Kom morsfølelsen med en gang hos dere? u/t

[Anonym bruker]

?

[Alba44]

Ja!

[LisaColli]

kom først da vi kom hjem fra sykehuset, 3 dager etter fødsel. hadde så vondt overalt etter fødselen og for å være helt ærlig var jeg litt redd. jeg hadde jo aldri hatt noen baby før men da vi fikk slappet av og koset alene i vante omgivelser tok det ikke lange tida:):)

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Tok faktisk et par måneder her.

[Ladybug~N&E]

kom med en gang her... men da vi kom hjem var det ikke like greit lenger. da hadde jeg faktisk litt lyst til å gi han bort, jeg var ikke forberedt på alt ansvar som fulgte med det å få barn. kan si jeg hadde et litt for rosenrødt syn på svangerskap/foreldrerollen! men det varte ikke lenge da;) et par dager senere føltes det ut som jeg hadde hatt han bestandig og jeg dør heller enn å leve uten han;)

 

[Mamma til to tette]

Ja, kom med en gang jeg så ham. Hadde pratet så mye med ham i magen at jeg følte som om vi var gamle kjente ,-) Hadde en tøff barseltid men heldigvis så var morsfølelsen så sterk at uansett hva jeg gikk igjennom så bestod den. Hadde forberedt meg på at det gjerne ikke vil bli sånn så mener ikke at det er naturlig at det nødvendigvis er sånn. Kjærligheten til ham vokser for hver eneste dag, er helt tussete etter gutten min. Og far er minst like galen ,-)

[peanut:)]

Nei her tok det laaang tid:-( Skikkelig kjipt for føler at jeg gikk glipp av den første tiden sammen med babyen min, snufs:( På sykehuset var det orntlig kaos, og jeg ville ikke ha besøk av andre enn familien...jordmødrene hadde henne om natta slik at jeg skulle få sove og det var rart for jeg synes det var helt greit...

Når vi kom hjem trodde jeg at alt endelig skulle falle på plass, men tok ca to mnd før jeg kjente den orntlige morsfølelsen og savnet etter henne når jeg ikke var sammen med henne...

Men nå 4 mnd etter fødsel er jeg helt vill etter henne!! Får nesten lyst til å vekke henne når hun sover, bare for å kooose;) Kunne gått gjennom ild og vann for henne nå, men i begynnelsen føltes det ut som jeg bare "lånte" en baby som ingen kom å hentet når den skreik;) Var utrolig trist men tror det er mange som har det sånn bare at ingen snakker om det...skal liksom være normalt å bli forelsket i ungen din så snart du får han/henne på brystet, og derfor blir det ekstra sårt når man ikke føler det slik...jeg følte i alle fall at det var noe galt med meg og turte ikke prate med noen om det...ikke engang pappan for han var jo helt i skyene etter henne...

[Gjest]

Ja, selv om jeg var forberedt på at det kunne ta lenger tid.. Men ble "stormforelsket" i den lille karen med en gang

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Jeg var helt oppslukt av henne når jeg var gravid, og snakket med henne hele tiden og var sikker på at jeg kjente henne.

 

Allikevel var det slik at etter en laaang fødsel var jeg så sliten og hun så så blå og rar ut at når jeg fikk henne opp på brystet tenkte jeg bare "hva i alle dager er dette her?"

 

Jeg klarte etter noen timer å synes hun var søt, men det tok noen dager før jeg følte meg helt fortrolig med henne og enda litt tid etter det at det gikk opp for meg at jeg virkelig var moren hennes.

 

Jeg følte meg så klønete med henne i begynnelsen for jeg er ikke så vant med barn og jeg var nesten litt redd for å ødelegge henne.

[Anonym bruker]

Jeg fikk et voldsomt beskyttelsesinstinkt med en gang, men var veldig saarbar og usikker paa morsrollen. Var utrolig troett i hele barselsperioden og var redd jeg ikke ville takle aa vaere mor. For meg kom morsfolelsen mer og mer etterhvert som jeg ble kjent med henne, i begynnelsen var hun saa liten at jeg var nesten redd henne.. Er fortsatt ikke sikker paa at jeg har like sterke foelelser som dere andre her inne - er vel ikke "forelsket" i henne men blir kjempeglad og faar taarer i oynene naar hun smiler til meg.

[*betty*]

Nei, her tok det litt lengre tid. Jeg var såååå sliten etter fødselen og hadde en litt problematisk barseltid. Mye skriking.

Morsfølelsen har bygget seg opp etter tid.

[Loglady]

Min morsfølelse har nok også steget gradvis, selv om beskyttelsestrangen var der i fullt mon fra starten. Som andre her beskriver, var jeg så sliten i barseltiden at det nok overskygget mange andre følelser. Nå er hun tre måneder, jeg er fortsatt ganske sliten innimellom, men vi kommuniserer jo på en helt annen måte nå. Vi har kontakt. Dermed har skuldrene senket seg litt, og morsfølelsen blir enda tydligere.

