Er det minsten min som er litt snål??

[Mockanin]

Minsten blir 2 år i romjula. Han er ikke vandt til å være noe særlig borte fra oss utenom bhg. Siden han ble født og til nå har han sovet borte 3 gange. Første gangen var han 4 mnd., så var det en gang tidlig i vår og så nå i helgen.

Jeg vet at han hadde det bra når han sov hos veninnen min nå i helgen. Men alikevel kan det nesten virke som om det ble litt "traumatisk" for han. Søndag kveld sovna han ikke før midnatt. Jeg så at han var trøtt, men hver gang øya var i ferd med å gli igjen så tvang han dem opp igjen. Neste morgen når jeg vekka han så krøyp han opp i fanget mitt og sa mamma og pappa borte. Dette har han sagt mye de siste dagene. I natt når han våkna så fant jeg han hylende på stua på vei til soverommet vårt. Når jeg da løftet han opp så hikstet han at mamma og pappa var borte. Nei sa jeg da. Mamma holder deg jo. Pappa borte erklaærte han da. Måtte ta han med inn i senga til oss så han fikk se at pappa var der.

I det hele tatt så snakker han mye om at mamma og pappa er borte. Synes også han "klenger" mere enn vanlig også..

 

Får vondt av han. Var det virkelig SÅ fælt og være borte fra oss en natt???

[balsam]

unger er utspekulerte...., =( og vet hvordan han kan få deg til å få dårlig samvittighet...

jeg mener at ungene har godt av å være borte fra oss overbeskyttende foreldre bittelitt så lenge de har det fint der de er...=)

 

[Pappas fultreffer :)]

Min har vel ikke holdt på akkurat likt, men min 3 åring hadde en periode i sommer der han absolutt ikke vill vike fra min side. Ikke pappa var alltid god nok engang. Og morfar som han elsker så masse, han ville bare være med "mordar" før, men nå var det bare mamma. Det var etter at jeg og min samboer hadde hatt en helg alene i Oslo.

 

Tror det er perioder de må gjennom jeg, så jeg tror nok det vil gå over. Men jeg tok min lille gutt seriøst da, jeg avfeide ham ikke på noen måte, jeg var der for ham. Prøvde å forklare osv osv. Det ordna seg tilslutt. Nå er han den samme som han var før sommeren igjen, hvor "mordar" er den store helten igjen

 

[Pappas fultreffer :)]

Jeg kommer nok ikke til å slutte å ta en helg alene i ny og ne fordi om han blir litt sånn, for han trenger jo å være litt borte også da mener jeg. Så lenge det ikke skjer for ofte. Og jeg vet jo at han har det bra om han er hos mormor og morfar, tante eller farmor og farfar.