Gjest Skrevet 8. november 2007 #1 Skrevet 8. november 2007 Det er vår egen feil. Vi som har lånt penger fra banken til hus, fra lånekassen til en utdannelse jeg ikke fullførte fordi jeg hater yrket, vi som ikke tenkte ting ville bli slik de ble, men det ble de, og nå har vi lite penger. Veldig lite. Ett barn til, jeg ser bare ikke hvor vi skal ta det fra. Alltid klær fra sparkjøp, alltid sko fra økonomisko, alltid mat fra Lidl og rema, alltid kjøtt fra frysedisken, aldri ferie, alltid bussing, alltid sene med å hente i barnehagen som vi egentlig ikke har penger til. Jeg jobber som sekretær ett sted der jeg hele dagen ser mennesker som har mer penger enn gud og som ofte har en oppførsel som passer bedre til tre-åringer (hele verden stanser når jeg sier det, jeg er kjempeviktig, jeg er kongen/sjefen over alle sjefer), og jeg skjønner bare ikke hvordan de har fått det til. Hvor de drar alle pengene fra når de tydeligvis er komplett uskikket til å klare å holde på en jobb. Merkelig. Enda merkeligere er at jeg ikke en gang misunner dem livene deres, de virker nemlig ikke spesielt lykkelige de heller, men det må være jævlig greit å aldri gråte i dusjen fordi man har fått brev fra banken med en oversikt over pengesituasjonen. Abort vil gi meg arr på sjelen, men dersom vi får ett barn til så sliter vi. Alle fire, ikke bare jeg. Barna kan aldri få like fine ting som de andre ( dyre klær, lange ferier, ikke delta i skrytet etter juleferien fordi det man har fått rett og slett blekner i sammeligning, hjem som alltid er under oppussing eller som burde være det fordi man ikke har råd til noe annet, xbox, hjemmekino, whatever), fra hånd til munn, hver bidige måned. Jeg trodde jeg skulle klare det bedre enn dette. At jeg skulle kunne by mine barn mer.
~sjiraff~ Skrevet 8. november 2007 #2 Skrevet 8. november 2007 Huff da, har du funnet ut sikkert at du er gravid nå? Ikke greit å komme med råd da man ikke kjenner deg. Men hva med mulighet for ny jobb? Ny utdannelse? Nytt og billigere hus? Ta barna ut av barnehage og heller være hjemme med eventuell kontantstøtte?
*enfalmawen* Skrevet 8. november 2007 #4 Skrevet 8. november 2007 Hva jobber mannen din som da? Det eneste jeg ser er at dere kan flytte. Det er tungt, men det kan jo hjelpe. Vi er 2 voksne og 2 små barn som eier ei leilighet på 75 kvm med to soverom. Det er lite, men det går kjempebra. Jeg er lærling og mannen min går på attføring, så jeg vet hvordan det er med lite penger. Og begge er nettopp begynt i barnehage. Har du sjekket ut om dere har krav på bostøtte fra husbanken?
grå :) Skrevet 8. november 2007 #5 Skrevet 8. november 2007 Lånekassa har noe greier der du kan få satt ned betalingen etter betalingsevne eller om du får barn. Vet ikke hvordan du bor nå, men flytte til et rimeligere sted kan kanskje være en mulighet her har vi ikke barnehage på barna rett og slett fordi vi 1. ikke fikk plasser men også 2. ikke har råd til å betale på plassene og for å få jobb må en ha barnehage og for å ha barnehage så må en ha en jobb og når da verken jobb eller plass finnes så.. ja. hva med å ikke sammenligne seg så voldsomt med alle andre? barna dør ikke av å måtte leve etter lommeboka. man må ikke ha alt alle andre har hele tida. kanskje det er mulig å få en bedre betalt jobb? bytte til en rimeligere bil? det er ikke enkelt alltid, men som oftest finnes det en løsning. ett eller annet sted.
