Gå til innhold

Tror dere de som har skilte foreldre har lettere for å skilles selv?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ble inspirert av den andre tråden...

 

Selv tror jeg muligens det, men vet ikke. Fins kanskje noe statistikk på emnet?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

"Folkevitenskapen" skal jo ha det til at det forplanter seg videre til neste generasjon, det kan godt hende det stemmer også - man har i alle fall sett at det finnes en vei ut.

Skrevet

Jeg har lest noe statistikk en gang på det, at det var litt høyere risiko.

Men jeg tror det har med at man lærer handlingsmønster og mønster for f.eks. konfliktløsing hjemmefra.

 

Jeg er skilsmissebarn, men håper jeg ikke ender opp like dum og egoistisk som mine skilte foreldre.

Skrevet

Min mamma og pappa skilte lag før jeg kom til verden så vet ikke om det betyr det samme som å ha skilte foreldre.......

Men, jeg har selv hatt brudd med faren til barna.

 

Mormor er skilt

Mamma skilte seg for noen få år tilbake

Tante er skilt

Onkel er skilt

 

Begge søstrene mine er i gode forhold med mann og barn :-)

Skrevet

Både og, tror det kommer veldig an på ekteskapene og personene involvert!

 

Om man har opplevd skillsmisse vil man både se at man ikke trenger å holde ut et destruktivt forhold, men også se at man bør kjempe for det man har, avhengig av hva som er feil i samlivet. Tror man blir mer kritiske og selektive som skillsmissebarn, men også mer selvstendig dersom man har sett at mor og far klarer seg bra alene.

 

 

Skrevet

Jeg ville kanskje tenkt motsatt jeg. At de som har skilte foreldre for enhver pris ikke vil at sine barn skal oppleve det samme. Men hva vitenskapen sier det vet jeg ikke......

Skrevet

Nei heller motsatt. Så mye problemer som det gav meg og brødrene mine at de skilte seg skal jeg ikke tillate at barna mine får. OK jeg holder ikke fast på et dårlig forhold for enhver pris, men er villig til å gi MYE for at det skal vare.

Skrevet

Hakke peiling, jeg har skilte foreldre (og heldigvis for det), men om jeg noen gang skulle skilles så tviler jeg på at det er fordi mine egne foreldre er skilte. Egentlig skjønner jeg ikke helt hva det skulle ha med saken å gjøre...

Skrevet

Mine foreldrer skilte seg når jeg var bare noen år gammel.

Det har bare vært krangling siden den dagen.

Mest kranglet dem om hvem som skulle ha meg og min bror.

Dem ble aldrig enige. (er ikke enige den dag i dag)

Dette har satt sine spor i meg, glemmer aldrig den tiden da jeg ble dratt frem og tilbake på de mest rare måter. Bland annet var jeg og min søster på besøk hos pappa en gang. Vi var på leke plassen og lekte sammen, når min far kom og hentet min søster og sa dem bare skulle kjøre en liten tur, han skulle komme og hente meg straks.

Da kjørte han min søster hjem og jeg måtte bli igjen.

Har også blitt hentet hos min far av politiet fordi han kidnappet meg på en måte.

 

Jeg ønsker ikke for allt i verlden at mine barn skal vokse opp på en sånn måte som jeg har gjort. det skal ekstremt mye til før jeg og sambo går fra hverandre. (tro meg det vet jeg, har hatt noen harde prøvninger siste årene, men står ved hverandres side gjennom allt hva det måtte være)

Kan ikke tenke meg at tulla skal vokse opp med skilte foreldre.

 

Så jeg tenker heller at det er tvert om.

Men det kommer jo sikkert mye ann på hvordan forhold man som barn med skilte foreldre har hatt til de begge foreldrene.

Hvis foreldrene har vært flinke på og sammarbeide så blir det kanskje noe annet. Det vet jo ikke jeg noe om.

Skrevet

Jeg tror også det kan være både og...

