Så nedenfor idag.trenger gode råd.

[Anonym bruker]

Jeg ble mamma for første gang for noen mndr siden.Og jeg bor sammen med min kjære i et stort og nydelig hus,i hjembygda hans.Problemet er at jeg ofte føler sånn hjemlengsel,og spesiellt nå som jeg har blitt mamma.syns det er kjempe vanskelig,mange ganger,å ikke kunne dra til mamma for å få hjelp med lillemor,eller skryte av hva hun har lært eller gjort i det siste.Hjembygda mi er nemmlig 7 timerskjøring herifra.Selvsagt forventet jeg det da vi kjøpte hus her,men jeg var nok noe naiv og trodde det skulle gå bedre enn jeg føler at det gjør nå.Tenker ofte at jeg skulle ønske lillemor kunne vokse opp i boligfeltet der jeg vokste opp,og at hun bare kunne løpe bort til mormor og morfaren sin.I hjembygda mi,ville vi ha hatt dårligere råd,pga dårlig med arb.plasser og lønninger.Vi hadde hatt et mye mindre hus eller mye mer lån.Så jeg har ingen grunn til å klage.Her sitter jeg i et svært hus,med en mann som forsørger meg,lite lån,verdens vakkreste baby.Som en dronning med andre ord.Men en ensom dronning.Laaangt fra andre naboer,laaangt fra familien min og med svigers, som er kjempe greie,men kan gå meg på nervene til tider,siden de bor bare to minutters gange fra oss.Hva skal jeg egentlig gjøre.Ti stille og gled meg over luksus hus og mann,eller...?Føler meg så fryktelig ensom til tider.Ingen som stikker innon på en kaffe,ingen å stikke innom til.Kjenner lite folk her også,siden det er ei fremmende bygd for meg.Og de jeg kjenner er folk uten barn,uten ansvar og med shopping og penger fra pappa,som eneste bekymring.

[Anonym bruker]

jeg synes du kunne trengt deg en ferie hjem til hjembygda di. Det blir ofte sånn at en føler seg ensom når en får barn.En blir liksom litt isolert fra omverdenen.. spesielt når ingen av vennene har barn.. Snakk med mannen din og ta deg en tur hjem du.

[Pysa]

Snakk med mannen din. Kanskje kunne dere bodd et sted midt mellom familiene, sli at det ikke er så langt til noen av dem?

[Learning to fly]

Synes det var ett lurt forslag å dra hjem på ferie:) Mamma bodde 200 mil fra sin mor, gjør det enda. Vi var alltid hoss mormor hele skoleferien, har kjempegode minner derifra!!!

[Sivalur]

Når jenta di blir større, så kan hun jo bare løpe bort til farmor og farfar? Det må da være like mye verdt som å kunne løpe bort til mormor og morfar? Har du ikke fått noen venninner gjennom en barselgruppe? Begynn med en hobby så treffer du nye venner. Det ordner seg etterhvert, når dere har bodd der en stund så har du rukket å bli kjent med noen.

 

 

[Anonym bruker]

Ja,det hørtes utolig godt ut!Skulle gjerne vært hjemme 3uker eller noe sånt.men sambo vil ikke at vi skal reise uten han,å han vil bare være der max en uke-pga kompliserte forhold med mine foreldre.Jaja...hjemlengsel er ikke noe særlig altså

[Anonym bruker]

Om din mann har ett annstrengt forhold til dine foreldre virker det som om det hadde vært han som hadde mistrivdes om dere skulle bodd på ditt hjemmsted. Er det noe bedre.

Jeg ville heller dratt hjem på feie. Syns det høres rart ut at du ikke kan dra alene nå som du har permisjon med små barn.

Jeg dro hjem til mine foreldre 4 ganger mens jeg var i permisjon, de bor ca. 70 mil unna oss.

Det syns jeg mannen din brude forstå.

 

Ellers har jeg heller ikke noe særliv med venner etter at vi flyttet nærmere min manns familie rett før vi fikk vårt første barn. Nå venter vi nr.2 og jeg har tenkt å bruke tiden nå på å bli med på BIM treff mens jeg er gravid og bruke tiden i permisjonen på å finne noen nye venner. Jeg ble bare kjent med 1 sist som hadde tid og lyst på nye venne så det er litt for lite.

Men jeg har også funnet ut at tiden går veldig fort med små barn så noen få gode venner vil jeg være fornøyd med.

 

Ellers er det fint å ha en hobby.