hvordan går det med parforholdet?

[nuni]

vi har en krevende unge, hun er alltid aktiv, veeeldig bestemt og har begynt å bli skikkelig rasende. hun har hatt kolikk, og litt dårlig i første halvår, og nå sliter vi med å få henne til å sove i egen seng pga jeg venter en til og ikke kan bli sparket av en urolig unge (ja, hun er vill av seg hehe)

Men vi har jo bare vært foreldre! tror ikke vi har snakket ordentlig sammen på over 1 år, og ikke fått vært kjærester.. bare fortelle hverandre hvor slitne vi er....når jenta vår endelig sover er jeg utslitt og vil bare sove eller slappe av foran tvn... og la meg legge til at det ikke er mulig å la andre i familien passe henne etter kl 17, da hyler hun og vil bare være med meg eller leke med pappa...

har noen det slik. eller har noen noen tips?? på dagtid er hun søt men da jobber mannen min og de fleste i fam er i jobb...

[animal]

Opp og ned ;o)

 

Neida, spøk til side. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, er ikke lett det første året. Vi har til tider hatt det tungt.. Dere må nok belage dere på å jobbe med saken. Jobbe med å sette av tid til hverandre, og gi hverandre oppmerksomhet når dere har mulighet, finne på noe bare dere to. Ville nok begynt å prioritere dette siden dere sikker bare får det enda travlere og mer slitsomt når nestemann kommer.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg tror også det er vanlig å ha det sånn som dere, kjenner meg ganske godt igjen.

 

Det jeg merker er at jeg er konstant sliten, har nesten mistet sexlysten, i den forstand at jeg orker ikke ta initiativ, men når vi først kommer i gang er det bra :-) Må liksom ta meg i nakken for å jobbe med den biten, men vet det er viktig for forholdet.

 

Nå skal vi prøve å ha barnevakt en og annen gang om kvelden, så vi kan få en tur på restaurant eller noe. Dessuten skal vi en tur til utlandet, da tar vi med lillemann og håper det kan bli en fin opplevelse.

 

Tror man etterhvert må være litt streng/konsekvent med legging, rett og slett for å kunne ta vare på parforholdet, noe som er veldig viktig også for den lille.

[Anonym bruker]

Hei, det er klart det ikke alltid er så greit. Jeg er også trøtt som en strømpe på kvelden, selv om mine to både sover godt og er somregel blide og fornøyde.

Du sier du ikke kan la noen andre ha henne etter kl 17 fordi hun skriker etter mamma eller pappa... da tenker jeg at det er et sted å begynne, for hun trenger faktisk ikke få vilja si alltid. Før eller siden må hun lære at mamma og/eller pappa er ikke alltid her, men de kommer tilbake. Og det er som regel bedre de lærer først som sist. Dere trenger tydeligvis litt fred og ro og har vel helt sikkert noen dere stoler på som dere vet kan klare evnt. noen timer med skrik og hyl. Så lenge dere vet at hun faktisk ikke har det vondt og at hun er hos noen hun kjenner godt så må dere nok bare begynne å lære henne å være litt vekk fra dere. Om dere ikke prøver så vet dere heller ikke, er jo fullt mulig at hun roer seg. Og om hun ikke gjør det den første gangen dere drar fra henne, så kanskje andre eller tredje osv osv...hun kommer til å forstå at dere bare blir borte en stund.

For oss er det små ting som hjelper oss på veien. En frikveld/natt innimellom. Et par timer på dagen i helgen for oss selv. Prøver å gjøre noe sammen som har lyst til å gjøre.

Jeg har også null og niks sex lyst og det er slitsomt...vet at mannen min tar det tungt, men blir jo heldigvis ikke så ille når man først er i gang.

Men det er i hvertfall viktig å sette grenser og være litt tøff i perioder for da blir det så mye bedre for alle etterpå.

[minimy m Emma & Emil!]

 

Parforhold, hva er det?

 

Neida, men det går ikke så veldig bra!

Snuppa er veldig flink til å legge seg, Heldivis, men er tidlig oppe! Å jeg er sliten om kvelden! Sambo er aldri hjemme! Så jeg sitter alene hver eneste kveld! Litt kiipt!

Vi finner heller aldri på no, så det ser ikke så lyst ut!