 

1. Man vet at man kan gå fra hverandre og få det bra igjen..( foreldrene har jo opplevd det)

2. Man vet selv hvordan det er å ha foreldrene hver for seg.. så man vil jobbe mer for å ikke ende opp sånn..

 

selv så tror jeg for min del at jeg vil jobbe mer enn mange andre... foreldrene mine er skilt.. og det var ikke en "lykkelig" skilsmisse..

Ønsker IKKE at barna mine skal vokse opp med mor og far hver for seg.. og jeg ønsker IKKE mine, dine og våre barn situasjon som kan oppstå når man da etablerer seg på nytt... ( har selv en hel bror, to halvsøsken og to stesøsken.. og pappa er igjen skilt for andre gang! )

Skrevet

Jeg har lest om undersøkelser som sier at de med skilte foreldre har større sjanse for å bli skilt selv. Ting forplanter seg nedover i generasjonene. Har man blitt slått, så slår man selv, osv. Ikke det at å skille seg er like ille som å banke andre gul og blå, det var bare ment som en sammenligning. Så, ja, jeg tror nok det er større sjanse.

Skrevet

Undersøkelse peker jo mot det. Alikevel så vil jeg jobbe og jobbe og jobbe for at mitt barn ikke skal ha foreldre som er skilt. Jeg syntest ikke det var noe gøy selv. Når man er obs på dette så tenker man nøye igjennom før man tar valg!

Skrevet

Mange interessante svar. Man svarer jo ut fra sin egen erfaring =)

 

Ingen som har linker til forskning?

Skrevet

jeg personlig tror ikke det...har sett det på kloss hold og vil IKKE at det skal skje med meg også...så jeg kommer til å gifte meg en gang å være sammene med han også..vertfall så lenge det er mulig..

ønsker ikke å gå gjennom det.

Skrevet

Det kan godt hende.

 

Jeg har skilte forelder selv, og kommer til å gjøre alt jeg kan for å få det til å fungere livet ut. Hos meg har det nesten hatt motsatt effekt tror jeg. For jeg har opplevd konekvensen av dårlig kommunikasjon, så det skal iallefall ikke få ødelegge hos meg!

Skrevet

Statistiken sier at det er sånn..

 

 

Skrevet

Tror kanskje at om man selv har skillsmisse foreldre så,vil man ikke at egne barn skal oppleve det og heller kjemper litt ekstra for at det ikke skal skje.

 

Er selv skillsmissebarn men har hatt en flott oppvekst for det,snill stefar og stemor,har ingen negative ting og si om det,når jeg ser på mamma og pappa kan jeg ikke fatte at de har vært sammen,og nå gikk de fra hverandre fordi di ikke hadde følelser for hverandre og er kjempegode venner,og har aldri kranglet,så det har nok mye og si for meg at jeg ikke har opplevd noe negativt med skillsmissen.

 

Selv vet jeg ikke om det har noe og si for om jeg blir skilt,men når vi gifter oss til sommeren går jeg inn for og satse og gi alt og jeg elsker mannen min utrolig høyt og vi har det kjempebra,vil at vi skal leve sammen for alltid og er innstilt på og leve sammen i gode og onde dager:)

Skrevet

har og skilte foreldre... de skilte seg da jeg var 9 år tror jeg... husker igrunn ikke så mye av tiden sammen, men uansett kan jeg aldri huske at de noen gang krangla... noe de gjorde etterpå, de få gangene de prata med hverandre...

 

OM jeg kommer til bli slutt mellom meg og min samboer noen gang håper jeg ikke, men en skal aldri si aldri....

 

Og skulle det skje, så skal jeg gjøre alt for at det skal bli mest mulig skånsomt for barna.... (eks, jeg husker mamma alltid ble sur, om vi ville opp til pappa en ekstra dag...). et barn vil verken såre mor eller far. og det er viktig at barna ALLDRI blir stilt i den situasjonen....

 

et barn er heller ikke tjent med å leve sammen med både mor og far, dersom de ikke er glad i hverandre lenger....

 

dessuten blir det jo dobbelt med julegaver..... he he... :o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...