Hva tenker han?

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg er en kvinne i 30 årene og er gravidi uke 13. Mitt problem er barnefaren. Vi har kjent hverandre ganske lang tid ca 2,5 år. Det begynte med at vi datet ett par måneder før vi fant ut at det ikke var så mye kjærlighet i bilde. Men vi fortsatte å møtes for kos og klem....

Så møtte jeg en annen mann som jeg var sammen med i 8 måneder. Barnefaren fortsatte å sende meg meldinger under de månederne. Når det forholdet var over så traff jeg barnefaren igjen. Det var da jeg blev gravid. Han glemte at jeg ikke brukte p-piller. Noe som jeg sagt til ham mange, mange ganger. Han greier ikke bruke kondom derfor har han dratt seg ut før utløsning.

Når jeg fortalte ham at jeg var gravid sa han at dette var mest hans feil, men han hadde ikke lyst å bli pappa nå, men at det var jo min kropp jeg som bestemte. Jeg syntes dette hørtes bra ut og blev glad for at han tokk dette på voksen måte (skulle bare mangle, han er 35 år.)

Når jeg fortalte at jeg ønsker å beholde barnet sa han bare at han var nokk ikke klar før at bli pappa nå og at han trengte mer tid å tenke. Nå har han snart tenkt i 4 uker. Hvor lang tid skal jeg gi ham? Hva tenker han? Hva skal jeg si når jeg snakker med ham igjen?

 

Om noen kan gi meg noen svar på dette blir jeg veldigt glad.

 

Jeg vil jo gjerne at barnet skal ha en god og fin kontakt med sin far.

 

Takk på forhånd

 

klem

[[oo - far]]

Dersom du verkeleg ville at barnet skulle ha god og fin kontakt med sin far burde du ha unnfanga det med nokon andre enn ein fuck-buddy.

 

Med måten du skriv på gjev du han skulda for at du blei gravid ved å seie at "han glemte at jeg ikke brukte p-piller" og "han greier ikke å bruke kondom". Du veit jo utmerka godt at ein kan bli gravid av å hoppe av i svingen, så DU har også eit stort ansvar ved at du ikkje brukte p-piller eller sørga for at de brukte annan prevansjon - inkludert det veldig effektive prevensjonsmiddelet "la være".

 

Eg forstår jo fyren - når du er 35 år og fuck-buddyen din plutselig blir gravid har du ein del å tenke på. Sidan du allereie har bestemt ganske mykje over livet hans ved å med vitende og vilje la han gjere deg gravid for så å beholde barnet synes eg du skuldar han å tenke på dette både i 4, 8, 16 og 32 uker.

 

Det eg ville ha høyrt av ei dame i ein slik situasjon er at du synes han er ein flott mann som vil bli ein god far, og når det først skulle skje er du glad for at det var han det skulle bli med - og at du tar gjerne hovudansvaret for oppdragelsen av ungen og at du vil bli veldig glad for og ønsker at han også skal delta så mykje han kan. Det du skal holde skikkelig kjeft om er det du insinuerer om at det er mest hans skyld at du blei gravid - du er minst like "skyldig".

 

Ønsker dykk lukke til, og håper de gjer det beste ut av eit ikkje heilt optimalt utgangspunkt

[Anonym bruker]

Hei.

Takk for svar. Jeg mener virklig ikke at dette bare er hans skyld. Vet veldigt godt at jeg var i sengen jeg også. Det var han som sa det var mest hans skyld og det fordi jeg mange ganger sagt at ikke kan spise p-piller(blir veldig syk av de hormonerne som er de flest kvinnlige prevnsjonsmiddel), jeg har også sagt til han at hvis jeg blir gravid kommer jeg mest sannsynlig å beholde barnet.

 

Jeg trur også at hvis han har lyst til å ta del i barnet kommer han å være en veldig omsorgsfull og kjærlig far. Og dette ønsker jeg for vårt barn.

Jeg har bare oppfattet ham som en utrolig grei, snill og kjærlig mann. Derfor blir jeg overasket over hans reakjson. Men du får det nesten til å høres ut som om dette bare er min skyld og att det bare er jeg som skylder ham masse. Han var også med på dette og jeg har ikke vært annet enn ærlig mot ham.

Men selvfølgli må han få tid å tenke han også.men jeg har ikke lyst til å gå gjennom alt dette helt alene og at han kommer når barnet er 6 månd eller eldre og sier at nå vil han ha delt foreldreomsorg osv.

 

Men jeg skulle gjerne vite hva han tenker, eller hva andre menn kan tenke seg at han tenker.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Er veldig uenig med svaret du fikk. Har gjort en jente gravid på lignende premisser som du beskriver. Vi var begge fullstendig klar over konsekvensene det kunne få å ikke bruke prevensjon. Vi er i en veldig komplisert situasjon, men har bestemt oss for å gjøre dette sammen. Vi kommer forøvrig veldig godt overens.

 

Det er revnende likegyldig hvem sin skyld det er, bruker dere ikke prevensjon er muligheten der, det vet en 35 år gammel mann.

 

Synes du skal gi han helt konkrete valg. Enten har han ingenting med dere å gjøre, men betaler selvsagt barnebidrag. Eller så er han der og deler ansvaret med deg. Er han typen til å stikke av, tror jeg det er mye bedre om han gjør det så tidlig som mulig...

 

Så akkurat at det er nesten en måned siden du skrev... Så det har kanskje skjedd noe siden sist?