Alltid er det kvinnen som må ordne opp

[Anonym bruker]

Vi er som regel flinkere til å ta oss av det som må gjøres, så blir han bortskjemt. Og samlivsekspertenes råd legger enda mer ansvar på kvinnen.

Er han dårlig til å hjelpe til med barna må hun bli flinkere til å slippe ham till

Hjelper han lite til med husarbeid må hun bli flink til å rose når han gjør bittelitt.

 

Her føler jeg at jeg må oppdra et kjempestort tredje barn, og det er ikke noe bra for forholdet i det hele tatt. Ja, jeg vet at jeg antagelig har litt av skylden for at det har blitt sånn, men jeg kunne aldri tenke meg å utnytte et annet menneske på den måten. Da jeg bodde sammen med en venninne fikk jeg alltid dårlig samvittighet hvis hun ryddet, og så passet jeg på å gjøre mer selv, og det samme med henne. Skjønner ikke at menn kan lene seg tilbake og ikke engang se hva andre i huset gjør for dem. Håper ikke min sønn blir slik, men han kopierer vel sin far.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hehe ja det er jo helt sykt!!

Jeg har prøvd å la han styre på --på sin måte meg da blir det jo helt feil

Etter han f.eks har tatt kjøkken så må jo jeg gjøre resten som han ikke har sett!

 

Når han skal bade ungene så må jeg alikevel finne frem håndkle og såper og jeg må somregel overta når han vasker håret til barna pga når han prøver så ender det hele med ramaskrik!!

 

Han blir forbanna for han mener ungene kun et bortkjemte og ønsker at kun jeg skal stelle med dem!

Det stemmer ikke men det er jo litt greit hvis han hadde gjort ting litt riktig eller normalt hehe!

 

Når jeg får han til å hjelpe til eløler ta sin del så blir det jo et evig mas jo!!!

 

KJEMPE BABYEN!!

 

Nei jeg vil ikke slite lenger jeg!

 

 

[Anonym bruker]

Tror det finnes mange kjempebabyer. Og ja, kjære samlivseksperter, jeg vet det er mer pedagogisk riktig å rose enn å kjefte og at man skal la menn gjøre ting på sin egen måte. Men noen ganger er menns måte å gjøre ingenting. Og det føles jo ganske selvutslettende så skulle rose noen for å gjøre noe selvsagt når man selv aldri får anerkjennelse for den jobben man gjør hjemme. Har dessuten følelsen av at ros fører til at han føler han har gjort nok.

 

Jeg elsker å leke med barna mine, men det blir slitsomt når de alltid henvender seg til meg og alltid klenger på meg mens han leser avisen og må instrueres hvis han skal finne på noe sammen med dem. Og etterpå føler han seg kjempeflink. Hvis han ikke gir opp når de løper etter meg likevel.

[Anonym bruker]

Gi mannfolka egne ansvarsområder, feks vaske badet hver fredag eller støvsuge hver lørdag. Når de har holdt på med dette en stund kan dere jo øke litt på arbeidsmengden, spør veldig forsiktig så det ikke høres ut som noe DU krever, men at det høres ut som du trenger hjelp, en mann liker alltid å hjelpe en jomfru i nød. Bruk litt kvinnelist, det er lov å være litt slu. Om du spiller korta riktig så gjør dem plutselig husarbeid fast uten at de forstår hvordan det skjedde. Mannfolk ser rett og slett ikke støv og skitt på samme måte som damer så å lage en fast ukeplan er rett og slett genialt har jeg erfart for her har vi nesten fått gjevn arbeidsfordeling i hjemmet etter den snikmetoden.

[Anonym bruker]

Hehe den lista hadde han nok glemt å fulle med på:=)

 

Skjønner hva du mener!

