Hjelp!!!!!!!!

[far24]

Jeg og min x har nå fått ett barn sammen,etter mye styr med farskapstest med meg å en til viser det seg at barnet er mitt,å glad er jeg jo for det,men saken har seg det at ho avviste meg fra førsten av som far og jeg fikk vite helt tillfeldig på pub av en som jobber der at ho hadde født god del uker for tidlig....Familien til min x,visste likså godt som meg at jeg kunne være faren,men jeg hørte ikke noe fra dem,ei heller fra min x...Så jeg gikk til advokat med krav om en farskapstest,å fikk det igjenom etter 2uker,nå har det seg slik at jeg venta i 2uker på å høre fra xen eller familien hennes før jeg gikk til advokat,men hørte aldri noe...Fikk brått en melding på noe som heter nettby,av min x,at han andre som var mulig far,ikke var det,så det var nok meg...Fikk da se barnet for 1.gang etter ca 4-5uker,har sett ho en gang den uka her,å skal ha ho litt på søndag igjen...Jeg skal jo ta test jeg å,for å være på den sikkre siden,så den er bestillt....

Ungen lå 4uker på intensiven,hvor av den ene helga,vet jeg at xen var ute på byn å tok noen øl...Så nå forrige helg,så hadde ho satt vekk ungen til barnepass for så å ta seg en bytur til,noe jeg erger meg sykt over...Mor til barnet har sluttet å amme,og her kommer det jeg lurer på...Fikk en meld av ho om at ho var snill som lar meg få ha barnet noen timer i uka nå,og at ungen skulle ikke sendes bort over natta før det var et år,men ho skulle se på nyåret om jeg kunne ha ho en helg eller no da,så lurer egentlig på hvor mye jeg har krav på å se ungen nå??Og er det seg slik at jeg kan ha ungen over natta nå,siden ho får morsmelkerstatning??Har jo lyst til å se ungen min så mye som mulig,noen som kan hjelpe eller har vært borti noe lignende,så takker jeg for svar å tips...En ting til hvordan stiller det seg 50-50 omsorgsrett for min del,har fast jobb,og eget sted å bo...På forhånd takk

 

 

[Bolla med lille nurket.]

Stå på,du høres ut som en kjempekar.

[Gjest]

Stå på! Om det hjelper så finner du masse svar på spørsmålene dine her: www.snartpappa.no

 

 

Lykke til, og ikke gi deg!

[far24]

Takk for det,aldri hørt om noen i omgangskretsen som har opplevd det samme,så takker for all hjelp...

 

Jeg kommer aldri til å gi meg før jeg får 50-50

[Anonym bruker]

Jo tidligere du gjør noe, jo bedre er det. Må si at mammaen til din datter høres veldig umoden og egoistisk ut. Det kan være en stor ulempe for deg dersom du prøver å få til et samarbeid, men det kan også være en fordel dersom det blir en rettsak ut av det.

 

Først må du prøve den omstendelige veien med samarbeid og forhandling. Går ikke dette, må du gå rettens vei. Ikke vent for lenge med det. Prøv noen runder på et familievernkontor, virker det like fastlåst etter 3-4 ganger, er det liten vits å legge mer krefter ned i det, Da finner du deg en advokat.

 

Du kan faktisk ikke kreve 50/50 juridisk sett, for en rett kan ikke dømme et barn til delt bosted eller tildele to foreldre den daglige omsorgen. En rett kan bare gi daglig omsorg til en av foreldrene. men når det er sagt, kan en rett tildele 40/60 f.eks. Eller du kan prøve å forhandle deg fram til delt omsorg. Det er enklere dersom du bor i nærheten av mor, da kan hun ikke bruke det mot deg i forhold til barnehage og slikt senere. Jeg tror det blir vanskelig å få til delt omsorg/bosted dersom ikke mor vil det. Det kreves nemlig at foreldrene er enige og klarer å samarbeide nært og godt.

 

Du har krav på samvær nå i henhold til norsk lov. Det står egentlig ikke spesifisert hvor mye du har krav på, men et barn har krav på godt og tjenelig samvær med både mor og far. Det som omtales som såkalt minstesamvær er annenhver helg og en dag i uka, men det kan være mindre eller allerhelst mer. Og det er ikke noe barnets mor kan skalte og valte med som det passer henne. Du må få til en fast avtale som dere begge skriver under på og som dere er bundet til å følge. Du kan prøve å få inn i avtalen at inntil barnet har nådd en viss alder, f.eks. et år, skal du spørres før noen andre dersom mor trenger barnevakt. Dersom du sier nei, står hun fritt til å spørre andre. Det kan dere få hjelp til ved et familievernkontor.

 

Min erfaring er at noen av dem du møter på familievernkontoret er dyktige mennesker som ser behovet for både en mor og en far, mens langt de fleste ikke klarer å legge vekk den gammeldagse holdningen om at mor er den som må ha mest samvær. Så her må du prøve deg fram og ikke nøle med å bytte "terapaut" dersom du føler dårlig kjemi.

