beklager................

[Bægge dætern]

jeg er så trist i dag.

jeg er redd vi må endre livssituasjonen drastisk for å få det bra. har en mann som er helt nedbrutt over jobben sin og har vært det en stund. jeg er akkurat blitt gravid igjen og vi har en liten jente. jeg er redd mannen min snart bryter sammen og jeg kjenner jeg blir redd ved tanken på å få alt ansvaret. vi jobber på samme plass og sannsynligvis betyr det slutten på arbeidsplassen vår hvis vi begge trekker oss ut. økonomi er kanskje den største bekymringen samtidig som vi ønsker et alternativt pedagogisk tilbud til barna våre, noe som begrenser hvor vi kan bo..........

jeg er redd mannen min ville blitt mest lykkelig av å bo isolert og ensomt og at jeg ikke vil trives slik på sikt

 

nei, beklager sytet, men fordi vi jobber slik vi gjør er det ingen i nærmiljøet jeg kan henvende meg til og akkurat nå kjennes alt bare fortvilende

 

takk for at du leste, det måtte ut

[phantomet]

Takk for at du deler! Du trenger slett ikke komme med beklagelser, for at livet ditt ikke bare består av solskinnsdager. Er det noen som skjønner det, så er de damene her inne.

 

Når det gjelder ansvar, trivsel, sammenbrudd, arbeidspress, familievekst har tror jeg at det finnes de mørkeste dager, hvor man ikke skimter noe lys i det hele tatt, og så finnes det dager der man tar utfordringer på strak arm...

 

Skjønner at det er vanskelig å dele alt som skjer i livene deres med andre i nærmiljøet, men en nær venn, familie eller kanskje familievernkontoret i kommunen kunne hjelpe dere med å se på situasjonen med andre øyne....?

 

Bare bruk oss som luftested! Vi er gode på heiing, oppmuntring, støtte, alternative synsvinkler og trøsting!

 

Jeg sender deg en ekstra stor klem!!!

 

 

[Bægge dætern]

takk : )

 

 

( nå begynner jeg bare å grine........)

[phantomet]

Har sendt deg en PM ;o)

[Maud]

Du skal i hvert fall ikke beklage at du er trist. Det å ha tunge dager og så føle at ingen andre tåler å vite om det, gjør dagene enda tristere.

 

Ser mannen din også at han står i fare for å bryte sammen? I hvilken grad får han hjelp til å takle det? Jeg vet ikke hva han gjør eller hvilke muligheter han har til å finne noe annet, men jeg vet at det å ikke trives på jobben er en stor og ofte umulig belastning på sikt. Prøv å tenke sammen rundt mulighetene til å gjøre endringer der han (dere?) er akkurat nå. Han er jo heldig da som har en dame som kjenner jobben hans og kan hjelpe ham med sorteringen. Hvis det ender med at dere begge bytter jobb, er det ikke deres ansvar at det eventuelt betyr slutten på arbeidsplassen. Dessuten kan det hende at det lar seg gjøre å erstatte dere.

 

Familievernkontor eller et annet sted som kan hjelpe dere med å rydde mentalt høres ut som et godt råd. Nå har dere så mange bekymringer at alt bare koker, verden ser kaotisk og uoversiktelig ut og alt virker like vanskelig. For meg høres det ut som om dere trenger å skaffe oversikt over alle utfordringene, finne ut hva det er viktigst å gjøre noe med først, hva som er sentralt og om noe kommer av seg selv dersom andre ting faller på plass.

 

Det er tungt å leve i uvisshet om fremtiden, særlig nå som du akkurat har blitt gravid. Prøv å ikke ta for mange dramatiske avgjørelser og sette i gang for mange endringer på en gang. Finn ut hva dere skal gjøre først (jeg ville satset på å finne noen dere kan snakke med og å se på mannens jobbsituasjon) og hva dere kan leve med en liten stund til.

 

Takk for at du deler med oss andre. Håper dagene blir lysere etter hvert. Stor klem fra meg til deg

[allerhelstNorge]

Uff, så trist å høre. Men du skal iallefall ikke beklage!!! Det er viktig å prate og få lutftet tankene og problemene. Vi opplever alle svarte og mindre blåe dager/perioder. Jeg håper virkelig dere finner ut av problemene og at du kan se lysere på tilværelsen om kort tid og at du kan kose deg med graviditeten.... Det finnes alltid en løsning men det er ikke sikkert den er så tydelig. Noen ganger er den beste løsningen kanskje helt noe annet enn hva en forventer. Snakk sammen, snakk med andre, ha tid sammen og ta vare på hverandre.

Sender deg mange store klemmer og krysser fingre for en fin løsning for dere.

[Bægge dætern]

takker for god trøst.

han ringte nå nettopp bare for å fortelle at han hadde tatt feil, blir å jobbe overtid likevel...................hjemme ved 20.00 tiden. jeg er så vant til det at jeg ikke blir overrasket lenger, bare skuffet. og lei meg fordi han ikke greier å holde styr på ting lenger.............

[Attpåklatten :-)™]

Det er vondt å gå rundt og ha det dårlig....Men, det er alltid et lys i tunnellen, og dagene blir bedre. Ting faller på plass, nye muligheter dukker opp når du forventer det minst, og livet blir atter trygt og godt igjen....

 

Bruk oss du, hyl om du trenger å hyle.......gråt om du trenger å gråte, her er det rom for alt:-)

 

Bamseklem sendes til deg, med håp og ønske om bedre dager:-)

[Bægge dætern]

takk til dere : )

nå er det kveld og jeg venter fremdeles på min kjære.

dagen har ikke vært så ille, ganske bra faktisk. mannen min kom en snartur innom for å hente noe og han så glad ut igjen : )

hadde fått en peptalk på jobben med sin gode kollega.

jeg gikk en lang tur med en venninde i regnet og det gjorde godt (hadde vært enklere å avlyse, men frisk luft er alltid medisin)

nå har jeg vasket ungen, kjøkkenet og bikkja så nå er det den som føler at livet er vanskelig ; )

 

takknemlige klemmer til dere fra meg (med hormonene rivende i kroppen.)

 

[Karomamma]

Gurimalla, det er ingenting å beklage for

 

Det er kjempebra at du lufter tankene dine, om enn bare for oss! Noen ganger hjelper det å "skrive det av seg". Jeg har ikke noen gode råd egentlig, det er mye klokt skrevet over her, men vil sende deg en diger KLEM bare!!!