flere alenemødre som føler dette??

[bæstevænnen]

jeg er netopp blitt alene mamma til en nydeig liten prins:)

det som plager meg,er at det virker som om mange nesten har ett "problem" med det faktum at jeg er alene og greier meg bra!

vi bor på en liten plass der "alle kjenner alle",dermed er det mange som stopper meg for en prat,selv om jeg ikke kjenner dem-bare vet hvem de er.

her om dagen var det ei som stoppa meg da jeg trilla tur og sa: oj,er det ikke stusselig å trille alene med barnevogn?... jeg synes faktisk det var ganske sårende.. så da trilla jeg hjem.. jeg synes det er kos jeg,å trille tur alene,men man mister liksom litt gleden når folk "stikker" deg med å hele tiden skal minne på at man er alene og ikke har en barnefar å dele gleden over den lille med.

jeg har også to små hunder,og får stadig kommentarer som: nei men har du to hunder!! greier du det? blir det ikke tungt? blir det ikke slitsomt? skal du ikke selge dem? osv osv.

får også kommentarer som: er det ikke tungt å være alene? er det ikke ensomt? hvordan greier du være alene med alt? bare vent,det blir verre når de blir større osv osv.

da lurer jeg på: hva er det som feiler fol egentlig? jeg har det fint alene jeg,og det sier jeg ikke bare for på si det liksom! men hver gang jeg sier jeg har det supert,så fortsetter folk å "gnage" med slike spm.

hvis jeg skal sitte å tenke over alle ulempene med å være alene,og hvor ensomt det kan være osv,så er det klart jeg lett kan føle meg ensom og bli deprimert!

men det gidder jeg ikke! skulle selvsagt ønske jeg hadde en barnefar å dele gleden med,men np har jeg altså ikke det-å da må jeg jo bare gjøre det beste ut av det og heller tenke positivt!

kan ikke folk heller muntre opp alene mødre og gi ros eller noe?

iallefall holde kjeft istedenfor å komme med slike kommentarer? flere som har opplevd lignende eller?

måtte bare "blåse ut" litt:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

helt enig med deg! jeg er super stolt og fornøyd med og vere alene. disse "alene" komentarene gir seg litt etter vert som barnet blir større. men jeg får fremdelse høre til stadighet "du må vel ha behov for litt fri? ha et liv? når han lærer og gå, da kommer han sikkert til og være i barnehagen hele dagen"

(barnet mitt er bare i barnehagen noen timer om dagen, når jeg er på skole. barnehagen syns helt tydlig at jeg er rar som ikke har han der lenger)

 

folk tror så mye rart. men vi får bare fortsette med og nyte ver lille sentimeter av barna våre :-)

 

[bæstevænnen]

TAKK for svar:) godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik,og at det avtar etterhvert:) lille gull er bare fire uker,men er allerede dritt lei av slike kommentarer:)

jer er også stolt og fornøyd med å være alene mamma jeg:)

og jeg nyyter hver eneste dag sammen med sønnen min:) blir antakelig hjemme med han lengre enn ett år jeg,vil ikke ha han i BH når han er ett år-vil heller kose meg hjemme med han litt til:)

og til folk som spør om jeg har behov for å ha "ett liv"-sønnen min ER livet mitt!:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

det blir ikke vanskligere etter vert heller. bare anderledes. den kjærligheten du føler nå kommer til og 10 dobble seg, minst. ihvertfall gjorde den det for meg. selv om man ikke tror noe på at det går.. hihi.

 

flott du vil være hjemme så lenge. :-) det skal jeg også neste gang. eller pappaen, for neste gang skal det vere en pappa i huset også... hehe.

[bæstevænnen]

ja jeg regner med det blir andeledes etterhvert,spesielt når jeg skal i jobb:) men det er jeg forberedt på,og det skal jeg klare helt utmerket:)

 

ja neste gang skal det være en pappa her i huset også

 

helt uvirkelig at kjærligheten kan bli større enn den er nå,men er samtidig ikke i tvil på at den blir sterkere og sterkere:) er det STØRSTE i verden å bli mamma:):)

[:::) Frøken Velferdsrett]

enig :-)

[Singelmamma og banden]

Jøss, som å lese om meg selv! Jeg hadde også to hunder da jeg ble alene med nr en, og de var "store" (collie)! Og alle mente jeg i alle fall måtte kvitte meg med hundene. Jaja, så fikk jeg nr to alene, fortsatt to hunder, og alle mente nok en gang at NÅ måtte i alle fall hundene bort. Hvorfor det? Men, da jeg ble geavid med nr tre, og faktisk måtte avlive den ene pga alderdom, nei da var jo det også feil.... Så jeg har tre barn og en hund - alene. Jeg triller tur og koser meg, og så er spm - hvor ofte ser man par ute med vogn? De fleste som er to om det triller jo også ofte vogna alene. Tåpelig kommentar av ho dama. Regner med ho også trilla alene den dagen.

