HUFF! søstera mi var på ul i dag...

[Anonym bruker]

Uke 12. Foseret har vært dødt siden uke 9...

 

Hva kan jeg si til henne?

De hadde prøvd lenge og hun gledet seg så masse.

Nå er jeg lei meg...

[mamman te Vetle og Alma]

ånei, dette var trasig! Du kan jo bare si at du er der om hun vil prate og at du er kjempelei deg på hennes vegne!

[Anonym bruker]

Huff, stakkars! Jeg har vært i samme situasjon, mistet 2 ganger før uke 13 før vi endelig fikk det til og har brukt laaaang tid. Regner med at hun ikke har barn fra før? Det eneste du kan tilby er et øre og en skulder å gråte på, går nesten ikke an å sitte seg inn i det når du ikke har opplevd det selv. Hun blir nok ganske lei seg en stund framover. For meg hjalp det ihvertfall at folk lot meg få sørge over det barnet som ikke ble. Ikke bare si ting som "Du blir nok snart gravid igjen"eller "bedre at det skjedde nå enn senere" osv. For selv om dette er sant så er det ikke det man trenger å høre akkurat da.

 

Selv tidlig i en graviditet så klarer man å legge masse planer, glede seg masse og når alt går i grus så tar det litt tid før man klarer å tenke framover igjen. Og vær obs på at hun ved evt ny graviditet kommer til å trenge mye støtte, jeg gikk i 9 mnd og var livredd for å miste. Nå som jeg har fått barn så tenker jeg ikke så mye på SA, det er liksom ikke en stor sorg nå som jeg har barn, men det var en skikkelig fæl tid da det skjedde. Ta godt vare på henne og håper de får det til snart!

[Anonym bruker]

Nei, hun har ikke barn fra før.

Snakket med henne på nytt i stad. Da fant vi ut at det var jo godt at den døde av seg selv, så hun slipper å ta det valget om det skulle vise seg senere at noe var alvorlig galt.

Det hjalp litt å tenke slik.

 

Prøvde å ikke si de "feil" tingene du tipset meg om.

 

Godt å høre at det ordnet seg for deg til slutt!

 

 

[Anonym bruker]

Veldig godt å ha en god søster i en sånn stund, jeg fikk også god støtte fra min familie og det var gull. Håper det ordner seg for dem også! Når jeg hadde min første Sa og var åpen om det så hjalp det litt å høre at det er mange som har opplevd det samme og senere har født mange barn. Det går nok bra for dem også!