[Anonym bruker]

Jepp, kjenner til det der. Husarbeidet faller automatisk på meg. Hvis ikke blir det jo ikke gjort, og jeg vil ikke leve i et skittent hus. Synes også det er en fordel å ha rene klær til ungene, så klesvasken må også tas. Bosset blir jo stående i flere dager når jeg prøver å se hva som skal til for at han selv reagerer, og da må jeg jo til slutt ta det ut. Mannen min kan faktisk drite ned hele doen (ikke overdrivelse), jeg snakker avføring oppetter alle sider i doskålen, og ikke ordne opp etter seg. Kjempeartig å aldri vite hvordan tilstanden er på toalettet hvis noen skulle komme på besøk. Hvis jeg akkurat har vasket badene regner jeg jo med at de fremdeles er rene etter en time-to, men den gang ei. Avtaler med helsestasjon, lege, foreldremøter, planleggingsdager, familiebesøk (ja, også de som havner på hans side av familien) er det jeg som må holde oversikt over. Økonomien er det jeg som må håndtere, å skaffe oss lån til huset måtte jeg ta meg av, når vi nå havnet i en eierskifteforsikringssak er det selvsagt jeg som måtte ordne opp i det også. Skift til barna i barnehagen, oversikt over hva de trenger osv - det faller på meg. Har snakket med ham mange ganger om dette, og han skal jo alltid forbedre seg. Men den gang ei.

 

Eneste positive når det gjelder arbeidsfordeling i hjemmet er at han i hvert fall er veldig til stede for ungene. Skulle bare ønske han kunne byttet ut en time med tv til fordel for en times husarbeid en gang i blant.

[Anonym bruker]

Jeg har et inderlig ønske om at dere og alle andre må slutte å generalisere - det gjelder både menn og kvinner. Hjemme hos oss gjør mannen mer enn kona (meg) -og han er defintivt ikke et barn, men en høyst oppgående tøffing:)

Men vi har begge høy terskel for rot, og jeg henger meg ikke opp i at gulvet skal vaskes sånn og sånn. Når alt kommer til alt er det bare bagateller...

 

2 råd:

-SENK kravene deres!

- Ikke la mannen slippe unna - sett hardt mot hardt, bruk de midlene som trengs. (her trengs det antagelig kreativitet - for mennene deres høres temmelig bortskjemt ut. Og; hvorfor skal de gidde å gjøre noe når de vet at dere gjør det til slutt likevel og at det de gjør aldri er bra nok? Det hadde IKKE jeg giddet heller:)

[Anonym bruker]

Det er kvinnens skyld når mannen ikke gjør noe hjemme fordi

A - hun stiller for høye krav

B - hun skjemmer bort mannen

 

Og det er kvinnens ansvar å få mannen til å gjøre selvfølgelige ting ved å utvise kreativitet og sette hardt mor hardt.

 

Blæh.

 

Hvem generaliserer egentlig? Hvor har du det fra at alle kvinner som sliter med arbeidsfordelingen har urimelig høye krav til hvor mye og hvordan ting skal gjøres? Kanske du bare har hatt flaks?

 

ER SÅ LEI av at det å få forholdet til å fungere alltid skal falle på meg. Uansett om det gjelder husarbeide, sex, romantikk, barnepass, sosial omgang, bla, bla, bla

 

[Anonym bruker]

Jeg sa ikke noe om skyld. Men det er tydelig at det først og fremst er mange kvinner som har dette problemet, ergo RÅD til dem.

 

Jeg har det kun fra det jeg ser og hører fra venninner, ting jeg leser, hører etc etc. Når en venninne sier han "gjør det aldri bra nok -og så MÅ jeg gjøre det opp igjen likevel...". Martyr, martyr, martyr, sier jeg da. Ingen MÅÅÅÅ nemlig det (med mindre det er liv og helse på spill). Du er da ikke en ansatt i familien??

Og: Jeg mener ikke å frata mannen ansvaret - men helt ærlig; hvor utrolig ålreit er det å gjøre noe dersom det aaaldri er bra nok?!

 

Det jeg aldri kommer til å forstå er: Dersom du og mange andre er så lei- hvorfor gjør dere alt like fullt da? Når jeg sier det i diskusjoner med venninner sier de: Jamen, ellers blir det jo ikke gjort.

Da sier jeg: Hva er det verste som skjer da? Du får frigjort tid til deg selv, sleng beina på bordet eller stikk ut og lek med barnet mens far må sitte igjen i rotet. Vær tøff!!