 

Videre så er det mer holdningen her at jeg er tøff som klarer alt alene, og til og med familien mener jeg lever et meget travelt liv - Men i stedet for å kommenter hvor travelt det må være etc, hva med å tilby seg å hjelpe til el komme på besøk?

 

Jeg trives alene. Vet ikke om jeg noen gang kommer til å orke å involvere meg med en mann igjen heller. Alenemorstilværelsen kan være travel, ja, men det kan det da jammen være om man er to også.

 

Og nei, det blir ikke verre når de blir større - tvert om ;-)

[Gjest]

akkurat som jeg skulle sagt det selv!!

 

det som også forundrer meg er at alle skal drive å grafse i hva slags forhold vi har til barnefar...

det er liksom greit å spørre og grave om bf stiller opp osv... det er ingen som spør de som er i et forhold om det samme!! men vi som er alene skal bare utlevere alt om oss selv..

 

jeg opplevde også noe mindre hyggelig på første svangerskaps kontroll.. jeg var spent og redd på en gang og hadde med mamma.

da jordmor fikk vite at bf er gresk og hun skulle skrive hvilket yrke han har, da spurte hun om han var playboy!!!! og lo.. jeg ble helt satt ut og sa nei han er ikke det..

jeg skulle sagt noe mer, men ble så sjokkert!

jeg byttet jordmor..

[1litenOg1Stor]

Har opplevd akkurat det samme selv!! Med en gang man sier at man er enslig er det bare negative kommentarer. Man kan da klare seg utmerket om man er alene!! Blir så lei av at alle skal synes så synd på meg og tro at livet mitt er helt forferdelig.

[ukjent]

Ja, selv ble jeg overraska over hvor mange fordommer som fremdeles lever. Jeg har hørt alt fra at ødelegger for sønnen min som alenemor og til kommentarer som " Dette var jo ikke lurt, legge seg til med en unge uten far". Føler på mange måter at jeg har det man før i tiden kalte "lausunge". Mora til en venninne klarte faktisk å klemme utav seg det ordet.

 

Du får mye tjukkere hud etterhvert som tida går, jeg gir mer f i hva andre mener nå iallefall. Her om dagen snakka jeg med en barnehagetante i barnehagen til sønnen min. Hun var så hentrykt over at sønnen min hadde så mange varme klær i bhg. Vet at dama mente det godt. Men hvorfor skulle han ikke det liksom?Folk forventer nærmest at du er ansvarlig hvis du er alenemor.

[ukjent]

uansvarlig skulle det stå

[Gjest marie-s]

Vel, for det første er du vel ikke ute og triller alene, går ut i fra at du har med barnet i vognen, ergo, ikke alene;-)

 

Når det gjelder alt det folk sier så er det nok mest for dette er deres største frykt. Ta en titt på parforhold-siden og se alt mange holder ut i redsel for å bli alene, ikke at jeg kan skjønne hvorfor. Joda, det finnes mange som har en mann som er flink å hjelpe til med alt men det finnes også mange som ikke har en mann men et ekstra barn og lever i den illusjonen at det er bedre enn å være alene, men vi vet bedre;-)

 

Så hev hodet og si det som det er at du har det bra alene og det finnes ikke problemer men utfordringer.

[bæstevænnen]

TAKK ALLE SAMMEN for flotte innlegg og oppmuntrende ord:):) tror nok vi alene mødre i mange mange tilfeller har det mye bedre enn mange som er i parforhold:) vet om mange som er i parforhold bare fordi de frykter det å være alene-men det er ingenting å frykte-tvert i mot:)

jeg kommer til å fortsette å være alene,har absolutt ikke lyst på noe forhold,skal heller nyte det at jeg bestemmer aaalt helt selv-og bare kooose meg med det at jeg får ha sønnen min helt for meg selv:)

vil samtidig si at jeg er enig i at det er sjokkerende hvor mye fordommer det er ja.. jeg har ogsp følt flere ganger at jeg nærmest har en "lausunge" liksom.

da jeg var på nav og skulle skrive under på at jeg var villig på å ta dna test ( har en barnefar som nekter farskap enda han vet han er faren-ja,MANNFOLK altså!),følte jeg at hu dama som ekspiderte meg,mente han kanskje hadde grunn til å tvile. følte det som om hu mente jeg kanksje hadde ligget med flere,og at han dermed hadde grunn til å være usikker.

og jeg kjenner meg også igjen i det at folk føler de har "rett" til å grave og grave om BF når man er alene-men man hører ikke akkurat noen spørre dem som er i parforhold om faren gjør ditt og datt..

 

men men! jeg skal iallefall heve hodet mitt jeg,og blåse langt i hva alle andre sier:) jeg stor trives som alene mamma,og det akter jeg å fortsette med:)