Lykkelig nå, men hva med senere??

[vi blir 4 :o)]

jeg har i det siste begynt å tenke på hva som skjer om noen år.. per i dag er jeg lykkelig gift med en mann som tjener veldig bra. Vi har en nydelig gutt, et fantastisk hjem og en hverdag uten økonomisk bekymring. Mannen min er svært generøs og vi deler alt likt, både huset og pengene han tjener. Jeg er statsansatt og tjener 250 000 i året. I tillegg har jeg en kronisk sykdom, og jeg ser for meg at jeg etterhvert vil ha vanskeligheter med å jobbe fult. Mitt mareritt er at jeg og min mann en gang skal gå fra hverandre.Når man ser statestikken, er det jo 50/50 sjangs for det.. I tillegg til at ert samlivsbrudd er grusomt, er det jo en økonomisk bit også.. Jeg har i løpet av disse årene vendt meg til en høy livsstil, som jeg med min inntekt alene ikke vil være i nærheten av å klare opprettholde. Før da jeg var alene og hadde dårlig råd levde jeg et fantastisk liv, og tenkte ikke mye på at jeg ikke hadde all verdens å rutte med.. men hva skjer med psyken og personligheten når man må gå mange hakk ned på stigen i forhold til livsstil?? man blir fort vandt med å ha det godt, og jeg sløser noe voldsomt.. merker at jeg tenker endel på dette, i disse tider, da flere av våre vennepar velger å gå hvert til sitt.. vet jeg bare må tenke at vi er lykkelige nå, og at det forhåpentligvis vil vare.. både for barnas skyld, vår skyld og ikke minst for følelsene og økonomien..

[tresøtesmå-torødogenblå]

eh?

 

De gangene jeg har angst for å bli alene er det ikke pengene jeg tenker på, gitt.

[~sjiraff~]

Nå må du ikke ta sorgene på forskudd da )

 

Man venner seg til nye livsstiler ettersom hva man må. Uansett så regner jeg med at du har eierandeler i boligen deres også, så helt tomhendt vil du vel aldri stå?

 

 

[KariMari]

Det siste du sier der om å tenke at dere er lykkelig nå og at det forhåpentligvis vil vare, er den tanken du skal konsentrere deg om!

Det går opp og ned i alle forhold, men det trenger langt ifra ende med skilsmisse av den grunn! Det finnes ingen ekteskap som kun har bare gode dager, men det går likevel an å komme seg styrket ut av de onde.

Tenk at dere er i den gode 50 % gruppa:-))

 

Må ikke ta sorgene på forskudd iallefall:-)

[Tommage♀♂]

Du bør ta ansvar for egen økonomi. Hva med å spare et fast beløp i mnd, invistere i et eller annet? Ikke ligg på mannen din, stå på egne ben! Om du er trygg på evt forandringer i fremtiden slutter du kanskje å tenke på dette, og konsentrerer deg om å fortsatt ha det bra med mannen din=)

[Avisa]

Digresjon - når man endrer på nicket sitt kommer fortsatt den gamle profilen frem.

[Gjest Lykkeliten2]

Ikke ta sorgene på forskudd og ikke mist bakke kontakten helt selv om du har vendt deg til en behagelig livstil.

 

Jeg er i samme situasjon som deg (uten å ha sikkerheten med å være gift..) og hadde vi gått fra hverandre hadde jeg stått på bar bakke i et "fremmed" land med 2 barn som ikke er 100% norsk..(skremmer meg selv helt nå..).

 

Dersom det værste skulle skje, ja da må du vel ut på markedet da og lete etter en ny attraktiv, generøs, (fraskilt), og beskyttende mann.. ( det hadde jeg gjort, he he)

[Lektor Doppler med tillegg]

selvoppfyllende profetier fungerer som hakka møkk. Bare stå på så blir alt som du frykter.

[smakk]

Hva med å tegne en uføreforsikring, og ikke minst; spar penger! Sett til side litt hver mnd på sperret konto. Dette er ikke å ta sorgene på forskudd, det er å være smart!

Husk at dårligere tider kan komme om dere holder sammen også, din mann kan bli syk, miste jobben e.l. Så istedet for å bekymre deg kan du begynne å sikre at du, dine barn og ev. din mann har midler i bakhånd om noe skulle skje.

[Lille Ollebolle]

Jeg forstår hva du mener. Vi er også lykkelig gift, og jeg er rimelig sikker på at dette er mannen i mitt liv, men tenk om liksom.... Han er bedre stillt økonomisk enn meg, jeg jobber 50% i en jobb jeg trives i. Ser jo for meg at vi skal bli gamle sammen, men jeg får ikke mye pensjon hvis vi går fra hverandre når jeg er 50...

