Mann 30 trenger gode råd.

[Ciscosystems123]

Hei dere.

 

Har surfa litt rundt og kom over dette forumet som virker som en plass jeg kan få gode råd av damer.

 

Det jeg trenger dere synspunkter/råd på er at jeg har en samboer og jeg er usikker på hva jeg føler for henne. Vi har vært sammen i snart 6 år uten spesielle prblemer. Har det stort sett fint sammen med henne, men det er at jeg ikke vet hva jeg vill. Jeg vet at hun elsker meg og er kjemperedd for og miste meg. Har gått med den tanken og gjøre det slutt med henne i snart to år. Jeg tror ikke jeg vill ha noen problemer og være sammen med henne i flere år til. Men etter det... Tja. vet ikke hva som skjer etterhvert. Mulig jeg blir mere og mere lei og til slutt gjør det slutt med henne uansett. Mulig vi kan ha det slik det er i dag i mange år til.

 

Jeg reiser ganske mye i forbindelse med jobben min i ett økonomiselskap fra oslo og er av den grunn en god del borte. Mens jeg er borte så synes jeg ikke at jeg savner henne nok til at det skal være kvinnen i mitt liv.

 

Bare for og ha det sakt så tror jeg ikke at gresset er grønnere på den andre siden og tenker ikke på og finne meg en annen. Jeg trenger bare noen gode råd/gode synspunkter for hva jeg skal gjøre. Synes det er dumt av meg og være sammen med henne og gi henne falske forhåpninger hvis det skjærer seg om en liten stund.

 

Takker for seriøse svar.

 

[Lina08]

Hmmm...har ikke så mange gode råd å komme med..men hvis mannen min hadde gått rundt i TO ÅR og tenkt på å gjøre det slutt med meg...ja, da hadde jeg jammen satt pris på at han fikk ut fingeren og gjorde det!!

 

Lykke til med hva du velger å gjøre, og håper for dere begges del at du finner ut av det snart..

[Rosalille og sjarmtrollene]

Jo før jo bedre tenker jeg da. Hvis du likevel ikke kan se for deg pensjonisttilværelsen og alle årene fram dit med henne er det vel like greit å bare gjøre en ende på det med en gang. Det høres ut som dere er mer venner spør du meg.

[lioevr- Verdens lykkeligste]

Er du usikker, så snakk med henne om det.

Finner dere en løsning på problemet, så er jo det flott.

Går det ikke lengre for deg, og du avslutter så er hun iallefall advart.

[Yndig_stolt 2 barnsmor=)]

Hvis du uansett tror det kommer til å ta slutt om noen år,så synes jeg virkelig det høres bedre ut å bryte ut nå!

Det er nok best for begge to,tror neppe noen av dere tjener på å leve sånn!

 

Dere fortjener begge muligheten til å leve et lykkelig liv,så ser ikke vitsen med å gå rundt grøten her.

 

Lykke til,håper det ordner seg uansett hva du velger=)

[mor.monsen]

Dere begge fortjener å være i lykkelige forhold og det høres ikke ut som dere er nå. Hun får nok kjærlighetssorg om du dumper henne, men heller det enn å være sammen med en som ikke vil være sammen med deg u c?

 

Dessuten s sløser du av hennes tid. Kanskje hun er klar for barn ol...og det kan hun jo ikke få med deg.

 

Jeg syns det er veldig respektløst å gå rundt i to år å tenke på slike ting uten å gjøre noe med det.

 

Så få ut finger'n!

[dritgrei hei hei!]

Hei du,

Jeg hadde denne samtalen med en kompis av meg for to år siden... han hadde akkurat likt! Hun sa hun elsket ham hver dag, han klarte ikke svare tilbake, hun ville ha barn, han fikk HETTA!

 

Så da måtte vi snakke frem og tilbake da, sånn som du gjør nå, hva er greia her egentlig? For om du aldri har likt denne jenta så my godt, så syns jeg du er både frekk og egeoistisk som ikke sier det til henne... Du sniker deg unna med å si at hun blir lei seg ;-) - Hun blir det, det er helt sikkert! Men det er ikke et godt nok argument for å ikke fortelle henne hvordan du har det. For hvorfor vil du ikke at hun skal bli lei seg, jo for da må du stå til rette for hvorfor du ikke har sagt noe før, hvorfor du har lurt henne hvorfor hvorfor hvorfor.... Men så tenker jeg også, at kanskje du har rett - kanskje det er greit å ikke si noe nå, men da må du ta et valg!!! For du kan ikke bruke opp hennes tid på å bare være i hennes vante nærvær, det går ikke.... Når vi er 30 år så tikker klokka... Både for henne og for deg. Du kan ikke bestemme deg for at du vil holde henne igjen i noe du vet ikke vil vare, det er å stjele, og det er jo i grunnen ikke lov.

