Da var det slut på amminga her...

[Två små trollungar]

Amanda som alltid har kost seg skikkelig med puppen, spesielt på morgenen og kvelden har plutselig bestemt seg for at hun ikke skal ha pupp lenger. Igår var første morgenen hun nektet, og etter det har hun bare snudd seg bort og begynnt å hyle når jeg prøver å gi henne pupp. Det er litt kjedelig, jeg hadde liksom planlagt å beholde kvelds- og morgenpuppen i hvertfall til hun begynner i barnehage, men det er tydligvis ikke jeg som bestemmer slikt...

 

Får se om hun blir tørst etter hvert og begynner å drikke litt vann, foreløpig tar hun maks en munfull et par ganger hvert måltid...

[Millapril]

Sånn kan det gå! Plutselig så bestemmer de seg for at det er nok, merkelige greier.

 

På en måte er det kanskje like greit at de avvenner seg selv, så slipper man å ta fra dem noe de liker godt.

Men det skjer jo ofte tidligere enn man kanskje var klar for.

 

Merker at interessen for puppen ikke er på topp her lengre, nå som annen mat er såå spennende!

[Samsyn, Camilla og Therese]

Vi har det på akkurat samme måten her i gården...Camilla har mistet helt interessen for puppen på dagtid.

Har som regel klart å få i henne et par dråper til lunsj men i dag var det slutt på den også :-(

 

Hun har knapt tid på morgenen heller, da er det opp å leke som gjelder. Selv om jeg venter 1 time med grøten så er ikke pupp interessant engang.

 

Eneste er kveldspupp, den har hun kost seg skikkelig med de to siste dagene (før har hun ikke hatt særlig lyst på den heller).

 

Er det mulig å bare amme 1 gang i døgnet? Da må vel produksjonen stoppe helt opp etterhvert eller? Håper å få i henne både morgen og kveld men får se hvor lenge det er mulig.

 

Som Millapril sier så tror jeg også at det er greiest at de rett og slett avvenner seg selv. Så slipper vi å ta den kampen senere :-)

[Bellen^2]

Skjønner deg kjempegodt, det synger på siste verset med amminga her og. Junior har lenge bare ville hatt morgenpupp, that's it. De siste dagene har han ikke brukt lange tiden, og det er nok en kombinasjon av at jeg har lite melk og han er lite interessert. Jeg ble deppa da jeg skjønte at han var i ferd med å avvene seg selv, men har etterhvert slått meg til ro med tanken at han ikke "trenger" puppen lenger. Som vanlig henger jeg to skritt etter lillemann:)

 

Sebastian drakk så lite i en periode at jeg supplerte litt med mme. Hvis han er grinete eller før han legges får han en liten flaske. Han drikker sjelden mer enn 100ml, men da vet jeg at han får i seg litt veske og vi får en liten kosestund:)

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Så dumt :-( Man får seg et lite dask i ansiktet når man skjønner at man ikke bestemmer dette selv, de er fryktelig bestemte disse små menneskene våre. Men det å vite hva man vil er jo en bra egenskap, så man får prøve å se sånn på det. Som flere sier kan det være greit at barnet avvenner seg selv så det ikke blir hyyyyyl samtidig med barnehagetilvenning. Det kan jo bli litt mye for alle og enhver.

[Två små trollungar]

Nei, det er vel egentlig greit at hun avvenner seg selv... og det er nok mest jeg som savner kosen, men vi får vel finne andre kosestunder! Og så skulle jeg ønske at det var mulig å få i henne litt annen drikke! Har prøvd med vann, mme, juice, forskjellige tuter, kopper, glass, imsdal-flaske, men hun har rett og slett ingen lyst å drikke noe som helst!

 

Synes bare det er rart at hun den ene dagen skulle kunne drepe for å få pupp og neste dag ikke vil ha i det hele tatt! Men trur kanskje det er pga at hun er forkjølet og slet litt med å puste når hun fikk pupp, og da bet hun meg ofte av mistak, så skvatt jeg til og ev. skiftet til andre siden, og det resulterte ofte i litt skriking (sån: Nei! Mamma fjerner maten-skriking). Så i det hele tatt trur jeg at Amanda plutselig fant ut at puppen er slem...

[Lykkebarn og Mathilde]

Hei,

 

Kan tenke meg at det er litt vemodig og rart ja. Det er jo det med den nærheten da. Her har jo også melkemengden redusert seg kraftig selv om vi har flaske. De får vel dekket behovet via maten og frukten. Men på den andre siden er det sikkert bra at de venner seg av selv så blir det enklere for alle parter. Til lunsj nå vil hun ikke ha flaske i det hele tatt. Så her må vi bli flinkere til å gi vann nå.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Linda, et lite tips vi fikk på helsestasjonen til de som sliter med å gi vann; bestem deg for en type kopp/flaske og hold deg til den. Etterhvert vil barnet ta den, og jo flere typer du prøver jo mer forvirret blir barnet. Du bestemmer hva som funker best, og barnet vil etterhvert forstå. Vi har det nok med å tro at om det ikke funker de første par gangene så prøver vi noe annet, gjorde samme tabben her i begynnelsen.

[smurfen :o)]

Skjønner at dette er trsit. Kjenner jeg gruer meg til den nærheten blir borte selv. Men som mange ndre sier er det vel best at de avvender seg selv.

 

Et lite tips når det gjelder å få Amanda til å drikke vann. Jeg slet med det samme selv, han bare tygget på alt han fikk i munnen og dyttet det vekk. Etter tips fra en annen tok jeg bort den delen på koppene som sørger for at koppen ikke lekker. Når jeg da tar kommen inn kommer det vann automatisk og han svelger i vei. Nå liker han det og drikker tom greit av vanlig glass. Håper du finner ut av det.

[Två små trollungar]

Takk for alle tips om vanndrikking! Vi har prøvd med den samme type kopp i flere måneder før det ble slutt med ammingen. Når vi nå i det siste har prøvd litt nye glass og lignende er de morsomme å drikke av i et par dager (noen ml hver gang). Jeg ser på Amanda at hun skjønner princippet med å drikke. Hun får vann eller noe annet i munnen, men liker det ikke (lager grimasjer). Og jeg trur nok problemet heller er at hun ikke synes det er så godt å få flytende "mat" som fast... Men jegtrur nok at hun får i seg nok veske, pga alle våte bleier..