Nå er jeg seriøst lei..........

[Twintipp og himmelblå]

Skulle sikkert vært anonym, men dritt heller..

Føler jeg er alene om alt. Mannen er borte stort sett hver kveld... Enten er det konferansetimer, foreldremøter, trening, kamp, se på kamp osv osv. Det verste av alt er at han ikke ser det selv. Han innbiller seg faktisk at han er mye hjemme.

Han er ofte ute på diverse på helgene og.

Er vel ingen som egentlig vet hvor mye alene jeg er..

 

Sånn som forrige helg var han så full på fredag at han ikke kom til bevissthet før søndag.

 

Nå bare sprakk det fullstendig for meg, og det foran ungen min og...

 

Jeg får en halvtime her og et kvarter her innemellom til å handle osv. til han skal videre igjen etter jobb.

 

Er så drittlei. virkelig drittlei.... Føler jeg ikke har noe mer å hente.

Ingenting hjelper, t.o.m foreldrene hans har snakket til ham.

 

Vet ikke mine arme råd lenger jeg...

[fleXibel]

Huff... vet ikke hva jeg skal si,,,, men sender deg en goood klem

[Fabelaktiv]

Uff... kanskje har virkelig IKKE ser det?

Prøv å noter ned en uke hvordan du har det og når han er hjemme - høres vanskelig ut, men kanskje han får en oppvekker?

 

Tar ikke hans side altså - er mye alene jeg også og det er ikke alltid like enkelt

 

Lykke til

[Mille**]

Huff, sånn skal det jo ikke være. Syns du skal ta en skikkelig oppvask med han, omså få barnevakt så dere kan sette dere å snakke sammen uforstyrret. Når man har fått barn sammen så er det en del ting som må ofres, enten man vil eller ei, og det skal gjelde for begge to, ikke bare den ene. Kanskje du rett og slett skal begynne å notere ned hver gang han faktisk er hjemme, så ser han med egne øyne at det faktisk ikke er så ofte.....høres kanskje litt overvåkende ut, men....

 

Stor klem

[Twintipp og himmelblå]

Ja, JoSomamsen.. Tror jeg må gjøre det. Det er det eneste jeg ikke har gjort.. Hittil denne uken har han vært hjemme en kveld, på 7 dager.. Og da var han hjemme kl. 18.00.

Jeg tror også oppriktig han ikke forstår hvor mye han er borte.. Hans liv har ikke forandret seg en meter siden han ble pappa. Han får i pose og sekk.. Kommer hjem til middag, leker litt med mini og hasta la vista..

Alt annet ordner jeg. Føler jeg har nådd et punkt hvor jeg absolutt ikke makter mer..

 

Snufs..

[Mille**]

Det er vel på tide å sette ned foten da kanskje, få han til å forstå hva han mister hvis han fortsetter sånn.....Han høres jo fryktelig umoden ut da, er han veldig ung? Mener å huske at mannen din var ganske voksen, i alder ihvertfall...?

 

*tørker tårene til Twintipp*

[Meg + 2 prinsesser]

Skjønner veldig godt hvordan du har det! Uff, det er ikke noe morsomt i det hele tatt:/ Her er heller ikke samboeren hjemme.. Eller, han er ikke så langt unna, men vi ser han aldri! Jobber han ettermiddagen, så jobber han med huset frem til to og drar halv tre,jobber han formiddagen har vi flaks om vi ser han til middag.. Sånn har det holdt på siden mai, og jeg begynner å bli litt lei.. Skjønner han vil bli ferdig med huset og at det er til vårt beste, men likevel, han bør kunne ta seg et par timer fri i uka synes jeg.. Sååå om torsdag bare toppa det seg, tror jeg grina i et par timer:`( LIlle sippeguri meg,jadda..

 

Skjønner frustrasjonen din, men jeg aner ikke hva du skal gjøre med det.. Synes JoSomamsen sin idè var bra, begynn og skriv ned, og forlang at du skal ha like mye "fritid" som han (det han bruker til fritid da, og ikke jobb) man må sette hardt mot hardt om de mannebeina skal skjønne noenting, de er virkelig noen merkelige vesner..

[Twintipp og himmelblå]

Han nærmer seg 40, men tror han er 20 enda tydeligvis...

Tror ikke han mener å være slem, han forstå bare ikke bedre.. Tviler ikke på at han er glad i oss, men han tror livet er som før etter vi fikk barn.

Jeg gjør alt, og da mener jeg alt omtrent. Har skole, hjem, to leiligheter jeg har ordnet til visning i tur og orden.. Banker og papirarbeid til oppetter øra. To eksamner har jeg hatt nå.. Og i tillegg et barn jeg ansvaret for hele tiden alene, kun jeg som ordner til ham, kun jeg som kler på ham, kun jeg som lager middag, kun jeg som vasker og rydder osv osv.