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Her har det også tatt tid... Som en annen nevnte har jeg følt det litt sånn at lillegutt bare var en baby vi lånte som aldri ble hentet... Morsfølelsen føler jeg vokser enda og lillegutt er 3 mnd nå. Beskyttelsesinnstinktet kom fort, men morsfølelsen vokser for hver dag. Fortsatt litt uvirkelig at jeg er mammaen hans;)

[Forskeren]

Likedan som peanut:) her... første gangen tok det lang tid, muligens pga litt traumatisk fødselsopplevelse og ammetrøbbel. Var veldig "rart" å plutselig være mamma.

 

Men andre gang kom den med en gang, for da fikk jeg gutten opp på brystet etter normal fødsel og alt føltes riktig og perfekt! Men så har jo mammarollen allerede modnet hos meg i nesten 3 år nå.

[guttebassen]

ja! Med en gang. Men vet det er naturlig at det kan ta tid hos noen.

[Mamman til M&E]

Ja, det var en overveldende følelse og jeg lå og så på han hele tiden, fikk ikke sove på flere dager :-) Det er likevel ikke unormalt at det ikke skjer og jeg kjenner flere som det tok noe tid med før morsfølelsen var på plass.

[FuriLaks]

Nei, det tok noen mnd før den kom, i begynnelsen var jeg på autopilot og tok ansvar fordi jeg visste at jeg måtte... Var så skummelt hele greia.

 

Da han ble lagt på brystet mitt første gangen, tenkte jeg bare; "ja, fint, men kan noen ta vekk denne her, jeg kan få han i morgen...?"

 

 

[Mammapudding]

Nei, morsfølelsen har kommet de siste ukene. Men fortsatt er det uvirkelig å ha en baby:) De første ukene hadde jeg mest lyst til å levere henne tilbake, men det var jo ingen å levere henne til...for hun var jo min;-) Men nå kjenner jeg at jeg virkelig elsker henne:)

[peanut:)]

Hahaha akkurat samme tankene for gjennom mitt hode;) Ikke så veldig morsomt egentlig da, men godt at det er flere som følte det sånn:-) Håper ikke lille snuppa mi merket noe til det da...;)Skulle ønske at det gikk ann å gå tilbake i tid med de erfaringene jeg har nå, og så få oppleve det første møtet en gang til!!:-)

[Anonym bruker]

Tja, hun ble jo tatt med keisersnitt, så første møtet vårt ble ganske kort. Fikk hilse på henne mens jeg ble sydd, men var så full av ledninger og greier at jeg ikke fikk tatt på henne. Etterpå var jeg full av morsfølelse, men den dabbet litt av når amming og slikt ble et problem. Følte meg fullstendig mislykket. Men nå er den gode følelsen tilbake.

 

Går med andre ord litt opp og ned, men går bedre og bedre for hver dag som går.

[Søskendrøm<3]

Den kom med en gang. Men som tiden går, elsker jeg jenta mi mer og mer for hver dag :-)

[❤lille stjerne❤]

Jeg fikk morsfølelse med en gang. Hadde en ganske tøff og lang fødsel hvor blant annet morkaken satt fast og jeg mistet myyye blod. Men i det øyeblikket hun ble lagt på brystet mitt kjente jeg ikke smertene lenger, kjente bare at jeg elsket henne over alt på jord.

Tror jeg hadde mange fordeler av at jeg har jobbet med barn og kjenner flere som har fått barn som jeg har tibragt mye tid med i det siste slik at jeg kanskje hadde et klare og mer realistisk bilde av hva det vil si å ha en baby. Men det blir likevel veldig annerledes når det er ens egen da.....I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å være borte fra henne til og med 10 minutter. Nå er hun 6 uker og jeg er om mulig enda mer glad i henne og knyttet til henne, men klarer å være litt borte fra henne nå. Heldigvis, for det tror jeg er sunt for både meg og henne. Viktig at begge foreldrene får litt tid uten barnet og litt tid alene med barnet tror jeg. Men det er fryktlig godt å holde henne igjen når jeg ikke har sett henne på 2 timer.

[mybabyboy]

Syns egentlig det er så vanskelig å svare på. Var jo mammaen hans med en gang han kom, var jo glad i han, ville ikke reise fra han eller vært foruten.

 

Men alikevel må jeg si at den ordentlige morsfølelsen ikke kom før han var ett par mnd.

[*Rutletutt*]

ikke med førstemann. Hadde hasteks med han og fikk han trillende inn til meg nybadet og påkledt og tenkte "ok, er det du som er min"...tok en liten stund før den kom. Med andremann kom den med en gang.

[Anonym bruker]

Hos meg kom morsfølelsen i svangerskapet..og når sønnen min ble født tok d bare helt av med en gang.. legen min sa han aldri hadde opplevd noen med sterkere morsflelse..he he.. Herligt