Jeg er ikke noe spes glad i unger

[Sitterpåpc]

Vet at dette er som å skyte seg selv her inne.

 

Vel, elsker mine egne over alt på jord, og de har det fritt og godt her hjemme med tilstedeværende både mor og far. Vi har demmed på masse og gjør masse sammen med dem. Bare så det er klart.

 

Men jeg er ikke sånn at jeg syns alle uger er sjarmerende. Jeg MÅ ikke oppi barnevogna for å titte. Jeg må ikke holde enhver baby. Syns ikke alle babyer er så søte heller. Ikke kjenner jeg at jeg får lyst på fler når jeg ser en baby.

Syns ikke det er så sjarmerende med unger som skal prate med meg selv om jeg er fremmed for dem.

HAr et greit forhold til mine barns venner, de har ofte venner over her. For å si det rett ut, så er det vel få dager i uka jeg bare har mine egne her.

Men det er hjemme hos oss, jeg liker ikke å bli nedrent av andres unger ellers.

Er jeg på treningsstudio så syns jeg ikke det er søtt med babyen som er med mora og som ligger og hyler hele tida.

Er jeg i bassenget syns jeg ikke det er sjarmerende eller greit i det hele tatt når badevaktene lar 10 åringene være i bassenget etter at det egentlig er stengt for unger fordi det er så lite folk der. Unger har jeg nok av ellers. Går jeg i bassenget på voksenetimene, så er det for å slippe unna unger. Går jeg på treningsstudio som har barnevakt, så er det ikke greit med unger rennende mellom apparatene.

Går ejg på besøk til venner, så er det ikke for å treffe ungene dems, det er for å snakke med de voksne.

Og nei, jeg syns ikke alle babyer er til å spise opp.

 

[En_av_hver]

Synes ikke det var noe "oppsiktsvekkende" i innlegget ditt jeg..... Kan faktisk si meg enig i mange av tingene du skriver....

 

Så får "de" skyte oss begge he, he;-)

[77modell]

Hehe. Ja du har sikkert tråkket mange på tærne nå.......... Men må nok innrømme at jeg deler mye av det du skriver. Har 3 unger så her er stort sett mine og andres unger hele tiden, så det er jo ikke sånn at jeg ikke kan fordra andre unger:)

 

Men mange unger er skikkelig drittunger........har sagt til mine egne at jeg kan tolerere mye men drittunge oppførsel.....der går grensa! Når ungene er stor i kjeften å aldri hører etter, å da mener jeg aldri, da er grensa mi rimelig kort!

[Darth Vader]

Jeg er faktisk enig med deg i masse av det du skriver. Men jeg regner meg som "glad i unger" egentlig, hehehe. Vi har åpent hus og det renner unger inn og ut her - og jeg er oppriktig glad i barnas venner. Men alt til sin tid. Reiser jeg en sjelden gang alene på toget så har jeg billett i komfort-vogna. Kun for å slippe unger. Jeg setter meg aldri i nærheten av barnefamilier når jeg flyr alene hvis jeg kan unngå det. Kjeder meg fort hvis jeg må se gjennom skolebøkene til alle venners barn når jeg er på besøk. Og høre meg gjennom 25 barnesanger mens den stolte mora sitter og skinner i sofaen fordi ungen hennes har lært det fantastiske: synge sanger (selvsagt myyye tidligere enn det som er normalt - å ha en normal unge er skikkelig kjipt). Det er ikke barna jeg er der for å treffe - det er de voksne.