Uff, har dårlig samvittighet jeg:/

[Meg + 2 prinsesser]

Og fikk det ihvertfall nå.. Fetteren min og kjæresten gjennom mange år skulle fått sitt første barn sammen nå i sommer,men han døde noen dager på overtid i magen, og ho måtte føde en død, velskapt, nydelig guttebaby, snufs.. Jeg fikk SÅ vondt inni meg, og følte så med dem, samtidig satt jeg der med min voksende mage, og forferdelig dårlig samvittighet..

 

Skrev til han på msn nå,men han svarte ikke med en gang.. Så gikk det en stund og jeg skrev igjen, og da skrev han : Hva skjer a? Når har du termin? Det stakk langt inn i hjerterota mi, selv om jeg har fortalt det til han selv, men det var mens de ventet på at deres baby skulle bli født... Trodde kanskje han hadde "glemt" bort at jeg var gravid eller noe, for det har ikke blitt nevnt siden i sommer.. (bor langt unna hverandre)

 

Vet jeg ikke skal ha dårlig samvittighet i den forstand, men jeg kommer aldri til å kunne glede meg over min egen graviditet foran dem, selv om de helt sikkert gjerne villet at jeg skulle gjort det...

[Gjest]

Så forferdelig... Må være noe av det verste som kan skje.

Du kan jo ikke ha dårlig samvittighet, men jeg skjønner reaksjonen. En venninne av meg mistet på samme måten.

[Meg + 2 prinsesser]

Jaa, helt jævlig! Har en annen venninne også som mistet, jenta døde under fødselen.. Det unner jeg ikke min verste fiende, snufs..

[Tøysetipp]

Det vil nok være litt sårt til å begynne med. Jeg forstår måten du tenker på, samtidig som dette vil bli en utfordring for dem gjennom mange. De vil jo komme til å møte mange gravide mager og nybakte foreldre.

Veldig leit å høre.. Og så forferdelig for foreldrene.

Klem fra meg..

[Twintipp og himmelblå]

Huff, så trist da:-\

Men, som du sier, de er helt sikkert glad på _dine_ vegne for det om..

En god bekjent mistet sin baby nå for et par dager siden, utrolig trist:-\

 

Ikke føl på det, selv om de har mistet sin kjære lille, er de sikkert glad på dine vegne og gleder seg med deg....

 

Hvor langt er du nå igjen forresten? *teflonhjerne*

[Piri]

Hei Haldenjenta mi:)

Dette var trist lesing.....Jeg kan ikke sette meg inn i vennene dines situasjon, for jeg har aldri opplevd det selv. Men jeg kan godt tenke meg at du sliter litt. Men husk at du har et kaos av hormoner nå og det kan forsterke fæle følelser. Din medfølelse overfor dem blir så forsterket av svangerskapet ditt at det munner ut i dårlig samvittighet. Men du er jo også i den beste situasjonen til å forstå dem fullt ut også. Kanskje du skulle dra til dem og prate med dem. La dem få ta del i din glede samtidig som du deler deres sorg? Det viktigste er at dere er åpne mot hverandre. Jeg er sikker på at de ikke synes det er fælt at du gleder deg over ditt eget svangerskap. De har ikke lov til å synes ille om deg for det!

 

Hvordan er det ellers med deg og dine?

[Meg + 2 prinsesser]

Piri snuppa: Her er alt bra vet du, dagene flyr avgårde;) Med dere da, alt bra? Fetteren min bor i Kristiansand, så er det godt stykke unna meg, så trffer de ikke så ofte.. Traff de i sommer, men da nevnte jeg såklart ikke meg og mine.. Tøft dette her.. Vet de klarer seg veldig bra, men likevel:/

 

[Meg + 2 prinsesser]

Jeg er 22+ i dag, så har noen uker igjen kan du si.. De er sikkert glade på mine vegen, men samtidig må det være tøft for dem? UUfff....

[Meg + 2 prinsesser]

Ja, Tøyse, du sier noe der.. De er med i sorggrupper osv, og har kommet seg videre,utrolig nok.. De vet at livet må gå videre, og de må legge det tunge bak seg. De er sikker kjempeglade på mine vegne, men tenker med meg selv hvordan jeg hadde hatt det:/