silhah og emilie Skrevet 7. november 2007 #1 Skrevet 7. november 2007 i morgen skal jeg skrive et essay med overskriften: "å være vaksen" (nynorsk essay) noen som har lyst til å hjelpe meg litt på vei? Må gjøre det godt på denne hvis ikke er jeg "ferdig" jeg tenkte å starte med : I en tale i komfirmsjonen min ble det sagt: "å nå da du trer inn i de vaksnes rekker" man er 15 år og plutselig skal man være vaksen... ja ikke så veldig gjennomtenkt enda..men noe i den duren iallefall..siden jeg faktisk ble kaste inn i voksen livet veldig tidlig. (er veldig dårlig nynorsk også men det er ikke min største bekymring) hva kan jeg skrive om? hva bør jeg passe på når det gjelder det å skrive et essay? osv
Stor_smil Skrevet 7. november 2007 #2 Skrevet 7. november 2007 bruker man "man" på nynorske?? Trodde at du måtte skrive "ein"?? Ellers er jeg kjempedårlig på essay og nynorsk ) Lykke til!!
Gjest Skrevet 7. november 2007 #3 Skrevet 7. november 2007 Jeg ville skrevet om det å være mamma og måtte bli voksen i ung alder tror neppe noen komemr til å skrive akkurat det samme som deg da gitt hehe. Det går jo litt på at man skal tenke "outside det box" også, dette med konfirmasjon er det antagelig flere som kommer til å bruke.
tonebf Skrevet 7. november 2007 #4 Skrevet 7. november 2007 jeg er dårlig i nynorsk selv.... så desverre ingen hjelp der men jeg ville gått for mami sitt forslag om mamma i ung alder..... =)
Ikke bytt kone, bytt kjøkken! Skrevet 7. november 2007 #5 Skrevet 7. november 2007 Det heter "ein" og ikke "man" på nynorsk ja..
Stor_smil Skrevet 7. november 2007 #6 Skrevet 7. november 2007 OM Å SKRIVE ESSAY De siste årene har essay og kåseri vært genre man oppfordrer elever til å skrive på friskrivingsdagen, der ressursheftet angir temaet og skal være en igangsetter og gi inspirasjon. Essayet er en egen genre med mange muligheter. Ordet betyr ”forsøk”, og essayet var opprinnelig temmelig upretensiøst, men har utviklet seg til å bli en krevende genre. Mange store forfattere har brukt essaygenren, og i norsk litteratur var det Holberg som introduserte den i sine Epistler og Moralske Tanker. Norsk litteratur har en sterk essaytradisjon i begge målformer, og av kjente forfattere i det 20.århundre kan vi nevne fremragende essayister som Nils Kjær, Sigurd Hoel, Gunnar Heiberg, Johan Borgen, Odd Eidem og Jens Bjørneboe. Et essay er gjerne bygget opp som en vandring i et emne, der poenget ikke er å komme frem til en bestemt konklusjon, løse et problem eller finne et svar, men å undre seg og å stille viktige spørsmål. Essayet er som en undrende samtale, og forfatteren er mer interessert i å få leserne i tale enn å overbevise dem. Forfatteren har likevel en idé, noe han vil formidle til leseren, men i stedet for å si rett ut hva han mener, velger han en indirekte metode, som går ut på å få leseren til selv å tenke. I et essay gjelder ikke kravet om nøytralitet og balanse på samme måte som i artikkelgenren. Forfatteren kan gjerne være personlig, men bastant skal man ikke være. Undringen ligger under teksten. Et essay begynner eller konkluderer ikke med ”Jeg mener” eller ”Jeg synes”, slik det ofte er tilfellet i leserbrev. Derimot vil man ofte finne spørsmål. Mange essays er bygd rundt et paradoks, en tilsynelatende motsetning, som viser seg å være sann. (Eksempel på et paradoks: ”Det er den som farer vild, som finder nye veje” (Nils Kjær)). Til sitt formål bruker forfatteren flere litterære og språklige virkemidler, og essayet passer for den som liker å leke med språket og skrive poengterte, personlige fremstillinger. Forfatteren er ofte kritisk og ironisk – ja, ironien har gjerne en sentral i plass, for man spissformulerer seg gjerne og setter ting på hodet. Også komposisjonen er viktig, for et essay er bare tilsynelatende en springende og tilfeldig tekst. Her gjelder det mer enn ellers med Egon Olsen ”å ha en plan”. Forfatteren må vite i hvilken retning han vil lede leseren. Forfatteren av essayet tar ofte utgangspunkt i et forhold eller en situasjon som setter tankene i sving. Ofte blir leseren «invitert» til å utforske emnet sammen med forfatteren. Forfatteren kommenterer og stiller spørsmål og er på bølgelengde med leseren. Hvordan skal man skrive et essay? Noen elever trives som fisken i vannet i denne genren, mens andre henfaller til poengløst prat. Essayet krever av deg at du har kunnskap om og innsikt i stoffet du skal behandle, så løst snakk nytter ikke. Den som skriver, kan forutsette kunnskaper og innsikt også hos leseren, så man behøver ikke være pedagogisk, forklare i detalj og mate leseren med teskje. De gode formuleringene og et kunstnerisk uttrykk er nødvendig i et godt essay. Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedidéen din skal hele tiden ligge under teksten. Oppgaveformuleringen vil hjelpe deg i gang Et eksempel fra eksamen våren 2002 er: ”Skriv et essay om forelskelse og kjærlighet”. Et tankekart kan være en god begynnelse. Der kan du skrive ned alle salgs idéer og assosiasjoner, episoder, poengterte formuleringer, momenter og ordtak. Så må du ta en runde med deg selv og bevisst velge: a) Hovedidé, poenger du vil fremheve. Hvilke språklige virkemidler du ønsker å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren: gjentagelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim, ordspill ? SJEKKLISTE FOR SKRIVING AV ESSAY · Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om. · Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon. · Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel · Jeg har unngått klisjéaktige tanker. · Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv. · Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning. · Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden. · Jeg har vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, og jeg har brukt litterære virkemidler, for eksempel kontraster, språkbilder, ordspill og bokstavrim. · Jeg har brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete. · Jeg har uttrykt meg muntlig og unngått uttrykk og setninger som ville være unaturlige å bruke i en samtale. · Jeg har et tankevekkende innhold. · Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang. · Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner. Et siste råd: Dersom du ikke har trent på å skrive essay og kåseri, fraråder vi å velge denne genren til eksamen. På nedenstående adresse kan du lese et essay. Det heter Lidelsens forkledning og er skrevet av Birgitte Huitfeldt Midttun. Det handler om ”Hedda Gabler” av Henrik Ibsen og er et litterært essay, som du forhåpentlig vil ha faglig utbytte av å lese: http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=266 Anbefaler at du begynner med en brainstorming, tegn gjerne ett tankekart.. osv...
