flypapir Skrevet 9. november 2007 #1 Skrevet 9. november 2007 Jeg startet i en slik jobb tidlig i høst. Synes det er kjempespennende med litt "action", men synes det er slitsomt å få drapstrusler, bli kalt alle verdens ting, bli dyttet/slått (ikke voldsomt, men litt) osvosv. Det skjer jo i affekt, men det påvirker meg uansett. Hvordan håndterer dere slik? Jeg lar "alt" passere. Gjør det etter avtale med kolleger. Men man blir jo uansett påvirket av det....
anlej Skrevet 9. november 2007 #2 Skrevet 9. november 2007 Lar "alt" passere?? må si jeg ble litt nysgjerrig på tankegangen bak det.. selv om ting skjer i affekt er det jo visse ting som bør/skal slåes ned på. Har jobbet på et slikt sted i over 8 år, og vi valgte våre fighter, men det var da mye vi ikke kunne la passere. Det er noe med å forberede/lære de unge om hva som er akseptert og ikke ellers i samfunnet, blant annet..
snuppsi blir storesøster Skrevet 9. november 2007 #4 Skrevet 9. november 2007 Skjønner godt hva du mener. Men hvordan man håndterer det er nok veldig individuelt. Kjenner at jeg er helt avhengig av å få prate om det som skjer på jobb. Som regel med kollegaene min, men også av og til med samboeren min som tidligere har hatt samme type jobb. Det er godt å bare få "tømme" seg. Jeg jobber også mye med meg selv, ved å prøve å fokusere på de små positive episodene som skjer.
flypapir Skrevet 9. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 9. november 2007 Altså, vi lar ikke alt passere såklart. Er jo en grunn til at jeg går en til en på ham jeg hovedsaklig tenker på her. Formulerte meg nok litt dårlig. Det jeg mente var at trussler om slag/spark osv gjort i affekt eller for å tøffe seg ikke får konsekvenser for ham. Snakker med ham i etterkant når vi er på tomannshånd om at slik ikke er akseptabelt. Men det får ingen konsekvenser. Vi også forsøker å velge våre kamper, og må av den grunn være ganske "runde" i kantene. Om dette er til det beste for ham på lang sikt er jeg veldig usikker på. Hvor er det du jobber? Jeg jobber på vanlig skole, med en gutt mange mener burde gått på spesialskole. Er i tillegg ett klassetrinn med mange ulike diagnoser av en eller annen merkelig grunn.
flypapir Skrevet 9. november 2007 Forfatter #6 Skrevet 9. november 2007 Sånn sett er jeg veldig heldig. Har en mann som er barnevernspedagog,så han møter mange av de samme problemstillingene. Men på jobb er det kun jeg som er sosialarbeider, alle de andre er lærere. Merker at vi tenker litt ulikt i forhold til adferdsproblematikk. Som nyutdannet ville det vært kjekt å diskutere med noen som ikke har hovedfokus på læring... Men er som du sier, viktig å fokusere på det positive. Synes bare det er tungt å få høre at man lukter "høgg" og ser ut som ei fitte osv. Selv om jeg vet at det ikke betyr noe...
anlej Skrevet 9. november 2007 #7 Skrevet 9. november 2007 jeg jobber på en behandlingsenhet for barn, og hadde før de 16 "verste" i fylket på samme sted.. Må dessverre si at jeg skjønte litt mer av den passere kommentaren når jeg hørte hvor du jobber hen... Ellers er det viktig å bestemme seg for at når du går over dørstokken på jobben, lar du de tunge tinga ligge igjen der til neste dag - ikke dra det med deg hjem, da blir du utslitt utrolig fort! Ellers bruk kollegaene dine og ha en debriefing/uttømming før du går hjem
flypapir Skrevet 9. november 2007 Forfatter #8 Skrevet 9. november 2007 Så spennende anlej! Jeg kunne gjerne tenkt meg å jobbe på en type barne/ungdomsinstitusjon etterhvert. Har hørt mye positivt om slike jobber fra venner jeg studerte med. Hva tenker du med at du skjønner den passere kommentaren? Høres det typisk skole ut?! Prøver jo å ha en liten debriefing, spesielt på dager som er ille. Men skulle,som tidligere nevnt her, ønske at det var andre sosialarbeidere å diskutere med.
anlej Skrevet 9. november 2007 #9 Skrevet 9. november 2007 Ja det hørtes veldig skole ut.. skolene har et langt stykke igjen å gå. Det finnes heldigvis noen unntak da.. Hva er du utdannet som?
flypapir Skrevet 9. november 2007 Forfatter #10 Skrevet 9. november 2007 De tenker litt annerledes enn hva jeg er vant til hvertfall. Jeg er nyutdannet sosionom. Første gang jeg jobber med adferdsproblematikk i det hele tatt, men har en mann som har jobbet en del med det. Hva er du utdannet som?
anlej Skrevet 9. november 2007 #11 Skrevet 9. november 2007 jeg er barnevernpedagog, med videreutdanning i psykisk helsearbeid
flypapir Skrevet 9. november 2007 Forfatter #12 Skrevet 9. november 2007 Spennende. Jeg ble sosionom fordi jeg ønsket å jobbe med barne og ungdoms psykiatri. Får se om jeg får vidreutdannet meg til klinisk sosionom om noen år. Men først skal jeg ha masse erfaring og prøve litt ulike arbeidsfelt!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå