fader så sinna og lei meg nå!

[Anonym bruker]

ingenting fungerer med BF her, absolutt ingenting!

I hele svangerskapet var han ute og fartet og festet mens jeg satt hjemme, hadde null forståelse for noe som helst, hvert eneste innkjøp av klær og utstyr var det jeg som tok meg av. det ene øyeblikket elsket han meg, det neste hatet han meg. så ville han ikke ha noe med barnet og gjøre, så skulle han ha ha delt omsorg.

så gjorde han et helvetes nummer ut av at jeg ikke ville ha han med på fødselen fordi han mente at jeg fra tok han den gleden, så jeg gikk med på at han skulle få være med, kun for barnets skyld, noe som resulterte i at jeg gikk de siste 2 månedene og grudde meg til fødselen, i og med at jeg visste at han kom til og være mer til irritasjon enn til hjelp.

De siste 2månedene hadde han forresten også lovet og sove over hos meg, siden jeg var svært dårlig i svangerskapet, men han holdt langt i fra ord, noe som resulterte i at jeg måtte flytte hjem til mamma, fordi jeg ikke klarte meg selv (var totalt sengeliggende).

Han var med på fødselen, og han var så snill mot meg og barnet den første uken. Så snudde det om, barnet er nå en måned og han har sett det to ganger hvis man ser bort i fra den uken.

han og familien lovde og stille opp for oss dda jeg valgte og beholde barnet, men jeg har ikke sett snurten av noen av dem.

Jeg bor fortsatt hos mamma fordi jeg ikke klarer meg selv enda, (hadde hinner av morkaken liggende igjen i kroppen etter fødselen og ble ordentlig syk etter at jeg hadde født og måtte gjenom en operasjon).

 

Jeg kunne ikke følt meg mer mislykket! Ikke bare har jeg blitt sviktet på det groveste av en jeg trodde var verdens beste kjæreste, bor hos min mor, og føler jeg ikke gir barnet mitt den oppmerksomheten det trenger da jeg ikke helt er i form til lange trilleturer og det som er enda.

jeg er 21 år og alenemor, ikke har jeg venninner som har barn heller og jeg føler at jeg befinner meg på en helt annen planet enn dem akkurat nå.

Jeg har et sterkt ønske om en kjæreste, og jeg håper av hele mitt hjerte at mitt barn skal få vokse opp i et hjem hvor det ikke bare er meg og hun.. men hvor i all verden kan jeg møte en da?

 

måtte bare få blåst ut litt..

[Gjest]

Klem!

 

Som nesten å høre min historie. Send meg en PM om du vil, så kan vi snakkes mer og sånt hvis du trenger det. Evt msn.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Nå kjenner jeg ikke ham like godt som deg, men han høres psykisk syk ut. Har han hatt en dårlig oppvekst? Tenkte bare det siden hans familie ikke innvolverer seg. Men uansett så kan jeg si at det er slitsomt å ha det slik du har hatt det...nå er det ikke jeg som har opplevd noe sånt, men eksen min som har, fordi jeg er psykisk syk og kan svinge noe enormt i humøret!:-/ Det blei så mye for ham at han ikke greide å elske meg lenger, og det blei slutt...og jeg skjønner veldig godt at han ikke greide å leve sammen med meg lenger.

 

Så det et du føler det utslitt og lei deg og er overvelda av det som har skjedd er helt forståelig, og en naturlig reaksjon. Trist at du skal måtte lide pga en teit barnefar!:-( Men du må absolutt IKKE ha dårlig samvittighet for at du ikke greier å gjøre alt det du ønsker med babyen din...du har gjennomgått et tøft svangerskap og operert etter fødsel, og det er jo ikke barebare. Nå vet jeg ikke hvor gammelt barnet ditt er, men denne tråden her viser at det heller ikke er lett for mødre som er friske både før og etter fødsel: http://www.dinbaby.com/forum/thread/10856158

 

Jeg er også 21 og har ingen venninner med barn...eller, jeg har jo blitt kjent med en del koselige jenter her inne som jeg snakker med på msn, og av og til er det treff også.