Syteinnlegg :-(

[Hønseføtter og gulerøtter]

Jeg er så utrolig glad på alle våre venners vegne som er gravide nå, og de er det mange av! :-)

 

Men jeg kjenner med meg selv at akkurat nå unner jeg INGEN av de barnet i magen. Er egentlig 6+5, men har i 1 uke alt visst at det var en uungåelig abort på vei. Og i dag begynte jeg å blø. Så da er det over for denne gang.

Dette er 2 sa i år, og vi har prøvd i 1 år nå å få en lillebror/søster til snuppa.

De andre vennene våre har ikke prøvd å bli gravide engang, og har ikke hatt noen problemer med blødning el.l Og det er jo igrunnen kjempebra, men jeg er bitter.

 

Nei, får dytte bort disse elendige tankene som bare er teite og kjøre på igjen :-)

Tross alt er det jo stort sett noe alvorlig galt med barnet om det går galt, så slik sett er det jo greit. Og vi har jo ei søt prinsesse som blir 2 straks å trøste oss med. Men kjipt er det!

[cherry coke]

Forstår tankene dine. Men det ordner seg nok til slutt skal du se! Det gjør ofte det for snille piker=)

[Hønseføtter og gulerøtter]

Håper inderlig det, for vi er klare for nr.2 :-)

 

Men som mannen sa: "Det er jammen greit at det ikke er vondt å jobbe med å lage barn :-)"

[☆Anonymia☆]

skjønner at du føler det sånn...er ikke bare bare å se på de voksende magene,samtidig som du så gjerne skulle ønske det kunne skje dere..

men du virker sterk og vet at det er bare til å tørke tårene og prøve igjen ...

det skal du ha skryt for )

stor klem til deg !!

[Hønseføtter og gulerøtter]

Det er jo ikke noe vi får gjort med det verken fra eller til, det er darwinisme på sitt beste..

 

Og jeg er jo egentlig så utrolig glad for at vennene våre er gravide, det er jo kjempekoselig!

 

Men samtidig er det så blodig urettferdig at vi som har prøvd og slitt lengst, rykker bak i køen igjen... Men slik er livet!

 

Takk for klem!

[Gjest]

Og jeg er bitter på alle dem som faktisk kan bli gravide igjen, men sånn er det bare.

 

Bedre lykke neste gang.

[Hønseføtter og gulerøtter]

Ja, da kan du være litt mer bitter enn meg idag! Da skal ikke jeg klage mer(iallefall ikke i dag :-) ).

 

Trist å høre!

 

Klem

[Gjest]

Hehe, det er ikke sååå synd i meg, for jeg har to nydelige barn, men da vi startet prøvingen på nr tre, så var beskjeden klar. Ikke flere gravidteter på denne dama:(

 

Jeg har selv mistet og vet det er en tung tid å gå gjennom, men kanskje du mister denne fordi babyen som venter på akkurat deg ikke blir unnfanget før om en måned eller to?

Jeg hadde ikke hatt min skjønne datter, om jeg ikke mistet i MA fire mnd før hun ble til.

[☆Anonymia☆]

det var nydelig sagt hufsemor...

trist å høre du ikke kan få flere..

klem til deg !!!

[Dotten]

Huff. Skjønner dere så godt. Nå er vi "litt oppi åra", så mange av våre venner er ferdige med å få barn, men man kan uansett ikke unngå å treffe fremmede damer med babymage. Er selv i min 16. pp (har prøvd i 16 mnd) på nr. 2, og skjønner ikke helt hvor spiren blir av Vi har ei snuppa på 2 år som satt rimelig raskt. Bare 3-4 pp'er. Vil som dere gjerne ha et søsken til snuppa! Er litt lei ja, men som din mann sa, så er det enda godt det ikke er vondt å lage barn. Godt dere klarer å ha litt humor oppi alt dette også

Har selv ingen SA/MA, men forstår det er enda mer frustrerende når man opplever gleden ved å bli gravid, for deretter å ramle helt ned i kjelleren i en dyyyp skuffelse, når man ev. mister.

Ønsker dere masse, masse lykke til, og håper dere får en supersterk spire som nekter å flytte før etter ca 40 uker

 

Lykke lykke til!

[Gjest]

Takk:)

 

Klemmer tilbake

[Hønseføtter og gulerøtter]

Får satse på at det er en like sterk spire som snuppa var som klamrer seg fast i 40 uker som kommer snart :-)

 

Nå har vi vært gravide 3 ganger og har bare 1 barn. Og vi har hatt blødning på akkurat samme tid med alle 3, men kun snuppa som har klart seg. Så det er tydelig at vi sliter med det samme alle gangene virker det som.

 

Satser på at det blir som Hufsemor sa: At det er en spesiell som er i vente. Kanskje jeg får ønsket oppfylt med tvillinger slik så mange sier vi kommer til å få ;-) Hehe Ikke kravstor her i gården nei. Må le av meg selv her. Jaja, blir utrolig glad om det kommer en også, det er det ikke noe tvil om!

 

Ja, det er en skikkelig nedtur når det går galt. Man har rukket å glede seg i noen uker alt, og kjent på endringene som skjer i kroppen. Og så er det brått borte.

 

Men vi klarte oss i februar da klarer vi oss nå :-)

Og i morgen har jeg 30 års lag for mannen som han ikke vet om, så da kan jeg jo tilogmed drikke!

 

Takk for fine komentarer! Det gjør faktisk godt. Vi har ikke fortalt det til så mange, så her sitter man med alle tankene og dveler så var godt å få det ut!

 

Klem