Dette er en utrolig tilbakevendende diskusjon blant mange av mine bekjentskaper, og da får man jo nyansert bedre enn man kan her på nett. Men det er fullt alvor fra min side, og du må gjerne bli så sur som en potte; det er min mening at det er mange kvinner som ja; stiller for høye krav -like mye som det er altfor mange tulling-menn som utnytter en slik situasjon. Fordi det er bedagelig godt å innta rollen som det bortskjemte barnet.

 

 

 

[Anonym bruker]

hei anonym tenk om alle kunne være like tøffe som deg!!! har selv prøvd å tenke sånn senke kravene og prøve å drite litt i rotet selv de går en liten periode men så blir jeg gaal over alt rotet..men sambo har faktisk blitt flinkere så jeg biter det i meg og sier han er flink hvis han tar ut av oppvaskmaskina osv.og noen ganger får han et kick og rydder skikkelig feks hele badet vasker og rydder. Og også når vi skal få besøk er han ivrig på å rydde spesielt da men det er ikke jeg så vi veier nok opp hverandre på et vis fortsatt gjør jeg mest men det har i allefall blitt mye bedre så prøv det jenter senk kravene og tenk som anonym her ovenfor:)

[Anonym bruker]

Ja så hvis han ikke bruker rett såpe til barnet når det blir bada så er det greit?Selv om hun reagerer --får irritert hud!

Eller ikke tørker henne godt nok?Vått hår når hun skal legge seg!

Driter i om han tar på henne forskjellige strømper men syns ikke det er greit hvis den ene er skitten.

 

Er det greit at han setter inn alt i oppvaskmaskinen men glemmer noe før den blir satt på----HVER GANG!

 

Er det greit at han ikke ser alle di tusen smulene som ligger igjen?

 

Jeg skulle gjerne latt dem ligge men det er ikke så lett når det går 3 dager å han fortsatt ikke legger merke til det.

 

Hva med vasking av tøy!!

 

Det er for stor risiko!

 

Alt rosa blir grått !

 

Skal jeg drite i det liksom?

 

Nei du er bare heldig du som har har en som lærer av sine feil:=)

 

Han tar hinte liksom:=)

 

 

[lizamor]

He,he!

Kjenner meg igjen ja!! Jeg tør rett å slett ikke la mannen min vaske tøy. Håpløst! Enten blir alt grått, rosa,krymper,elle blir ødelagt. Nytter ikke å prøve å lære han om slikt,for han husker det jo uansett ikke neste gang!!

Her en dag skulle han ta med poden i bhg. Han hadde ikke tatt på ungen strømpebukser (det var iskaldt), og hadde også glemt regntøy,skift og matpakke...Er det mulig?? Han gjør det ikke med vilje,bare tenker ikke i de baner i det hele tatt!!Nope! Her må man stå opp hveeeeeer dag for å sjekke at alt som skal være med i bhg faktisk kommer med. Puh!

Og husarbeidet..Jepp! Det må nok desverre jeg gjøre.eller så er det MASSE som blir "oversett".

Sukk!

 

 

[Anonym bruker]

Tro meg, jeg er ingen pertentlig kjerring som vil at alt skal være strøkent hele tiden. Her er det snakk om å holde hodet over vannet. Barna må ha rene og varme klær, rotet bør helst ikke ta over hele leiligheten og skitten bør hvertfall fjernes før det går på helsa løs og små dyr kryper rundt. Og så langt går det før mannen min reagerer. Og da med et "Nå må vi rydde litt snart".

 

Mitt hovedinnlegg var ment som et hjertesukk, en klage på alle velmente råd som dine, der kvinner får råd om hva de må gjøre for å fikse på forholdet. Jeg skulle ønske det kom litt initiativ fra mannens side,vet det finnes mange flotte og tiltaksrike menn men det er ikke de jeg snakker om. Jeg snakker om min mann og de lignende mennene jeg leser om i div samlivsspalter.

 

Og ja, selv om noen hadde gjort alt husarbeid ol om jeg lot være, så hadde jeg tatt min del lell. For det er rettferdig. Jeg kan ikke fatte og begripe at man kan overlate alt til andre med god samvittighet.

