Hva tror dere? Ang. barnehage

[alvis]

Jeg har en gutt som er 2,5 år. Han har allti vært en utrolig blid og snill gutt. Han er veldig aktiv, pratsom og oppmerksom.

Han har nå begynt med trassen, er litt sytete til tider og utrolig sta. Vi føler likevel at det går greit.

I september fikk han en lillebror. Han er snill og grei men selvfølgelig litt sjalu på lillebror.

Så før å komme til saken....

Vi har nå i 3 uker fått tilbakemelding fra barnehagen at gutten vår er sur, sutrete og griner mye. At han ikke kan vente på sin tur og at han blir sint hvis han ikke får det som han vil. Hver eneste dag sier pedagogiske ledern det til meg. Jeg begynner nesten å grue meg for å hente ham. Så sier hun også at det er helt normalt, han er en normal 2 åring og at hun gir beskjed hvis det er noe å bekymre seg over. Hun sier at det er mer bekymringsfult hvis barnet er stille og trekker seg vekk. Men hvorfor fokuserer hun på det negative da? Hvorfor tar hun det opp hver eneste dag?

 

Hele veien har han hatt lyst å gå i barnehagen. Han vil ikke hjem da jeg henter ham. Så idag kom det som jeg vært redd for...idag sa han at han ikke hadde lyst å gå til barnehagen!

 

Tror dere at hvis de som jobber i barnehagen syns gutten min er vanskelig likevel klarer å være tålmodig og "snill" mot ham? Eller blir det mye kjefting?

 

Jeg har tenkt snakke med pedagogiske lederen idag å si til hun at hvis hun syns det er noe vi skal jobbe med hjemme eller noe vi skal bekymre oss før må hun si det ellers trenger hun ikke si hvor sur han vært hver dag. Eller?

 

Blir så lei meg.

 

 

[Kamomille]

høres ut som en helt normal 2 åring. At han er sta, sutrete, sytete osv er vel et utslag av trassalderen som sikker forsterkes ved at han har fått en lillebror og dermed må kjempe mer om oppmerksomheten. Dette vil selvfølgelig slå ut i barnahagen også!

 

At dere har en ped.elder som tar det opp, bør du se på som positivt. Når ped.leder never dette er det sikkert for at dere skal få hvite hvordan barnehagedagen hans er, samt at dere kan jobbe for å froandre atferden hans hjemme også. I slike situasjoner, og spesielt når det er sjalusi inne i bilde, bør dere gå i dialog med abrnehagen, og sammen komme fram til hvordan dere skal takle trassen og sjalusien.

 

At han en dag sier at han ikke vil i banrehagen, er ikke noe å bekymre seg fro. det viser jo egentlig bare at han er bevisst på sin egen vilje, bevisst på at han ønsker å være sammen med deg og lillebror osv.

 

Dersom personalet i barnegen er kompetenter vil de selvfølgelig klare å være tålmodig og snille med han. Det er sikkert ikke det første trass-barnet de har hatt der:)

 

[alvis]

Okey, takk for svar:)

Jeg syns bare det er så leit å få kommetarer på hvor sur han har vært hver eneste dag. Han er jo ikke det hjemme.

Skal snakke med henne idag sånn at jeg får klarhet i hva hun legger i det å være sur og vanskelig og om det er noe jeg eller barnehagen kan gjøre for å hjelpe ham litt.