 

Heldivis har jeg verdens snilleste å sjønneste snuppe

[Anonym bruker]

Det er vel helt vanlig at parforholdet blir litt annerledes når man har fått småbarn. Man har ikke den samme tiden til å pleie forholdet som før.

 

Derfor mener jeg det er viktig å være bevisst på å gjøre det beste ut av det, samtidig som man innser at det er sånn for en periode. Viktig å ikke gi opp, tenke langsiktig! Kjærligheten er der i bunnen og ligger latent, om en stund er barna større og man har mer tid til forholdet igjen. I tillegg har man noen skjønne barn sammen.

 

Viktig som noen også sier, å gjøre små ting sammen og få små pusterom alene. Det er veldig vesentlig!

[Anonym bruker]

kjenner meg igjen i mye av det ja....

hvertfall delen med kolikk og lite søvn. vi har samsovet store deler av tiden, og etter at hun komover i egen seng så har hun i lange perioder hvert veldig ofte våken om nettene..... heldigvis har nå begynt å legge seg fint, og sover stortsett hele natten, men våkner veldig tidlig da, gjerne før fem...

 

 

vi har faktisk ikke hatt noen store problemer, men vi (eller JEG ) har hvert flinke til å prate sammen ( jeg drar ting ut av han).. fortalt hva vi tenke rog føler osv....

 

merker vel spes nå når jeg har begynt å jobbe igjen at jeg er på underskudd av energi og detgår desverre ut over sexen gitt:( men der er han flink til å fortelle om sine behov, noe som gjør at jeg bare er nødt til å ta meg sammen, også legger vi oss ekstra tidlig noen dager i uken , så vi får kost oss litt.... vi trenger det veldig da vi ikke hadde lov å ha det ( inn i tissen sex) under svangerskapet, og så revner jeg nesten totalt under fødsel så det har ikke hvert bare bare å ta det opp igjen.... men v kan jo gjøre veldig mye annet også da, så jobber vi med den inni delen:) hihihi

 

føler vi har kommet oss fint gjennom dette, kanksje litt styrket også, da vi før tulla kom ALDRI kraglet ( ikke en eneste gang hadde vi gjort det), har vi nå lært å kjenne hverandres sinna/slitne side....

 

tror dte er kjemep viktig å gå inn for at det skal gå, ta tid til hveransre, heller legge seg kl ni en kveld eller to i uken om det er det man trenger for å samle litt krefter og evt få litt kvalitetstid sammen:)

også er det kjempe viktig å prate sammen, og fortelle mye av det man tenker og føler.....

[Anonym bruker]

Vi har også en krevende unge, men uten kolikk og alt det der. Hun skal derimot ha oppmerksomhet hele tiden, og vi har ikke overskudd eller anledning til å ha sex noen gang. Mannen min står opp og går på jobb, jeg og tulla står opp og går i barnehagen/jobb, mannen henter i barnehagen og de kommer hjem, jeg kommer hjem 2-6 timer senere. Lillemor legger seg ikke før 8-9 for da bare våkner hun igjen senere på kvelden. Hun ligger i vår seng, for hun bare hyler og skriker når vi prøver hennes seng.

 

Jeg har innført i huset at vi hver dag skal kysse og klemme på hverandre, for at det ikke skal bli helt tørt mellom oss. Vi har aldri tid til sex, og har hatt sex 2 ganger på over ett år. Siste gang var da jenta vår var 9 mnd, så det er 4 mnd siden. Jeg har tatt det opp flere ganger, og vi vil begge to, men vi orker ikke når det kommer til stykket. Vi har det derimot helt topp sammen, og vi ler og koser oss masse alle 3. Ligger lenge i sengen søndag morgen, og jeg og mannen min stryker på hverandre mens jenta vår leker i senga vår. Vi har det veldig bra, og når vi en gang hvert skuddår orker sex så er det bonus.

Vær åpne om dere og forholdet deres, det vil lette alt så utrolig mye. Jeg var helt sikker på at han som mann var veldig oppslukt av sex og måtte ha det 2-3 ganger i uka, men sannheten er at han er også helt kjørt. Dette har hjulpet oss masse, og vi slipper misforståelse og bekymringer.