 

Min erfaring med advokater er den samme. Her må du sjekke litt rundt og finne en som har lang erfaring med barnefordeligssaker. Det er kjempeviktig. En advokat er ikke bare en advokat, de har sine spesialiteter og når det gjelder barnefordeling/barnevern er lovverket så infløkt og åpent for menneskelig tolkning at du MÅ finne en advokat med erfaring på området.

 

Lykke til og ikke gi deg før du har fått en avtale du og din datter kan leve med!

[far24]

Tusen takk for godt å utfyllende svar...

Nå har jeg og begynner å få nok her egentlig,kommer å skal hente ungen som avtalt i dag,men når ho lukker opp har ho for det første ikke stått opp å da snakker vi kl 16.00 og vogna jeg skal bruke er ikke der....Mens vi står å prater så kjenner jeg alkoholdunsten fra dagen i forrveien,slår i mot meg,så jeg spør om ho har vært ute i helga å,å etter litt kommer ett klungkende ja....Heldigvis klarer jeg å bevare roen selv om jeg egentlig holder på å explodere,å etter litt,blir vi enig om at jeg skal hente ungen i morgen...

Så litt sener får jeg tlf fra en vennine,og hun kan fortelle meg at ho har vært ute hver helg siden ungen ble født,også mens ungen lå på intensiven i 4uker...Hva faen skal jeg gjøre med det da,ho kan jo ikke holde på slik å sette vekk ungen hver helg og i tilegg så spør ho ikke meg først om jeg vil ha ho....

 

Er kontakte barneverne no løsning,eller hva skal jeg gjøre???

Håper på svar...

FORTVILET

[Anonym bruker]

Er du så sikker på at hun er en forferdelig mor?Ikke sikkert du vet grunnen til at hun har tatt seg et par byturer!! Kansje hun rett og slett trengte å få komble litt ut!? !Kansje hun er sliten etter et langt,vanskelig.ensomt svangerskap?

 

Kansje hun slutta å amma pga for lite melk eller at barnet ikke tar brystet!!

 

Du kan umulig vite så mye om henne?

Er du sikker på at du vil skille mor og barn for barnets beste???

 

Tenk nøye over valgene dine!!

IKKE GÅ TIL BARNEVERNE ENDA

 

 

[jul86]

Er enig med hun under og at det å gå ut i seg selv ikke er god nok grunn til å stemple henne som dårlig mor. MEN, det er jo sterke indikatorer i akkurat den retningen. Var jeg deg ville jeg notert ned alle slike ting, sånn at du har det til etter tiden og kan slå i bordet med det - HVIS det skulle bli en sak av det. Som de andre her sier, du høres ut som en kjempekar og jeg ønsker deg masse lykke til! Hvis det er slik at moren til barnet ditt ikke er en særlig bra og flink forelder så er det jo desto viktig at du er en stabil, trygg og god far!

 

Dette skal nok gå bra skal du se! Men ikke ta ting for gitt når det kommer til byråkratiet, det kan være et j**** styr... Så lykke til med det også

 

 

[jul86]

Mente selvfølgelig at jeg er enig med hun over, ikke under......

[Anonym bruker]

Hei igjen. Det var jeg som skrev det laaange svaret her om dagen.

 

Jeg tror ikke du har noe å hente hos barnevernet. Enda i allefall. Noter ned alle opplysninger du har om moren. Klokkeslett, datoer og hvem du har fått opplysningene fra. Noter når du henter barnet, når du ikke får det, hva som blir sagt osv. Kort sagt; jo mer du har notert og jo mer nøyaktig du er, desto sterkere stiller du senere.

 

Du har alt å tjene på å beholde fatningen. Bli ALDRI sint og skjell ut mor, det kommer til å bli brukt mot det i en senere sammenheng. I en periode framover må du prøve alt du kan for å få til et samarbeide. Og noterer selvsagt alt du prøver. Ta kontakt med en rådgiver på nærmeste familievernkontor. Lavest mulig konfliktnivå er noe både du og barnet ditt tjener på. Nå kjenner jeg ikke saken veldig nøye, men jeg vet at det er svært vanskelig å få omsorgen overdratt fra den som har den, så foreløpig er det ikke det som skal være ditt hovedfokus. Ditt fokus må være å få mest mulig tid sammen med ditt barn slik at dere to kan utvikle et godt forhold. Da er alenetid med barnet også viktig.

 

Jeg kan ikke understreke nok viktigheten av at du ikke mister besinnelsen. Jeg vet det er vanskelig, men tro meg, etterhvert blir det en vane å ikke eksplodere. Du tjener ikke noe på det.