 

Huff:-(

 

Oj da Haldenjenta.. Skjønner godt din frustrasjon. Vet hvordan det føles.. I tillegg er jo du gravid og.Skjønte mannen din det da??

 

God klem

[Gudrun, Jason & Lillebror]

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, dessverre... Det var sånn i flere år før det ble bedring. Men det eneste som etter mitt syn som kan bedre situasjonen, er at mannen din selv innser hvordan det er. Hvis han ikke er klar over det selv, er det sikkert som å snakke til en vegg (been there, done that, hehe). Så hvordan få han til å innse det selv? Å velge riktig tidspunkt for samtale, er en ting. Kanskje ikke "ta opp de store spørsmålene" når han er på farten til å dra? Ikke det at jeg vet om du gjør det eller ikke, men jeg brukte ihvertfall å gjøre det, og da ble det krangling nesten hver gang. Så jeg stålsatte meg og ventet til vi hadde litt mer roen over oss, følte jeg ble tatt litt mer seriøst da. Samt at mannen min ikke ble i forsvarsposisjon på samme måte. Dermed ble samtalene mer konstruktiv. Og han skjønte alvoret etter hvert, fordi jeg sa at jeg på sikt ikke ønsket et slikt familieliv hvor jeg hadde alt ansvaret. Det er virkelig trasig å føle seg ensom i ekteskapet, da er det etter mitt syn bedre å være alene. Heldigvis har han innsett alvoret, og at familien betyr mye for han. Om alt ikke er på plass ennå, så har det gått fremover. Derfor "holder jeg ut" ;o)

 

Vet ikke om dette var nyttig, men jeg håper mannen din også ser hva han går glipp av og endrer livet sitt deretter. Håper dere finner ei løsning!

 

Klem fra

[Meg + 2 prinsesser]

Jada, han skjønte det.. Så godt at han tok seg fri noen timer sammen med oss:) Så får vi se hvor lenge det er til neste gang..

 

Hm... Så det nytter ikke å snakke med han da? Fortelle han hvordan tingene ligger an og hvor ille det er? Samboeren min leser meg dårlig ihvertfall, han kan ikke se hvor lei jeg egentlig er, hvis jeg ikke forteller han det..

[Gjest]

Stor klem til deg!

Har det ikke sånn selv, men kan godt sette meg inn i situasjonen. Han bør snart våkne og innse at sånn kan han ikke holde på når han har barn.

 

Her er begge hjemme med ungene så og si hver ettermiddag og hver kveld. Greit med noe aktivitet innimellom, men jeg hadde aldri godtatt hver dag.

 

 

 

[Twintipp og himmelblå]

Takk for svar.

Jeg begynner å lure på om han er helt klikk så lenge han ikke skjønner selv hvor mye han er borte..

Får vondt av ham og, for han forstår det virkelig ikke.

Ja, det blir som regel i farten jeg får sagt til ham, av en eller annen snodig grunn.

Jeg er av typen som lar det gå laaaaangt før jeg sier noe, men når det først renner over (som nå) ja, da er det fordi jeg virkelig ikke makter mer..

Sier ifra undervies også, men han fatter det bare ikke.. *sukk*

 

Det er så enkelt for de rundt meg å si at jeg skal si ifra, prate med ham osv osv, men det har jeg virkelig gjort ett hundre ganger..

 

*dobbel sukk*

 

Så fint mannen din forstod poenget da Haldenjenta.. Skulle bare mangle vetdu:o)

[Mamma til snart 3 <3]

Uff så utrolig trist å høre!!! Er ikke noe moro å måtte sitte hjemme alene hver eneste kveld nei

 

Har desverre ikke annet råd enn å prate til han om det for sikkert ente gang ..

 

Sender deg en trøsteklem iallefall

[Tøysetipp]

Håper morgendagen vil gjøre det litt bedre for deg. Du vet hvor du finner meg.. Selv om jeg har titusen jern i ilden og stadig er på reisefot. Gullet kan komme akkurat når han / dere vil.. Naturligvis.

[Twintipp og himmelblå]

Ja, kjære deg jeg vet.. Ehh, hva skulle jeg gjort uten deg!!!.. Skulle bare så gjerne hatt den andre tilstede også!

He he, men du vet... Det ordner seg i marsjen!!

 

Er ved bedre mot allerede.. Nå ligger de to guttene og tøyser og ler her, og P hadde med kinamat hjem til meg.. Da blir ho mor fornøyd, hehe:o)