommet er for å vise at mamma ikke er langt borte. En baby på 6 mnd pluss forstår at mamma er i nærheten hvis døra er åpen og hun kan høre stemmene. Men å la barnet skrike i lange intervaller er heller ikke jeg for, med mindre man sitter sammen med barnet.

[Økologisk_knekkebrød]

Det er vel stille for at ingen gidder å svare på enda et innlegg om "forferdelige ferber"..

[Anonym bruker]

Skulle vi gjennomført noe sånt på vår lille hadde hun blitt enda mer hysterisk av at jeg kom inn for å så gå ut igjen UTEN å ta henne opp. Her tenker den lille "endelig nå blir jeg plukket opp", men så bare går vi igjen. Huff ville aldri aldri gjennomført noe sånt på mitt barn!!!!!

[linneha]

Til anonym over her: Når du plukker opp babyen din hver gang hun skriker så "redder" du henne. Hun vil tro at det er farlig å ligge litt alene siden du løper og tar henne opp med en gang. En liten baby blir farget av dine følelser, så hvis du enda til viser at du blir stresset/lei så vil hun og bli det. Hun vil nok heller at mamma skal berolige henne i situasjonen og vise henne at sengen ikke er en farlig plass, istede for å ta henne ut av situasjonen. I stede for å ta henne opp kan man sitte rolig ved sengen og stryke/holde i hånden, evt synge litt. Det er min mening, men alle kan jo ikke mene det samme.

[Anonym bruker]

jeg brukte en mild utgave av ferber. Gikk inn til han hvert 5. minutt etter han var lagt for kvelden. Han skreik selv om jeg tok han opp. Rett og slett fordi han var trøtt/overtrøtt. Så hva skal en gjøre da når hver kveld er en timers lang kamp fordi ungen nekter å sove selv om han er tydelig trøtt????

Den milde utgaven av ferber fungerte utmerket for vår del!!! Vi holdt på med dette to kvelder. Når vi legger han nå, smiler han bare, ruller seg over på siden og sovner!

[Mrs Smutt & Smilende]

 

Møter innlegg angående Ferbermetoden med

jevne mellomrom her. Det jeg lurer på er hvorvidt det

finnes noen forskningsresultater på evt ettervirkninger

av Ferbermetodebruk?

Jeg har ikke trengt å forholde meg til denne metoden

enda, kanskje jeg ikke trenger det heller, hvem vet...

Uansett er det mange som snakker om hvor

traumatiserende det kan være for barnet å måtte gjennomgå

dette. Vil også legge til at jeg spør av ren nysgjerrighet,

har tross alt ikke noe som helst grunn til å mene noe om dette

da jeg vet for lite.

[Anonym bruker]

Da mamma lå på barsel med meg lå alle de nyfødte på et eget rom, for seg selv, så ble de trillet inn til mammaen hver 4. time, for amming, så ble de trillet tilbake igjen, for å ligge for seg selv å gråte.

 

Dette var helt vanlig prosedyre i mange, mange år, og jeg tror en stor del av oss mødre her inne på Bim gjennomgikk dette da vi var babyer, og de aller fleste nordmenn over 25-30, og de fleste av oss har det vel ganske bra i dag, uten store sjelelige sår?

[Anonym bruker]

Ehhhhhh, anonym 14.24, hva med alle oss som HAR psykiske problemer i stor eller liten grad??? Er det INGEN mulighet for at denne skrikingen kan ha påvirket psyken vår??

Alt fra mild sosial angst, stamming, adhd, sjalusi til tunge lidelser som schizofreni og tvangstanker. Langvarig skriking kan jo ha vært en utløsende/medvirkende faktor til at mange av sliter med et eller annet. Vi kan jo ikke utelukke det!?

Men vi vet jo ikke, derfor er forskning på området meget viktig.