Så det beste er vel å sette penger inn på sparekonto og tenke litt på seg selv.

Men ikke ta sorgene på forskudd! Jeg tror hvis du fokuserer for mye på "tenk om vi skilles" så går det kanskje i oppfyllelse... Men det er jo naturlig å bli betenksom når mange rundt dere går fra hverandre.

[Loglady]

Innlegget ditt minner meg på to ting: At likestillingskampen fortsatt har noe for seg. Og at det lønner seg å bygge opp en indre trygghet som gjør at man takler diverse ytre situasjoner bedre. Vil faktisk ty til en gammel klisjè her: Penger er ikke alt. Og en til: Ta ikke sorgene på forskudd.

[vi blir 4 :o)]

det er ikke snakk om å ikke stå på egne bein eller at jeg ikke tar ansvar for min økonomi.. Vi lever jo sammen, og deler alt. Skal jeg da velge å avstå fra alt som min kjære bidrar med økonomisk ? eller skal jeg spare min inntekt, og kun bruke hans penger i tilfelle.. det går jo ikke!! så hvordan jeg kan ta mer ansvar for min økonomiske situasjon ser jeg ikke..

 

problemet mitt er at jeg ikke vil venne meg til denne livsstilen, men at man gradvis glemmer seg bort, og så vips sitter jeg der og tar alle disse økonomiske godene som en selvfølge. Det jeg frykter er at jeg evt. senere vil få store problemer med å trives og ha det bra..

Vi har det veldig godt nå, men jeg tenker jo på alle rundt oss som også har det godt, men så går fra hverandre.. Jeg er ikke pessimist, og skal prøve å slutte med denne destruktive tankegangen ) Jeg lurte bare på om noen andre tenker slik innimellom. Uføreforsikring får jeg ikke ettersom jeg allerede har en kjent sykdom. heller ikke livsforsikring.. Jeg har valgt et yrke som gir meg svært mye, men som ikke gjør meg rik, og i tillegg har jeg ofret en stor karriere ettersom jeg synes det passer dårlig for våre barn å ha to karriere foreldre.. Det som er er at jeg sitter igjen dårlig økonomisk dersom noe skulle skje..

[Gjest]

Den digresjonen nevnt lengre op her er veldig veiledende frue!

Oppdater profilen din...

[vi blir 4 :o)]

hmm. er ikke det problemet løst nå da? uansett spiller det ikke noen stor rolle..

[Gjest]

Tenkte bare at dersom det var viktig for deg.

Og profilen er uendret, dessverre.

 

Til innlegget ditt, som noen foreslo, tegn en knallgod forsikring, nå som pengene er der, dersom du vet du vil bli ufør med tiden.

Spar littegranne, trenger ikke være så mye for å bli mye i lengden.

 

Og slutt å bekymre deg, det er ikke bra for humøret og kan jo faktisk i lengden påvirke forholdet ditt!

Nyt det gode liv mens du har det, du er heldig:)

[enpå6årogeipå9mnd:)]

Det er nå veldig kjekt å se at du setter pris på at du har det bra da )) Ikke ta sorgene på forskudd, det er utrolig hva man kan venne seg til hvis man må... Tar meg i og tenke på det av og til jeg og, når man ser på statistikken så er det skremmende... er lykkelig og har det fint vi og men tenker jo av og til at vil det vare??? Når den ene etter den andre går fra hverandre så er det vel natulig å tenke sånn..

 

Vi får gjøre vårt beste og jobbe oss ut av ting etterhvert som de kommer, så går det nok bra skal du se...

 

klem til deg fra meg..

[Pixie Power]

Tenk deg så mange lykkelige dager, mnd'er og år du ødelegger og ikke klarer å nyte hvis du skal tenke at du kanskje mister det?

 

Det er lettere at ting går galt når man bare fokuserer på det fordi man ubevisst forandrer seg og handler og lever ut fra den usikkerheten. Det beste du kan gjøre for deg og din familie er å fokusere på NÅ'et, at dere har hverandre, er lykkelige. Vær takknemlig hver eneste dag for det du har i livet ditt NÅ.

Jeg er overbevist om at lykke oppnås best ved å klare å leve i øyeblikket, ikke angre på det som har vært og ikke bekymre seg over det som kan komme.

[Gjest]

Husk at det er 50% sjans for å lykkes også ;-))