[Anonym bruker]

Er så enig med deg hovedinnlegger!!!!!! Alt ansvaret blir bestandig lagt på damene. Når noe ikke funker i forholdet, så må vi ordne opp i det. Når skal mannen komme på banen?? Og så sitter det menn igjen og skjønner ingenting når de blir forlatt, de har jo hatt det så fint sammen i alle år. Klart det er fint å bli oppvartet og slippe å gjøre noe selv, og behendig unngå å høre/skjønne at ting ikke er bra.

 

Nei, håper jeg klarer å oppdra min gutt bedre enn min samboer er oppdratt av sin mor! Han er ikke den verste på langt nær, men har mye forbedringspotensial. Og så skal jeg være nødt til å oppdra han, skryte av matlaging, sette på oppvaskmaskin osv - enda jeg aldri får et ord til takk selv.

 

*sukk*

[Anonym bruker]

(Anonym over igjen)

 

Ja, dette siste poenget er jo alvoret som ligger i bunn; at mange menn ender opp med å bli forlatte fordi kvinnen til slutt ikke gidder mer...

 

Og forstå meg rett; jeg er ikke ute etter å fordele skyld. For det er jo helt opplagt mange giddalause mannfolk der ute:)!!

 

Ja, jeg er antagelig ganske nådeløs i mine krav - og kanskje har jeg også snill mann da. Innimellom kaller han meg da også knallhard...med et smil.

Men ja; jeg hadde helt fint godtatt en million brødsmuler i 3 dager - hvis hensikten var å vise mannen at ingen gjør arbeidet for ham. Og jeg hadde helt fint kunnet leve med at han hadde HVER GANG glemt et aller annet inn eller ut av oppvaskmaskinen. Og så hadde jeg helt greit sneket meg til å BARE vaske mine og barnas klær og latt hans ligge til det gror sopp på dem- dersom det var nødvendig.

Men det går selvsagt en grense når det går på helsen til barna...det gjør det. Men det er veeldig mye nyanser for de fleste før det går så langt.

 

Og jeg hadde IKKE tatt ansvaret for alt til barnehagen- dersom det var avtalt at det var hans ansvar. Men gitt barnehagen klar beskjed om å ringe HAM og ikke meg dersom de manglet noe.

 

Alt dette fordi det for meg er helt OPPLAGT at man som par må dele på ansvaret - også de kjedelige rutinejobbene. For ellers ville jeg følt det gikk på selvrespekten min - og etterhvert tært på min respekt for min mann som partner og ektemann. Dessuten var det en samlivsrådgiver som sa; det er bedre match (ang sex og sånn) med to litt slitne foreldre enn 1 som hele tiden er helt gåen og 1 som er uthvilt og helt i farta..

 

Og la det være helt klart; like lite som jeg synes det er spesielt hyggelig om noen sier til meg; ååå, så flink du er som vasket gulvet - like lite føler jeg for å "skryte av ham som er så flink". Da setter man jo seg selv i den posisjonen som arbeidsleder for hus og heim, med ansvaret for å fordele oppgaver, gi karakter på innsatsen og ergo ansvaret for alt som ikke gjøres. Mens jeg vil vel tro at mange av oss ønsker et likeverdig fellesskap??

Men desto hyggeligere er det å gi kommentarer som "oi, så fint gulvet ble når det var vasket", eller "Det der har du nok brukt tid på, siden det ble så bra". Da kommenterer man resultatet- ikke "oppdrar som en hund".

Men et slikt type likeverdig fellesskap betyr jo også at begge to må få bli med å bestemme hvilken standard man skal ha på stell, vask, omsorg etc - og det forutsetter jo at begge to er interessert og ønsker å prioritere det.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei HI...nå leste jeg det siste innlegget ditt og fikk med en gang skikkelig dårlig samvittighet. Hihi, typisk kvinnelig der. For du skriver jo at du skrev det du skrev som et hjertesukk mot sånne "velmente råd" som mine. Og så er jeg så fæl at jeg kommer med enda flere!!

Så da looover jeg å ikke skrive mer!!