[Sjalabais]

Har et par linker her som sier litt om hvorfor Ferber og andre typer gråtekurer er uaktuelt for oss:

 

 

http://forebyggende.no/PDF/fokus-angst.pdf

 

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1197152.ece?contentType=tips

 

http://www.aftenposten.no/helse/article745695.ece

 

http://www.awareparenting.com/comfort.htm

 

 

I tillegg så har Dr. Ferber selv gått mer og mer bort fra råd om skrikurer o.l. selv også (familybed = samsoving):

 

http://www.drjaygordon.com/development/faqs/faq043.asp

 

http://roughdraft.typepad.com/dotmoms/2006/05/in_the_news_fer.html

 

 

 

Har også hørt et radioinnslag på nettet hvor Dr. Ferber blir intervjuet og snakker om at gråtekurer ikke er å anbefale til små babyer/barn, men finner ikke det innslaget i farta...

[Mrs Smutt & Smilende]

 

Til anonym 14.24.

 

Det har du forsåvidt rett i. Jeg er selv en av dem, men

tror det for mitt tilfelle ble lagt til hver 3dje time.

 

Ikke meningen å plukke, men det er vel egentlig ikke

bevist at vi er uten sjelelige sår da det ikke finnes

noen kontrollgruppe i vår generasjon som fikk

oppmerksomhet så fort det gråt, og ikke ble lagt til

kun etter klokketimene.

.

Det er vel egentlig først da vi kunne konkludert med at

at vi ikke er traumatisert:o) hehe...

 

[Anonym bruker]

Først må jeg bare si: Jeg er i mot å la barnet ligge å gråte alene i over 10 min. Selv har jeg kun drøyd det til 5 minutter et par ganger.

 

Og til dere som tror babyen får hjerneskade av å gråte litt alene: Hva hvis du er alene hjemme en kveld og sitter på dass og driter, og så begynner barnet og gråte. Hva gjør du da? Løper du inn på rommet med buksene ned på beina? For det kan jo ta et par minutter å tørke seg, kle på seg og komme seg inn på soverommmet...Og babyen skjønner ikke at mora sitter på dass, vil da babyen få sjelelige sår?

 

En ting til: Et barn går ikke gjennom barndommen uten å få såkalte sjelelige sår. Det er faktisk en del av livet å oppleve traumatiske ting (ut ifra barnets ståsted). INGEN kan beskytte barnet helt og fullt. Barnet vil allerede fra tidlig alder oppleve "svik", og det fra foreldre. Feks noe så enkelt at pappa ikke sier hade før han går fra jobb, og at mamma holder en annen baby.

[Sjalabais]

Det er forskjell på å gjennomføre en gråtekur der en systematisk, og som regel over flere dager - i noen tilfeller opptil flere uker, lar babyen ligge alene og gråte, og å være borte på do en gang i ny og ned mens lille blir liggende alene og gråte.

 

 

Ja, jeg er klar over at en gråtekur ikke betyr å legge babyen alene på et rom å gå, men å gå inn og ut med jevne mellomrom. Ut i fra det jeg har lest, så gir ikke en gråtkur babyen trygghet, men h*n tør ikke lenger si i fra om at h*n er utrygg - babyen resignerer. En baby som gråter er ikke trygg, så hvorfor i all verden skal vi ikke gi de den tryggheten de trenger? Baby og småbarnsstadiet er så viktig for utviklingen til babyen, og en relativt sett, veldig kort del av vårt liv som foreldre. Jeg investerer mer enn gjerne litt ekstra tid og forsaker gjerne en del nå mens tulla er lita, mot å få en trygg og god jente når hun blir eldre.

 

Forskere har de siste årene undrsøkt hva som skjer med en babys hjerneutvikling om h*n blir liggende alene og skrike over lengre perioder. Kroppen til lille blir da oversvømmet av stresshormonet kortisol og adrenalin. Ett av funnene til Sunderland er at kontrollert gråt kan skape varige endringer i måten barns hjerne utvikler seg på.

 

Dette synes jeg er skremmende! Hva om jeg ved å gjennomføre en gråtekur på babyen min, gjør at hun får problemer med å konsentrere seg når hun blir eldre? Eller føler skam ved å ønske å få sine behov dekket?