Yrkesvalg og forventninger

[Tøysetipp]

Jeg har visst blitt påvirket av all omtalen rundt læreryrket. Det blir mye yrkesprat på meg i dag. Jeg husker tilbake da jeg var liten og rente ned dørene på gamlehjemmet hvor oldemoren min hadde oppholdstillatelse. Jeg var glad i de eldre menneskene (men det var ikke så rart sånn egentlig, da det haglet med tiere til iskrem og snop).. Uansett så satt jeg nå der og matet dem, sang en trall og var mors beste barn. Og klistret naturligvis røde hjerter på dørene til alle beboerne.

 

Naturligvis ble jeg forespeilet en fremtid inne helsesektoren. Og har mer eller mindre vokst opp med at denne teorien. Sånn ble det jo også, helt til jeg til alles forskekkelse ville bytte beite. Læreryrket har vært tabu. Og ikke særlig kult er det å ha lærerforeldre.. heller.

 

Jeg ser jo at foreldrene mine prøvde etter beste (pedagogiske) evne å støtte oppunder mine interesser( selv hvor merkelig det egentlig hørtes ut ). Jeg kunne jo egentlig blitt hundeoppdretter også. Fikk jo en tier for å lufte Ruth i ny og ne..

 

Det ble forventet at 'flink-pike' syndromet skulle bli sykepleier. Søster Tøysetipp lizzm.

 

Det er vanskelig og skulle ta et karrierevalg i så ung alder synes jeg.

Hva med dere? Følte dere et slags kall? Og hvorfor landet dere på akkurat dèt yrket?

 

 

 

 

 

 

 

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg skulle bli barne og ungdomssarbeider jeg, ihvertfall skulle jeg jobbe i barnehage. Skulle det til og med da jeg begynnte på helse og sosial men så søkte jeg plutselig omsorgsarbeider linjen istedenfor barne og ungdomsarbeider linjen, hadde ikke lenger lyst til å jobbe med barn. Jeg vet ikke om jeg har valgt riktig ennå jeg enda de sier det de gamle jeg går hos. Jeg vil liksom ikke gjøre dette resten av livet. Jeg har jo en drøm om å bli jordmor en gang i tiden.

 

Sa også det da jeg var yngre at jeg aldri skulle jobbe med det samme som mamma, men det ble sånn da, jeg endte opp i samme slags yrke. Bare det at hun er hjelpepleier og jeg er omsorgsarbeider.

 

Men jeg vet jo jeg er flink i jobben min og er godt likt blant brukerene våre.

[meg & to små vampyrer]

Jeg har lltid blitt råda til å aldri bli lærer hvertfall. Utenom det så har jeg ikke fått noen spesielle råd..

 

Nå er jeg ike ferdig utdanna enda, men har en bachelorgrad i kultur- og samfunnsvitenskap som kan brukes til null og niks.

[LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver]

Ja, det er for tidlig å ta et karrierevalg som 15-16åring. Jeg skulle bli Barne- og ungdomsarbeider, for barn er jo så søte! Og det ble jeg også, men rakk ikke engng å ta fagbrevet før jeg fant ut at å passe andres barn kom jeg aldri til å trives med. Så fulgte noen år med full forvirring og en million småjobber for å finne meg selv før jeg til slutt tok steget og hoppet på ambulansefag. Og det var nok det jeg burde gjort som 16åring. Og jeg er hverken den første eller siste som har valgt feil. Jeg mener at skolesystemet skulle vært bygd opp slik at man ikke låste yrkesvalget like tidlig, det er stor forskjell på en 15åring og en 18åring.

 

Og forventningene fra andre? Jo jeg skulle bli dyrlege(hadde alltid smådyr rundt meg, og drev med hester) eller lærer(var så flink med barn), evt bibliotekar(lesehest av dimensjoner). Dyrlege eller lærer ville jeg selv aldri vurdert, blibliotekar kan jeg vurdere den dagen helsa ryker.