 

Men om du da faktsik velger å bli hos henne, fordi dere har det bra, dere har det hyggelig, hun elsker deg, du liker henne, dere har det fint sammen både offentlig og privat, hun syns det er greit at du har en jobb hvor du reiser endel, du er ikke utro.... det høres jo ut som et helt vanlig ekteskap dette her, hvor ting går opp og ned, og det er ikke grunn nok til å gå... mener jeg da.

 

Jeg har nemlig bestemt meg, og kjenner at det er jeg fryktelig glad for! Er det en trøst for deg at når jeg reiser bort en helg eller en uke at jeg ikke savner kjæresten min noe nevneverdig... Jeg syns det er deili å ikke være sammen hele tiden... for sånn har jeg det, og vi er nå i gang med vår felles andre barn, mitt tredje. Man kan ikke juble hele tiden, det blir bare slitsomt, selvom jeg selv er tilhenger av begeistring! Jeg vil gjerne bli forgudet, men jeg blir jo ikke det. Jeg taper ofte for bilspill og tv'n og fotball og all slags... det heter å leve i samarbeid, og sånn er det når man blir voksen.

 

Om det er spenning og pasjon du lengter litt etter, så er jeg helt sikker på at du kan få det, men det vil vare i to år, også har du det helt likt som du har det nå. Du har rett gresset er ikke grønnere på den andre siden, og det er fryktelig kosleig å være sammen med noen man har historie, minner og felles referansepunkter med!

 

Jeg håper du velger riktig, men respekt både for deg selv og for henne, og for sannheten om at livet faktisk ganske ofte er litt kjedelig.

 

 

Lykke til

klem fra

[dritgrei hei hei!]

Jeg glemte å si at min venn valgte kjæresten sin, og det er han veldig glad for! Nå skal de ha barn too år senere. han sa hvordan han hadde det, og at dette barnstyret stressa ham veldig, og at det måtte de vente litt med... nå er alt fint for dem.

[Gjest]

Synes du skal tenke på hva du egentlig vil med framtiden din, jeg. Dersom hun ikke er en del av den, så er jo saken klar, og da bør du også ta konsekvensen av det så snart som mulig. Som noen andre sier, så er det respektløst overfor henne å gå rundt og tenke på å gjøre det slutt i 2 år, og du bør derfor gi henne muligheten til å gå videre med sitt liv, dersom det er slik det vil ende uansett. At hun er redd for å miste deg er ikke et argument for at du ikke skal gjøre noe med det.

 

Et forhold må man være villig til å jobbe for, for det vil alltid være skjær i sjøen, men mye kan man også jobbe med underveis. Man vet jo aldri om det kan skjære seg senere, men man må være villig til å satse! Når du sier at du ikke savner henne nok, så vet jeg jo ikke hvordan det er et uttrykk for følelsene dine, men jeg har vært sammen med sambo litt lenger enn dere har vært sammen, og jeg savner ham ikke så mye når han er borte en gang i blant... men det er alltid herlig når han kommer hjem likevel. Jeg forventer ikke at de store følelsene vi hadde i starten kommer til å vare livet ut, men forholdet vårt er ikke dårligere av den grunn... men så vet jo jeg også at dette er mannen jeg vil satse på.

 

Og du må ta tak i din egen situasjon, og finne ut hva det er du egentlig vil...

[Gjest]

Hun er faktisk ikke tjent med å ha en mann som egentlig ikke vil ha henne. Selv om hun, som du skriver selv, er redd for å miste deg KAN det tenkes at hun har tenkt i samme baner. Uansett er hun antageligvis en voksen dame som vil klare seg gjennom dette og bli enda lykkeligere med en mann som er sikker på at han vil ha henne, tror du ikke det? Ærlighet er det eneste som duger, det er ikke vondt så lenge som mange tror:)

[to herlige karer + baby 7.3.12]

For meg høres det ut som om du allerede vet svaret.

Som du selv sier, "har hatt tanker om å gjøre det slutt i to år", "tror ikke jeg vil ha noen problemer og være sammen med henne i flere år til"

Hadde hun vært den rette for deg hadde du tenkt "for alltid".

Det beste for dere begge er nok å ende det hele, selv om det kan være tøft for henne

Hun fortjener jo en som deler hennes følelser.

Lykke til

[*lima78*]

Du kan ikke være sammen med ei jente bare fordi hun blir lei seg hvis du gjør det slutt... Nå er det vel ikke så enkelt, men dersom du faktisk ikke savner henne når du reiser, så skader det nok ikke å avslutte samboerskapet inntil videre.

Elsker hun deg virkelig, eller er hun mest redd for å bli forlatt?

 

Jeg mener det er viktig i et forhold at begge parter føler at det å være i forholdet faktisk gir dem noe. Altså at de har det bedre i forholdet enn om de var single.

Et samliv skal være av egen fri vilje, og det virker som om du faktisk har tvunget deg gjennom de siste årene!

 

Har du selv lyst til å få tilbake de følelsene for henne som du en gang hadde? Eller vil du egentlig være singel en stund?

