Gå til innhold

Hvor engasjerte er deres menn, på dette stadiet av graviditeten?


Anbefalte innlegg

Skrevet

snakker han noe særlig om graviditeten? Verter han deg opp, mer enn vanlig? e.l.?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

nei.. virker rimelig likegyldig enda. er i uke 13. men sånn var det m de to første oxo.

Skrevet

Ikke min heller.

Kjedelig,men sant:(

Skrevet

Ikke så engasjert som meg, nei :) Men han leser bøker og er nysgjerrig på hva vi skriver om her inne og er veldig hensynsfull hvis jeg krever litt ekstra plass i sofaen for å få rettet meg ut (hjelper på murringene i magen) og har full forståelse for at jeg sover litt mye.

 

Han er veldig søt, men er nok fortsatt litt nummen, men det er jeg og :)

Skrevet

Han eg e gift me e helt utruli. Masserer fotene mine hver kveld og hjelper meg med tunge løft på jobben når det trengs=)

Hadde aldri trudd han skulle bli så omtenksom:)

 

Men det har ikke gått helt opp for oss enda.... Så vi e litt i vakuum!

Skrevet

Desverre ikke særlig engasjert. Men veldig omtenksom og hjelper meg og sånn. Men de kjenner det jo ikke på samme måte som oss, vi blir jo påminna det hele tiden, for dem blir det sikkert mer uvirkelig.

Skrevet

Ja, min syns det er koselig å stelle litt ekstra med sin gravide samboer. Etter en høst med mye sykdom, både for oss og for barna, så fikk liksom forholdet en ekstra liten piff etter at vi fant ut at jeg er gravid igjen. Han liker tanken på å passet litt ekstra på meg når jeg har en liten i magen (selv om den er veeeldig liten enda)

Skrevet

Vi fikk vite at vi er gravide i dag vi :) Min kjære har vært en engel i dag, han er kjempesøt. Lagde middag, og han slo straks opp for å lese om hvor stor babyen er. Vi lo godt når han fant ut at babyen (4+5) nesten ikke engang er en baby men likner på en "hamburger" som han sier ;) Men hvem vet hvordan han vil bli framover. Han er innmari snill til vanlig da, så jeg tror nok dette går bra :) Håper bare alt går som det skal, og det skal det jo :)

Skrevet

samboer har pratet med magen siden uke 6........

Gjest Bjørnen Collargol*gravid*
Skrevet

Min mann order med huset, henter ved, lager mat osv osv....

Skulle egentlig bare mangle siden det er et IVF-"produkt" :-)

Skrevet

t tider litt førr engasjert. bi jo snart gal a ha han sprenganes i beina, gleda mæ litt t han reise på sjøen sånn at æ får litt fred ;)

Skrevet

Vi snakker om det hver kveld. Han lurer for eksempel på hvor h*n ligger i magen nå, hvor stor h*n er etc. Han lager middag alene hvis jeg er veldig kvalm, hvis jeg lager hjelper han til. Stryker på magen. Har tatt initiativ til å begynne å ta magebilder (må ta hver uke, sier han. Hehe). Grublet på å bygge barneseng i flere uker før han sa det til meg. Hadde egentlig tenkt å holde det hemmelig til noen mnd før termin, men det klarte han ikke. Nå tror jeg han heller vil lage lekegrind. Veldig søt! :)

Skrevet

Føler det som nemi.marselia! Er litt mye nå i starten synes jeg, er ikke såå engasjert selv!! Jeg får jo ikke lov å gjøre noe...jeg er degradert til sofagris! hehe

Skrevet

Gubben er bare søtest :) Han fikser ting og lager mat til meg og alt mulig, og hele tiden passer han på at jeg har det bra :) (har vært mye svimmel, så det har blitt noen dager på sofaen). Og ellers går han bare rundt og smiler og er glad, og det er kanskje den beste oppmuntringen jeg kan få. Etter at jeg testet positivt hoppet han rundt i huset som en liten duracell-kanin på lykkepiller i timevis :P

 

Ellers vet jeg han er inne og "sniker" på pappaforum og på sider hvor han kan følge med utviklingen, og jeg tror han er veldig fornøyd med å til en hver tid kunne følge med hva som skjer med meg og spiren (han har en datter fra før der han ikke fikk fulgt med overhode gjennom svangerskapet pga konflikter med mora, så jeg tror han tar igjen alt han gikk glipp av den gangen)

Skrevet

min er faktisk mer engasjert enn meg:)

Skrevet

Ååå så heldige damer da...

