store og små problemer ang. fortid med X

[Gjest]

Jeg har lest innleggene om bryllupsvideoer og album fra fortiden. det er tydelig at dette setter følelser i sving hos enkelte både i ene og andre retningen. De fleste av oss stemødre som skriver her inne bor sammen med en mann som har barn fra før med X.

 

Barn(a) mannen har fra før er jo levende bevis på at han og x har vært glad i hverandre en gang i tiden. Barn av skilte foreldre trenger ikke bevis for at foreldrene var glad i hverandre en gang gjennom forlovelses/gifteringer eller bryllupsbilder/videoer.

 

På en annen side skjønner jeg ikke folk som på liv og død skal ta vare på den gamle gifteringen sin der det står "Din X.....". Jeg spurte min kjære som hadde sin gamle giftering liggende sentralt hjemme: "Hvorfor har du tatt vare på denne?" svar: "vet ikke jeg....."

 

Hjemme har vi gamle albumer fra stebarna var små - det inneholder også bilder av deres mor. Jeg må innrømme at det gjorde vondt i begynnelsen av forholdet men nå bryr jeg meg knapt. Stebarna har aldri vist interesse for å se i disse albumene.

 

For meg er tilstedeværelsen av stebarna et godt nok signal på at min kjære har elsket noen før meg. Når jeg kan godta det, så blir alt annet bare småtterier i forhold.

 

Vi stemødre må bare leve med å bli konfrontert med mannens fortid i tide og utide - det er ikke alle i familien (foreldre/søsken+++) som sletter bryllupsvideoen eller kaster bryllupsbildene selv om folk blir skilt.... Det er ikke morro å "snuble" over toppløsbilder av x-en eller andre kjærestebilder, men hva kan man gjøre? Trekke på skuldrene og tenke at det finnes små og store problemer i en nyfamilie - vi velger selv hvor store de skal få bli

[~~DoraDora~~]

Ikke alle barn er bevis på at mor og far har vært glade i hverandre.... for det trengs ikke kjærlighet til for å lage et barn vet du...

 

Tror kanskje det kan være en grunn til at noen har behov for å gjemme feks brudebilder, og gi de som minner til barna. For å prøve å få barna til å tro at de også var ekte kjærlighetsbarn en gang... (dårlig samvittighet overfor barna, som ikke får oppleve en mor og far som er glade i hverandre...)

[velger nick en annen dag]

Nei ikke alle mødre og fedre har vært glad i hverandre,men de aller fleste har vel vært det.(forhåpentligvis...hvis ikke er det jo mange som har gått glipp av at det finnes muligheter for å sikre seg at man ikke lager barn)

 

Jeg håper og tror at de fleste barn er til fordi mor og far en gang var glad i hverandre,men det er ikke alltid at man fortsetter å være det livet ut.Desverre.

 

Men man kan ihvertfall la barna få bilder og annet fra den tiden de levde i sammen med mor og far.Og så får det være opp til barna selv om de vil ha disse tingene eller ikke.Det valget kan de selv få ta.

[Gjest]

Du er utrolig rask til å konkludere med hvilke motiver folk har for å gjøre som de gjør. "For nå få barna til å tro at de også var ekte kjrærligetsbarn en gang". Hva med å anta at de fleste har ærlige hensikter selv om de handler annerledes enn deg?

 

Synes forresten det er helt forferdelig å omtale noen barn som "ekte kjærlighetsbarn". Hva er de andre da? Hatsbarn? Likegylidighetsbarn? Som du selv sier er de aller fleste glade i barna sine uavhengig av situasjonen rundt "produksjonen". Blir ikke alle da kjærlighetsbarn?

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Jeg har også tatt vare på min gamle forlovelsesring, men mest av praktiske grunner. Det er gull, og jeg kaster ikke gull av prinsipp. Når jeg får litt bedre råd, så ha jeg lyst til å smelte gullet og lage noe helt nytt av det.

 

Gull er gull :-) Og det er min samboer helt enig i.

 

 

 

 

(",)

 

 

[velger nick en annen dag]

He he...veldig bra...-)

 

Og det man evt kan gjøre er jo å smelte den om og lage et anheng eller noe til barna.