Han trekker seg ut hver gang!

[40år og vil ha barn!]

Hei.

Prøver meg her, kanskje noen har noen råd?

Jeg har ønsket meg barn med min samboer siden jeg traff han for 8år siden. Han vil ikke ha barn. Dette har gått på helsa løs for meg og jeg blir 40år denne mnd. Tiden har gått, jeg blir stadig eldre, og vi har snakket om det 1000ganger minst! For 10dager tok jeg ut hormonspiralen , bare bestemte meg.Dagen før jeg tok den ut hadde vi sex og alt var ok. Etter jeg tok den ut har vi hatt sex et par ganger ,men han passer på å trekke seg ut før det går for han. Jeg har blitt veldig lei meg pga det. Han vet hvor viktig dette er for meg,men han gir meg jo ikke nubb sjanse nå !!!! Kan jo ikke bli gravid på den måten... Jeg elsker han og vil ikke gå fra han. Har dere noen råd??????

 

Fortvilet

 

[Anonym bruker]

Hei du. Huff det der var ikke hyggelig lesing. Jeg tror jeg kan si fra alle her inne at det du beskriver der er alle jenters (de av oss som vil ha barn da) mareritt. Være 40 år og typen fortsatt ikke vil ha barn.

Rådet jeg gir til folk her inne er å være tålmodig og vente, hinte litt innimellom, men ikke presse typen. Men til deg må jeg bare si at hadde jeg vært deg hadde jeg IKKE vært tålmodig eller kommet med hint, men rett og slett tatt stormen og forlangt et helt fullstendig tydelig svar. Spurt VIL DU HA BARN og NÅR SKAL VI STARTE PRØVINGA? Om jeg ikke hadde fått et klart svar hadde jeg enten innfunnet meg med at jeg ikke kommer til å få barn eller reist min vei. Jeg får på følelsen at han typen din aldri kommer til å ville ha barn, og om du vil være sammen med ham får du nesten innfinne deg med deg, eller finne deg en annen type.

 

Herremin, jeg stresser fordi jeg nærmer meg 30... Jeg mener ikke å være bitchy, men det virker på meg som om det er enten eller her altså. Håper dere finner ut av det og det blir i din favør:)

 

Klem fra

[Tøydukka]

Jeg kan kanskje nevne en metode jeg har lært, som kan brukes i sånne vanskelige situasjoner. Har selv vært inne på den metoden med min sambo i noen situasjoner, men nå har jeg aldri vært i en så kinki situasjon som deg.

 

Metoden går ut på at hver av partene tenker gjennom hvor viktig den saken det gjelder er for en selv (i dette tilfellet: det å prøve å få barn NÅ) og plasserer seg på en skala fra 1 til 10. Slik jeg har forstått dette er du veldig høyt oppe på denne skalaen på din side (mellom 8 og 10 kanskje, men du må føle på det selv). Hvis det at din partner ikke ønsker seg barn for ham ligger lavt på skalaen kan det være at han vil forstå hvor viktig dette er for deg og inngå et kompromiss. Hvis det å ikke få barn for ham er så viktig at han også ligger høyt på sin side av skalaen må dere vurdere om forholdet er verdt å satse på eller ikke. Blir du i forholdet da må du basere deg på å ikke få barn.

 

Hvis ikke må du tenke gjennom om det er andre måter du kan tenke deg å få barn på. Det går an å adoptere som enslig, eller du kan tenke på å ta prøverør i utlandet som alenemor (sånn som jeg har forstått det er ikke dette et tilbud de har i Norge). Noen får også barn med venner, og deler omsorgen på et vis, men da må du isåfall kjenne noen som kan tenke seg dette. Det viktigste er at du finner en løsning som for deg er til å leve med. For hvis du skal leve med en partner som du føler har "frarøvet deg" muligheten til å få barn, vil dette mest sansynlig ta knekken på både deg og forholdet.

 

Håper virkelig du finner ut av dette, skjønner godt at det ikke er lett å gå gjennom noe slikt. Ønsker deg alt godt!