Gjør venninnen min det rette??? Ang samvær...

[Anonym bruker]

En venninne av meg har en sønn som er 6 år, det er 4 år siden hun og barnefar gikk fra hverandre. Dem har aldri hatt en samværsplan, eller vært på familievernkontoret el for å sette opp avtale... Nå fungere det slik at gutten er en helg i mnd hos sin far, (han bor et godt stykke unna i en annen by pga jobb.) Min venninne har bestandig hatt samvær med gutten i julen. Dette fordi hun mener det er hennes premie for å ha hatt mesteparten av omsorgen for barnet resten av året.

Hun sier samtidlig at hun gjerne hadde sett at barnefar hadde flyttet til bake til byen slik at han kunne hatt mer samvær med barnet og hun mer avlastning. Hun har fått ny kjæreste og planen er at dem flytter enda lengre vekk fra utgangspunktet iløpet av et par år. Overfor gutten kaller hun barnefar med fornavn, ikke pappa.... Og ny kjæreste kalles pappa av både guttenog henne. Nå vet ikke jeg hva gutten kaller sin biologiske far når han er sammen med han. Men når barnefar nevnes hjemme hos mor kaller også gutten han ved fornavn.

 

 

Min venninne mer\ner at barnets far ikke har noen rettigheter og at hun som barnets mor har all rett og derfor "gir" barnefar rett til samvær..

 

 

Ble langt og rotete dette, håper noen orket å lese og eventulet kommentere..

 

Signerer med anonymmmm

[:::) Frøken Velferdsrett]

han har selvsakt samværsrett med sitt eget barn, slik som alle andre foreldre som ikke har adoptertbort barnet. "vanlig samvær" i følge loven er 1 dag i uka, anden hver helg, jul eller påske, 14 dager sommerferie.

 

at mor ikke kalder biofar for pappa, syns jeg persjonlig er trist så lenge pappaen har samvær. gutten har rett til og vite hvem som er sin biologsike far og at dene biologiske faren kommer med "tittelen" pappa, så lenge pappa stiller opp. noe han gjør.

 

hun kan jo selvsakt si "om du ikke vil ha han mere på "skipe" dager så får du ikke ha han på julaften heller. men det vil neppe holde i en rettsak. spørsmålet er bare om far vil gå til rettsak.

 

 

syns egentlig innlegget ditt var trist lesning av en urettferdig biomor, men jeg kjenner jo selvsakt ikke hele historien.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Jeg synes og dette ikke er rett, men va vet vel jeg som ikke er alenemor...(fikk høre det...). I min verden har BARNET rett til samvær med mindre annet er bestemt og pappaen har ikke adoptert bort banret sitt. Han har vært en del borte ifm jobb og etterutdanning men da dette ble bestemt var venninnen m in enig i dette. (han tok det opp med henne...)

 

Det virker som om at siden hun har funnet en ny er det blitt en ny familie, hun må ta hensyn til hennes nye kjæreste og siden han er mest tildtedet ovenfor barnet (logisk siden dem bor sammen...) Mener hun han har rett til å bli kalt pappa og bio far som bor i en annen by må gjøre seg ekstra fortjent til det.. (som sagt har han samvær hver fjerde helg)

 

Syns det skulle vært rart om bio far hadde null rettigheter, nå fikk jeg bekreftet at det har han. Da må venninne min ha misoppfattet tenker jeg, eller så vil hun ikke innse det.

 

 

[Singelmamma og banden]

Nei, venninnen din gjør ikke det rette, og noen burde si fra til henne. Jeg er også overrasket over at hennes nye samboer er enig. Gutten har allerede en far som han har kontakt med og som stiller opp for ham, selv om han bor langt unna.

 

BF har i grunn ikke rett til samvær som din venninne sier. Det er BARNET som har rett til kontakt med begge foreldrene sine - så i bunn og grunn tar hun faktisk fra barnet rettigheter - hun straffer ikke faren, hun straffer barnet. Og personlig synes jeg dette er moralsk forkastelig. Hun har helt sikkert sine grunner, men som forelder legger man seg selv til side og setter barnet først - spesielt når det er snakk om samvær.

 

Jeg kunne forøvrig også tenkt meg alle barna mine hjemme hver jul, men eldste drar til faren i år, jeg fikk min søster (nøytral part og positiv til far) om å spørre hvor hun helst ville være, og da ville ho til faren i år fordi ho var her i fjor. Det er ikke snakk om noen premie, men barnas ønsker og ikke minst behov.

 

Og til syvende og sist - gutten er kanskje enig nå, men det er ikke sikkert han er det når han blir større. Og mulig må venninnen din svi for det da.