Gjest Skrevet 8. november 2007 #6 Skrevet 8. november 2007 Neida, ingen test har sagt det offisielt. Tegnene er dessverre vanskelige å overse, så jeg har ikke håp for å si det slik. Jeg innbiller meg ikke noe jeg vil så lite, bare for å plage meg selv. Skulle gjerne flyttet men vi får ikke solgt leiligheten. Nedgangstider kombinert med en vanskelig leilighet å få solgt er bare ille. Skulle gjerne solgt bilen, men ingen som vil kjøpe den (det brukte vi 800 kr på annonser på å finne ut).
Gjest Skrevet 8. november 2007 #7 Skrevet 8. november 2007 Ting løser seg...ALDRI ta abort pga økonomi! Har selv slitt med økonomien i noen år, var alenemor, var så uheldig å bli alvorlig sjuk i lang tid....men det ordna da seg til slutt... Nå som vi har god råd så har tiden med svært lite penger lært meg til å være ydmyk, takknemmelig og ikke minst se muligheter..og at alt ordner seg hvis man VIRKELIG vil....vi flyttet en periode...så flyttet vi tilbake..fant et hus usentralt, endel oppussing osv..men det gir rom for at vi har råd til at vi kan leve.. Nå går gubben opp i lønn snart..og da blir det enda bedre...men vi har måttet stått på og ofra mye.. STÅ PÅ! Ikke gi opp....da har dere tapt!
Gjest Skrevet 8. november 2007 #9 Skrevet 8. november 2007 Bilene kostet henholdsvis 70 og 40 000 kr, så ikke mye å spare der. Vi kan akkurat klare oss med bare en, men ingen vil kjøpe den andre/noen av dem. Vi trengte de til jobb, men nå har jeg byttet jobb og kunne vi ha klart oss med en. Men nå har vi ikke muligheten å gå tilbake. Nei, jeg vet barn ikke alltid trenger å få alt, men hva med å aldri kunne få noe? Er det fair? Mot han vi har eller mot h*n som kommer?
Hønseføtter og gulerøtter Skrevet 8. november 2007 #10 Skrevet 8. november 2007 Uff, det hørtes ikke ut som en god situasjon. Om dere legger bilen på www.autodb.no er det gratis og mange menn & kvinner er der å kikker iløpet av en dag for å se etter bil! Ellers lykke til! Dere må bare finne ut hva som er best for dere! Mange klemmer fra
Gjest Skrevet 8. november 2007 #11 Skrevet 8. november 2007 Hvordan?! Hva i helvete kan vi gjøre når vi ikke får solgt noe?! Kanskje vi om ett eller to år får solgt huset, men det vet vi bare ikke! Vi kan ikke spå markedet. Jeg trodde det av hovedinnlegget kom tydelig frem at vi ikke er særlig flinke mennesker.
Gjest Skrevet 8. november 2007 #12 Skrevet 8. november 2007 Han jobber som på et verksted, forresten.
M&K+Påsan <3 Skrevet 8. november 2007 #13 Skrevet 8. november 2007 Ehm .. Jeg mener virkelig ikke å være frekk. Men hva er problemet?! En får jo alltid solgt ting! Bare ikke for den summen man kanskje selv må betale. To biler , et hus ?! Jeg skjønner ikke helt hva dere tenker på?! Legg bilen ut på autodb.no - GRATIS ( Siden Finn.no er dyr ) Man for støtte, du må jo bare høre rundt deg litt ! Å hvorfor ta det SÅ hardt opp om du ikke vet du er gravid? JEg mener bare at det er ett barn det er snakk om .. Er det ikke verd å ofre litt for eller ?!
mathilde Skrevet 8. november 2007 #14 Skrevet 8. november 2007 Jeg vet ikke om dere allerede har gjort det, men det koster ikke annet enn administrasjonsgebyr å be banken om avdragsfritt lån. Med både lånekassen og huslån vil dette virkelig gjøre forskjellen (flere tusen i måneden...). Uansett, lykke til- og husk at ting vil selvfølgelig endres med årene. Typisk har man dårligst råd når man trenger mest penger- og etterhvert som lånene blir nedbetalt/ summene blir lavere i forhold til inntekt med årene, vil dere få det lettere.