Ikke misforstå, han lager middag og slikt, tar seg av lillemann og alt det. Men påstår at symptomer som vondt i hofte og lår (er redd for bekkenløsning... :( ... ) er bare noe kroppen min finner på og er ikke reelt. At jeg i dag ble råkvalm for første gang på lenge (noe som jeg ble hoppende glad for etter dager med store bekymringer) irriterte bare.. Så ja.. Noe er ok og noe er ikke så greit. Har prøvd å få han til å skjønne at dette er noe helt annet for meg enn for han, men han skjønner ikke helt hva jeg prøver å få frem.

 

Men på den positive siden så spratt han opp til naboen i går etter å ha spurt om han fikk lov å fortelle, for de lurer så på om vi kan være med dem på fest i helga, og jeg gidder ikke lyve mer.. Så er jo fint at han gleder seg og vil fortelle!!

Skrevet

Min samboer va ikke heil me i begynnelsen, men ting begynne å komme sæ nu.

Han sir at æ må gå å hvile før vi ska nån sten før æ ser så trøtt ut oxo fikk han ondt i magen når æ sa at æ hadde begynt å blø igjen.

Oxo e det litt koselig at vi les inne her på forume uke for uke ilag:)

Alt bi vel bedre etter hver, mannfolkan må vel venne sæ te at di ska bi pappa:)

 

Lykke te alle sammen:)

Skrevet

Mannen min er fantastisk. Duller og stuller med meg :-)

Han gleder seg veldig over hva vi har fått til.

 

 

Skrevet

mannen e veldig stolt over hva vi har klart selv, etter 2 icis forsøk bak oss ble det en hjemmelaga :)

ellers så får eg plent ikkje lov til å ta noen tunge løft, er vi i butikken får eg ikkje løfte noe.. han skal bære alle posene selv! hehe!! veldig søtt.. og ellers så hjelper han til i huset og hvis eg e trøtt, sliten, eller kvalm så blir eg henvist til go stolen og der har eg bare med å sitte i ro.. litt for mye av dt goe av og til,men han mener jo bare godt :)

Skrevet

Han gjør faktisk stort sett alt her hjemme om dagen + steller dattera vår og følger/henter i bhg. Jeg ligger til sengs med kvalme/oppkast og vært sånn de to siste ukene, så han er engasjert, men det er nok litt fordi han er nødt. Ellers prater han litt til magen enda den ikke synes enda og sier at lillepus må være snill med mamma; )

  • 1 måned senere...
Skrevet

Gubben min er bare sånn passe engasjert foreløpig, og det er greit, jeg regner med det kommer til å bli bedre. Jeg gleder meg til å offentliggjøre at vi er graivd, for da får jeg litt flere å snakke om dette med, kjenner jeg trenger det. Mannen min har bare ikke den forståelsen for hva som skjer med meg nå, hormoner og kvalme og bekymringer... Men han er søt også da, stryker meg over magen når vi har lagt oss, later som han ikke tenker på babyen, men det vet jeg han gjør... :-)

Skrevet

Det er ikke så lett for de mannfolka, de merker jo ingenting, og skulle ønske at de kunne kjenne litt de også. Det er ingenting som forandrer seg med kroppen dems, så kanskje de er litt misunnelige. Det sa mannen min til meg, men han var ikke så misunnelig når forrige baby skulle ut..... Det er jentenes oppgave å lage barnet, så de får bare ta vere på oss...

Skrevet

min er litt mer aventende. han tror ikke helt på d enda.

men han susser magen min å er søt da. men jeg må hele tiden minne han om ta jeg skal ta d med ro å ikke løfte tungt å sånn for d glemmer han ril stadighet av... kan du gjøre ditt kan du gjøre datt:)

Skrevet

samboeren min klarer nesten ikke snakke om annet. han er kjempegla, og passer hele tiden på at jeg har det bra. han er nesten like interessert som meg til å lese om forskjellige ting. hver uke leser vi om hva som skjer med den lille. veldig koselig:)

Skrevet

Han er mer engasjert enn meg, he he.

Sier allerede Glad i DERE, bryr seg om hva jeg spiser, og synes synd på meg når jeg er sliten og trøtt :o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...