en venninne mistet fosteret sitt:(

[Anonym bruker]

Hei.

Fikk nettopp en trist nyhet om at venninnen min sitt foster i magen ikke overlever, skal mest sansynelig fjernes i morgen. Vi har vokst opp sammen, og selv om hennes svangerskap ikke var planlagt gledet vi oss veldig sammen til å være mammaer samtidig.

Jeg har termin denne mnd, hun skulle hatt i 2008..

Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg kan støtte henne..vil vikrelig være der for henne, energien min er på bånn, jeg kommer til å føde i løpet av en mnd og hun har det vondt...hjelpe meg...kommer hun til å orke å møte meg tror dere?hva med hennes møte med min baby?får så utrolig mange spørsmål i hodet om hva jeg kan gjøre for å støtte henne nå...

Er sjelden anonym her inne,men føler jeg vil være det nå.

[Anonym bruker]

hvor langt var hun på vei??

[Anonym bruker]

12 uker

[Anonym bruker]

d er jo veldig sårt uansett når i svangerskapet....

 

bare vær der og støtt henne det du orker selv... hun setter nok pris på d, vær åpen mot henne..

 

har vært borti noe lignende selv, og hun sa til meg at selv om jeg var gravid og ikke hun lenger, så måtte jeg bare glede meg og snakke om svangerskapet... og at d ikke var meningen at hun skulle ha den gangen, er jo naturen sin måte og ordne opp i (har opplevd d selv også i uke 11)

vi snakket det hun og jeg orket om d at hun hadde mistet... og nå er hun gravid igjenn så nå krysser vi fingrene

[Hege & lille Hannah <3]

Jeg opplevde noe av det samme selv, bare at det var jeg som mistet og min venninne som gikk gravid. Vi hadde termin nesten samtidig i juli i år. Men i slutten av februar mistet jeg desverre. Var 20 uker på vei. Merket at min venninne sluttet å ta kontakt, og tilslutt pratet vi ikke lenger sammen. Da jeg fant ut at jeg var gravid igjen i begynnelsen av mai, tok jeg kontakt med henne. Nå i ettertid har hun fortalt meg at hun ikke visste hva hun skulle si, og at hun hadde dårlig samvittighet for at hun var gravid, og at jeg mistet.

 

Du må hvertfall ikke la vær å ta kontakt fordi du ikke vet helt hva du skal si. Jeg syntes det ble litt ekkelt at min venninne plutselig bare kuttet meg ut, selv om jeg skjønner henne kjempegodt. Hadde nok heller ikke helt visst hva jeg skulle si.. Spør om hun vil snakke om det, og vis at du er der for henne. Dette er noe som er fryktelig tungt, så det tar nok tid før hun klarer å prate ordentlig om det. Men bare det å vite at du er der for henne, vil nok hjelpe henne veldig.

 

Det var trist å høre. Du får ha lykke til!

[Anonym bruker]

tusen takk for svar.

Nei jeg vil jo bare holde kontakten med henne og prøve å støtte så godt jeg kan..håper det ikke blir for tøft for henne å møte babyen min...

[2 søte små:-)]

Jeg opplevde å miste, hadde da en venninne som hadde termin noen uker etter meg. Synes det var veldig vanskelig å møte henne, men hun lot meg vite at hun var der når jeg ønsket det. Forholdet ble ikke det samme før jeg var blitt gravid igjen.

Dette er vanskelig for begge parter, mitt råd er å la iniativet ligge litt hos henne akkurat nå, men fortell at du vil støtte henne..