Gjest_1001 Skrevet 8. november 2007 #15 Skrevet 8. november 2007 Kunne en refinansiering på lånet hjulpet dere? Dere kan alltids tjene inn noen tusen kroner der. Eller hva med en ekstrajobb? Vaske et par timer på kveld etter ungene er lagt? Og blir det ikke dyrere å bruke buss når dere allerede betaler på bilene hver mnd? Siden du sa at du tok buss mener jeg.
Anquor Skrevet 8. november 2007 #16 Skrevet 8. november 2007 kva med å søke bostøtte hos husbanken? http://husbanken.no/Venstremeny/Bostotte/Maaned.aspx prøv i vertfal! og kanskje å utvide nedbetalings tida på lånet? blir dyrere opp i opp, men dere får litt mer til overs hver måned.... det ordner seg lille venn *stor klemm*
Gjest_1001 Skrevet 8. november 2007 #17 Skrevet 8. november 2007 Altså samle alle lånene i ett stort lån ;-)
♥Prinzessin♥ Skrevet 8. november 2007 #18 Skrevet 8. november 2007 mathilde - hva vil det si i praksis, det å ha avdragsfritt lån? Og hvor lett er det å få dette? På forhånd takk for svar. ;-) *blond*
Gjest_1001 Skrevet 8. november 2007 #19 Skrevet 8. november 2007 Man betaler kun rentene. Og det er lite problem å få det. Man kan få avdragsfritt i maks 5 år. Men man kan refinansiere lånet etter de 5 årene i en annen bank og få nye avdragsfrie år. Dermed kan man vente til boligmarkede kommer på stell igjen, og selge leilighetene noen hundre tusen over det man kjøpte og ha tjent inn litt penger igjen ;-) Men anbefales ikke til folk med normal økonomi.
mathilde Skrevet 8. november 2007 #20 Skrevet 8. november 2007 Det å få avdragsfritt lån er at man ber banken om å bare betale renter for en avtalt periode. Slik vil lånet bli stående stille. Banken pleier å være velvillig til dette, og man kan fint be om f.eks ett år. (Vi gjorde dette trekvart år, da vi bygget hybel i kjelleren og trengte å bruke pengene der).
Anquor Skrevet 8. november 2007 #21 Skrevet 8. november 2007 ja vi har også fått avdragsfritt i 5år så eg får bli ferdig med utdanninga først for så å få meg fast jobb etter utdanning.... det blir dyrare i det lange løpet, men sidan vi veit at vi får betre råd når eg er ferdig med utdanninga så går det greit.... så då betalar vi berre rentene, så lånet minkar ikkje desverre.... men det blir lettare å betale avdraga når vi har betre råd
Gjest_1001 Skrevet 8. november 2007 #22 Skrevet 8. november 2007 Refinansier lånet i en ny bank, dere får ikke noe større lån, men mindre å betale i mnd i og med at du kan "kjøpe" inn igjen de årene du har tatt avdragsfritt. Bare et tips :-D
Frk. frustrert med alle de små Skrevet 8. november 2007 #23 Skrevet 8. november 2007 Vet du hva, slik du beskriver har vi det også....nesten. Vi har nok penger til å spare hver måned, men hovedårsaken er at vi handler på hm, sparkjøp, rimi osv. Alltid på tilbud. Null hjemmekino pluss, pluss. Ærlig talt: Du er nødt til å se vekk i fra disse godene og godta situasjonen slik den er. Sånn er det å være i etableringsfasen.....
Gjest Skrevet 8. november 2007 #24 Skrevet 8. november 2007 Herlighet, det der var så lurt at kjeven min falt ned! Der var mye løst på en to tre! Christ! Takk!
Gjest Skrevet 8. november 2007 #25 Skrevet 8. november 2007 Nei, vi tar nesten ikke buss nå. JEg mente ta buss hvis vi endelig fikk solgt/nedbetalt bilene og dermed kvittet oss med den dyreste. Da hadde vi bare hatt den igjen som jeg ikke tør transportere barn i (men med meg går det bra, liksom. Jeg vet, helt tåpelig tankegang. ;o), og det betyr at barna alltid må transporteres på bussen sammen med enten meg eller gubben.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå