Ok, så jeg bare MÅTTE spørre ham...

[-Mariposa-]

I går kveld da vi hadde lagt oss dristet jeg meg frampå med et spørsmål. Jeg spurte om han syntes jeg var flink til ikke å mase. Tok litt tid før svaret kom, men joda, det syntes han. Så spurte jeg om han syntes det hjalp, og da sa han, kanskje, litt etter litt. Han hadde ikke en sånn stemme som inviterte til flere spørsmål så jeg bare sa: fint, det er godt å høre.

 

Så sa vi ikke noe mer om det.... Og nå er jeg redd for at han skal synes at det var masing.... men jeg orker ikke spørre om det var masing for da blir det i ALLE FALL masing. Så jeg får heller ta det som et godt tegn at han sier, litt eller litt.

 

Hmf

[Glajent@ med baby utenfo magen]

Synes du er kjempe flink jeg! Som greier å stoppe etter en stund... Jeg greier ikke.. Og sambo må stoppe meg...

 

Men nå har det kanskje hjulpet meg! =)=)=)

 

Stor klem til deg frøkna!

[Gjest]

Tror ikke han så på det som masing, men som en bekreftelse du ville ha. Jeg er imponert over hvor flink du er! Gutter er jo enkle, men på den andre siden, de er mye mer reflekterte enn vi tror også

 

Jeg klarer ikke å slutte å mase, vel, er ikke konstant mas, men temaet dukker opp nesten hver dag, heller i form av hinting, haha.

Spurte i går om han ønsket seg farsdagsgave, han sa da: Hæ, hvorfor det? Da sa jeg: fra dyret vårt vel! Hihi. Han smilte litt da..

 

Ellers sa jeg i går: hvordan kunne du tenke deg permisjonstiden? Han hadde ikke svar på det, han vet vel ikke at mannen får engang.. hihi.. men synes en kollega av meg var veldig heldig som fikk 4 måneder. Og så sa jeg: det må bli din oppgave å hente og levere i barnehagen, du kan jo bare slippe ungen av nedi veien her, og overlate ungen til **** (En venninne av meg som jobber i barnehagen som er like ved). Ja sa han da. Så spurte han om han ikke synes jeg var litt søt som spurte om slikt: Joda sa han og smilte

 

Og ikke nok med det, jeg har også nevnt foreldresamtaler; om han kunne tenke seg å gå på det. Da sa han: Ja, hvis jeg måtte så... Så sa jeg: så du mener jeg skal ta den oppgaven? Da sa han: Er det ikke vanlig at begge går da? Hihihi...

 

Vel, dette er jo egentlig hakket verre enn mas, det ser jeg først nå, haha, dette kalles vel nesten for press, mohaha

 

Ler meg skakk her jeg sitter: Bare Ine er gal.

 

Og btw; i går kjøpte jeg noen julegaver, blant annet bildebøker med lyd i og et spill "Mine første ord" med kort og greier. Viste til ham og introduserte bøkene for dyret. Haha. Jeg er gal... I know Fine presanger blir det (mulig jeg beholder en bok selv haha)

 

 

 

[-Mariposa-]

Herremin, Ine. Han mannen din er jo helt utrolig tålmodig da. Og mye mer klar enn jeg føler min noen gang kommer til å bli! Hadde jeg sagt sånne ting her i huset hadde han pakka tingene sine. Feks foreldremøter tror jeg ikke han kommer til å ville diskutere før kvelden før de faktisk skal skje...

 

ja ja, en dag er det vel min tur og