 

Så i denne fasen er det din hovedoppgave å prøve de vanlige veiene for å få til en samværsavtale. Dersom du ser at det kommer til å bli vanskelig å få til en avtale med så mye samvær som du ønsker, siden din datter er så liten, kan avtalen inneholde et punkt om at samværet skal trappes opp gradvis ettersom datteren din blir eldre. Trenger jo ikke være snakk om mange år, men en opptrapping over flere mnd. Når du er hos familievernkontoret må du hele tiden ha fokus på hva som er bra for datteren din, og det er jo jevn og god kontakt med begge sine foreldre. Ikke start med å kritisere moren, men ha fokus på samværet og hvordan det må være for at det skal være best mulig for jenta, ikke dere voksne. Prøv hele tiden å sette bort tanken om hva DU ønsker, men se det fra barnets ståsted. Dersom du begynner å kritisere mor og drar fram all dokumentasjonen du har, kan du oppleve at rådgiveren oppfatter det som at du bare er ute etter hevn på mor, og at din hovedhensikt er å ta barnet fra henne. Da får du en vanskelig jobb senere.

 

Dokumentasjonen skal du ikke dra fram før du ser at det blir nødvendig, og da i forhold til barnevernet/evt en rettsak. Dersom det senere blir rettsak eller en sak for barnevernet så skal også rådgiveren på familievernkontoret gi sin uttalelse om hva de har observert når dere har vært på samtaler der. Da har du alt å tjene på at du har jobbet for godt samarbeide og alltid til barnets beste. Det vil gjøre at du står sterkere i en vurdering av hvem som best kan ivareta barnets beste dersom det skulle bli aktuelt å overdra omsorgen.

 

[far24]

Tusen takk for godt utfyllende,skal skrive ned notater som du sier...

Som noen skrev over her,at dem mente jeg fremstillte ho som dårlig mor,så er det absolutt ikke det jeg mente...Skjønner at det går ann å ta seg en tur ut,men blir en smule skeptisk så lenge det er snakk om nesten hver helg siden barne er født....Det jeg vil er at jeg å ho skal ha et greit forhold pga av ungen,å søker derfor noen tips her...Målet mitt er ikke å prøve å ta barnet fra sin mor,men å få delt etter hvert som barnet blir eldre,det jeg vil nå er å få til ett samarbeid å få sett dattra mi mest mulig...

Takker for alle svar her inne....

 

[Anonym bruker]

50/50 kan bli vanskelig kjære deg... Nettopp vært igjennom det samme, men det ble da slutt med barnefar når barnet var 7 mnd. Han gikk på fo fullt med advokater for å få 50/50. Jeg sto på mitt om annenhver helg og en ettermiddag i uke. (som er vanlig samværsordning). Å det ble det. ingen rettsak i dette land som lar 50/50 gå igjennom, så lenge begge foreldrene ikke er enig i det.. Sier mor nei, blir det nei. Ihvertfall til barnet er 12 år å har rett til å bli hørt når det gjelder samvær. Dette var det min advokat fortalte meg, så jeg kunne bare slappe av, det kom aldri til å skje.

 

Selv mener jeg at et så lite barn skal ha ETT sted å bo, tenk så forvirrende for en baby og bo her å der annenhver uke? Vi fikk også beskjed om fra mekleren, som vi var hos. At i starten skal far bare ha ungen annenhver fred- lørd. Da fred- sønd er leeenge borte fra mor. Så da kan du tenke deg hvor vanskelig det blir med en hel uke. Min sønn var da 7 mnd.

 

Ikke skill mor å barn. hvis det ikke er grunner til det, som gjør at barnet ikke har det bra hos mor!

 

Hilsen alene mor

[hegelina]

Stå på og aldri gi deg!!

 

 

[far24]

Takk for nok et godt svar,men nå lurer jeg på nok en ting...Samvær,hvor mye samvær har en krav på med barne sitt før det har fyllt ett år,er det snakk om visst antall timer i uka eller har en ikke krav på noe,før barnet er et år

[Anonym bruker]

Det står ingenting i loven eller forskriftene om hvor mye samvør en har KRAV på. Foreldrene må selv være istand til å se det beste for sitt barn.

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/veiledninger_brosjyrer/2006/Foreldreansvar-og-samvarsrett.html?id=423923

Denne ligger på regjeringen sine sider og sier noe om hva man bør ta hensyn til etterhvert som barnet utvikler seg.

 

Et barn trenger begge sine foreldre!! Men når man ikke bor sammen så blir det vanskelig for barnet å bli like godt kjent med og like trygg på dem begge. (spesielt når det er så lite!). Man må ta tiden til hjelp!!

[Anonym bruker]

Harregud !!---stå på og aldri gi deg!

 

For en tåpelig ting å skive!

 

 

[Anonym bruker]

Må si du høres ut som en flink og ansvarsfull far. Samvær når barnet er så lite så er vel det beste at du har barnet ofte og ikke over så lang tid av gangen, da vil du mest sannsynlig ikke oppleve at barnet blir redd eller ikke husker deg så godt hvis det ikke går uker mellom hver gang du ser det. 50/50 anbefales så vidt jeg vet ikke før barnet er over 3 år. Jeg ville fått en avtale om annenhver helg, kanskje med en ekstra dag eller to feks torsdag til søndag, og kanskje to dager den andre uka. Da får du iallefall se mer til barnet ditt og få sjans til å få et godt forhold. Så lenge hun ikke ammer kan du jo ha barnet over natten, men det er viktig at mor og føler seg trygg på dette.

 

Lykke til! Håper det ordner seg!!