 

Snakk med jenta di, og hvis du egentlig vil at forholdet skal vare, så kan det være god hjelp i å snakke med profesjonelle. (Er det familievernkontoret man kontakter mon tro..?)

Det viktigste er at du ikke dytter dine egne behov i bakgrunnen for å skåne samboeren din. Det er ingen av dere tjent med!

 

Lykke til videre!

 

 

[Gjest]

Innstilling er alt i et forhold. Gjør du det slutt med henne står du på samme sted etter å ha vært sammen med "drømmekvinnen" i 6 år også.

 

Jeg velger mannen min hver dag. Møtte ham for 16 år siden. Og han er fortsatt helten min. Jeg ser ham, klemmer på ham, beundrer ham, smugtitter på ham, gleder meg til ungene sovner så jeg kan snakke med ham, gleder meg når han lykkelig drar for å trene eller nyter en god middag jeg har lagd (og som han til sin glede har oppdaget at jeg kan lage...).

 

Men jeg kunne tenkt som deg. Latt humla suse, følt på at kanskje han elsker meg mer enn jeg gjør i retur, tenkt at det gir meg makt, vært likegyldig, gjort lite for ham og forventet masse uansett, spennende å være på tur mens den kjedelige gubben bare sitter og venter på meg. Jeg er dyktig i mitt fag, og vokser på det. Kanskje gidder jeg å være i forholdet litt til, men det må jo til en runde to. De fleste lever jo slik. Hvorfor skal ikke jeg?

 

Mitt poeng er at du velger. Forholdet er ikke noe som bare skjer med deg, eller noe som bare tar slutt. Du velger. Og du kan velge din kvinne. Og se på henne med et fast, godt og kjærlig blikk. Hver dag. Og du kan velge å overraske henne med et smil, en tur på restaurant. Eller du kan velge å gå en tur og snakke med henne. Bare henne. Høre hva hun tenker på nå. Hva føler hun. Du velger hvem du vil være selv. Den litt følelseskalde avstumpede egoisten, eller en varm og god livsledsager. Your choice.

[*lima78*]

Takk "alienbud" for velvalgte ord!

Dette med at man ikke kan styre følelsene sine er ingenting annet enn en dårlig floskel som brukes for å legge "skylden" bort fra en selv.

JA, man må faktisk jobbe med sitt forhold fra dag 1, det som avgjør er om det er givende å gjøre den jobben eller ikke. Om man gjør den jobben av glede og kjærlighet, eller fordi man tvinger seg selv.

 

 

[Linaria]

For det første er man ikke nyforelsket lenger etter år. Eller etter 4. Faktisk er det dødsdeilig med litt tid alene innimellom etter såpass lang tid. Det er ikke sikkert hun savner deg så forferdelig heller når du er borte ;-)

 

At man ikke er nyforelsket lenger etter noen år, betyr altså ikke at det er noe galt med forholdet.

 

At du har vurdert å gjøre det slutt i 2 år derimot, er grunn til bekymring. Du kaster bort tiden hennes. Bestem deg for hva du vil gjøre, og gjør det raskt. Sett deg en frist frem til f.eks nyttår. 1/1 skal du fri, eller gjøre det slutt. Hun fortjener muligheten til å gå videre med livet sitt- med eller uten deg.

[LeneSol]

Hei Mann 30.

Når jeg leser innlegget ditt så virker det som om du ikke elsker henne men er veldig glad i henne. Og det er jo 2 HELT FORSKJELLIGE TING!!!! Enig? Og for meg så hadde jeg valgt en mann som elsket meg istede for å bare være glad i meg. Så elsker du henne eller er du bare veldig glad i henne. Det er noe man vet!!!! Siden du er så usikker som du er og har vært det så LENGE så tror jeg du ikke elsker henne. Så da må du kanskje spørre henne hva hun ønsker. Ønsker hun en mann som bare er glad i henne eller som Elsker henne. Hun tror sikkert at du elsker henne. Venner er glad i hverandre og kjærester ELSKER hverandre. Tror du er veldig redd for å såre henne!!!!!

 

LYKKE TIL=)

[Ciscosystems123]

Takker for gode svar. Har ikke tenkt over det før men stemmer nok det at jeg er redd for å såre henne. Må gå i tenkeboksen og så må jeg snakke skikkelig ut med henne.

[millymolly&mini]

Hei mann 30!

Lurt å gå grundig i tenkeboksen. Min bror gjorde det. Kjæresten hanv ville gjerne ha både hus/leilighet og barn, men det drøya både med det ene og det andre. De var på visninger, men han bremset kjøpet

 

Det er noe med det at du må ta det endelige valget etter tenkeboksen, som kanskje varer i maks to uker til.

Velger du kjæresten, så fortjener hun at du blir hos henne kanskje for livet.

 

Ps Broren min valgte å bryte ut av forholdet, og har det i dag bra, men uten dame da. Han stresser ikke. Eksen hans har funnet seg ny type.

 

Lykke til!