[Anonym bruker]

Vi har ikke hatt sex på nærmere 3 mnd.

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Parforholdet er kjempebra! Sex har vi 2-3 ganger i uken og nyter det til fulle begge 2:)) Jenta vår er 12 måneder og jeg er hjemme med henne, så slipper styr med barnehage/jobb osv, men kan slappe av hjemme og bare kose meg med lillemor.

Vil legge til at vi har en jente som sover godt om natta og er sjelden vanskelig å legge i senga si. Hadde vi hatt en mye mer krevende villtass, så kan det hende ting hadde vært annerleder. Hvem vet?

Man vi har hele tiden vært bestemte på at forholdet skal komme først og at det har første pri! Så har hele tiden hatt fokus på å få slappet av og kose oss sammen også, ikke bare være mamma og pappa.

[Anonym bruker]

Pussig at du skulle spørre om det... vi har hatt det utrolig tøft de siste 5 årene, det har skjedd mye, barnas farfar og oldefar døde med to ukers mellomrom, og det rundt vårt bryllup..... en kamerat har tatt livet sitt, vi har mistet en baby, jeg har en utroli krevende søster som suger all min energi, jeg har en svigermor som er ekstremt opptatt av seg selv, min mor har hatt en stor operasjon, og sånn går dagene det skjer noe hele tiden, og ting som er negative.

Hvergang vi frøver å få blåst litt liv i parforholdet og sexlivet vårt så er det noe som skjer og alt blir revet ned igjen.

Nå er vi så langt nede... som vi aldri har vært før..... og tanken har slått både med og min mann at kanske dette bør avsluttes.....

 

Så parforholdet går det ikke særlig bra med nei.........

[Anonym bruker]

Vi deler heldigvis 50-50 på alt som skal gjøres hjemme, og har i tillegg høøøy terskel for rot:) Vi krøller oss heller opp i sofaen med gutten vår enn å sette inn i oppvaskmaskinen med det samme etter middag...

 

Det er en bedre match med to slitne foreldre enn 1 som er kanonsliten og en som har overskudd (til sex blant annet). Vi jobber fullt begge to, men heldigvis trives småen kjempegodt i barnehage. Det er viktig å gi hverandre litt "slack" - rett og slett være ekstra greie og rause med hverandre- i en tid hvor "alle vet" at man blir ekstra sliten. Og så er det viktig at man prioriterer hverandre - der har vi ikke vært så flinke til å finne på ting - (har få barnevakter å ta av) - men vi har forsøkt å snu det til noe positivt ved å lage gode middager hjemme, pynte oss for hverandre og la den andre få litt tid for seg selv hvis man er litt ekstra gåen en dag. Man må snakke sammen - uten bebreidelser og kritikk - si sånn "Nå trenger jeg....nå ønsker jeg..hva synes du om det.." - for oss funker det veldig bra...

[Anonym bruker]

jo nå skal du høre..

det går ikke så bra..han er snill og prøver så godt han kan..men jeg sliter psykisk og vil helst bare være alene..

sex for han max 3 ganger per måned...jeg er veldig deprimert.

 

 

jeg er tenker stakkars mannen min, og egentlig stakkars meg også...vil ikke ha det slik:-(

 

vi går i fam.terapi da...mannen min er veldig villig og flink der:-)

 

eneste lyspunktet er vår lille prinsesse:-)

[Anonym bruker]

Spørs hva du legger i "parforholdet"...

 

Vi er blitt kanonflinke til å samarbeide for å få hverdagen til å gå opp. Her jobber begge 100% ++ og mini på 20 mnd er i bhg.

Vi har så godt som alltid en hyggelig tone hjemme, er opptatt av å "se" hverandre og stille opp når den ene er sliten. Flinke til å rose for "selvfølgelige" ting. Lager oss god mat bare vi to (blir to middager den dagen ;-) et par kvelder i uka og deler en flaske vin og tanker en kveld i uka. Eller går det i 100 her ja.

Sex er vi alt for sliten til. Har vel hatt sex 6 ganger siste året eller noe...

Savner det og drømmer om det på natta... Ellers har vi jo lyst på en baby til da, sukk. Men da blir det jo enda travlere og mindre tid til hverandre.

Vi er også "gamle" foreldre på 33 og 35 år...