silhah og emilie Skrevet 7. november 2007 Forfatter #7 Skrevet 7. november 2007 men er det ikke slik at et essay skal være saklig med en personlig undertone eller noe? er så redd for å bli veldig personlig hvis jeg begynner med mye av mine egne erfaringer? huff er så dårlig på slik:(
Frk. frustrert med alle de små Skrevet 7. november 2007 #8 Skrevet 7. november 2007 nynorsk er mitt hovedmål, men essay er ikke mi greie. Hvis man skal skrive om å være voksen, så kan du vel grunne litt over hva det innebærer, når blir man voksen osv osv.
Gjest Skrevet 7. november 2007 #9 Skrevet 7. november 2007 jeg ville startet med å tenke tilbake..Da eg var liten, syntes eg russane var vaksne. Dei stod for noko av det "kulaste" eg kunne tenkje meg. årene gjekk. Eg blei større. russane blei på en måte mindre..Plusteleg forstod eg at dei raud og blåkledde, dei var berre store ungdommar. da eg var russ sjølv, kjende eg meg eigentleg ikke stor i det heile tatt. No er eg tredve år og mamma til to gutar. Alle forventar nok at eg er vaksen. Sjølv hev eg problemar med å sjå meg sjølv som det. ja visst betaler eg regningar. Eg vaske, eg stryk, eg held meg oppdatert på nyheitar. Eg gjer alt som forventas av ein vaksen. Likevel, eg slit med å kalle meg vaksen... så kanskje et tilbakeblikk - før og nå. Hvilke forventninger var det til en tyveåring før iforhold til nå..
Nummer 3 kom i november :) Skrevet 7. november 2007 #10 Skrevet 7. november 2007 I ein tale i konfirmasjoen min blei det sage (?): "Nå når du trer inn i DEI vaksnes rekker ..." Tror det var litt mere riktig?
Nusse_83 Skrevet 7. november 2007 #11 Skrevet 7. november 2007 Personlig essay Det personlige essayet skrives i jeg-form og bygger ofte på personlige erfaringer og refleksjoner. Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener. I essaysjangeren er det akseptert med ‘sidesprang’ fra hovedemnet i form av innfall og digresjoner. I motsetning til kåseriet er som regel essayet ikke humoristisk, det kan inneholde et snev av ironi, men det skal jevnt over være saklig fordi essay er en sakprosatekst. En kan kanskje si det slik at mens kåseriet har som mål å underholde og more, har essayet mer som formål å vekke ettertanke. ++ bare en kopi at sjangerbeskrivelse, kan være kjekt å ha++ Jeg hadde likt å skrive en slik tekst med utgangspunkt i at jeg var "gammel" og tenkte tilbake på livet.. der du kan trekke inn små historier som sidesprang i essayet. *Hva er det å være voksen, når man er over åtti og føler seg som et barn ? Er det dette livet fullt av ansvar og forpliktelser det en drømmer om, eller er det savnet etter å være ung med allverdens tid. Man drømmer som regel om det man ikke har. Litt rotete dette.. fin start du hadde og som konfirmant, drømmende om hva voksenlivet gir lykke til uansett:)
Stor_smil Skrevet 7. november 2007 #12 Skrevet 7. november 2007 I konfirmasjonen holdt min far en tale for meg. Han avsluttet talen med "Og nå trer du inn i de voksnes rekker..". Jeg var 15 år, og hadde ingen planer om å bli voksen enda. Ett raskt søk på internett viste til og med at definisjonen på voksen er en myndig person, altså en over 18 år. Jeg hadde tre år igjen, TRE ÅR, også skulle en konfirmasjon ødelegge dette. Skulle jeg gå fra å være ett beskymrningsfritt, ansvarsløst barn på 15 år, til en voksen person sånn rett over natten? Jeg angret allerede på at jeg hadde valgt å konfirmere meg. Om jeg hadde latt være, så kunne jeg i det minste være ett barn i tre år til. Den natten kunne jeg ikke la være å ligge og gruble. Hva betyr det å være voksen? Jeg hadde hundre spørsmål, og enda flere beskymringer. Ser man, jeg hadde allerede begyntå bli voksen. Jeg var blitt beskymret. På ett tidspunkt sovnet jeg, men i drømmene fortsatte jeg å gruble.. .... så kan du kanskje drømme om å være voksen???
Loglady Skrevet 7. november 2007 #13 Skrevet 7. november 2007 Mitt beste tips akkurat nå, er at du skriver om noe du personlig kjenner til. Noe som engasjerer deg i det gitte temaet. Da blir det ofte bra. Og du har jo allerede pinpointet det: Å bli voksen i ung alder.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå