Er jeg en hysterisk mor??

[Philipa]

Snakket med x i sted og da fortalte han et vår gutt på 3 år pleier å være alene ute mens han er hos han. Fikk helt sjokk! Synes at han er altfor liten til å leke ute alene. X bor i Oslo , e et lav boligblokk område hvor det ikke er akkurat E6 trafikk, men det er jo veier mellom blokkene. Også vil jeg tro at en treåring er ikke akkurat orientert om sted. Han er en spontan og gutt som finner på mye rart. Selv om han er ute med storebroren sin, synes jeg ikke at x kan stole på at en 6 åring passer på hele tiden!

Jeg og barnefar er ikke akkurat bestevenner, så han gadd ikke diskutere dette her med meg . Sa bare at hvis det skjer noe, først da skal vi løse problemet! Herregud, for et idiotsvar!!! Hvis det skjer noe, da er det vel for sent??!!!

Merker at etter den samtalen, klarer jeg ikke å roe meg ned.Er ikke så trygg lenger når jeg sender barna til pappaen sin.

Hva synes dere? Overdriver jeg?

Hvordan hadde dere reagert og evt. hva hadde dere gjort?

 

[nanny]

Jeg hadde reagert på akkurat samme måte som deg, sliter selv med en eks som ikke "passer" godt nok på når han har samvær. Blir så fortvila og vet jammen ikke hva jeg skal gjøre.

SYns ikke du overreagerer jeg.

[alene pappa]

jeg lot min sønn leke ute alene sammen med andre barn på 3-4-5 år når min var 3. bor i boligfelt med veier rundt her også, men har gått helt fint.

[Ella28]

Det er helt klart uforsvarlig,etter min mening. En treåring kan ikke greie seg i et trafikkert område alene,og en seksåring kan ikke ha ansvaret for å passe på en treåring! Hva om noe skulle skje,ville da seksåringen få skylden eller? Jeg hadde reagert sterkt,og gjort noe med det med en gang. Han kan jo ikke bare nekte å snakke med deg om dette,hvis han kommer til å fortsette med dette,ville jeg nektet å sende han dit. Så sær og streng er jeg da. Faren til jentene mine kjøpte en gang bilputer til dem når de var 2,5år,bilputer beregnet for barn fra seks-syv år,og det var fullstendig uforsvarlig å kjøre med dem slik,beltene satt ikke ordentlig i det hele tatt. Han nektet å diskutere det med meg,enda jeg forholdt meg saklig og rolig,så i fortvilelse ringte jeg tilslutt til barnevernet og spurte dem om råd. De sa at jeg som hovedomsorgsperson var pliktig til å sørge for at barna var trygge også når de var hos andre enn meg selv,og at jeg hadde plikt til å gripe inn dersom jeg ikke trodde barna var i "trygge hender".Jeg la frem dette for barnefar,og sa til han at han ikke hadde noe valg. Så han kjøpte nye seter han! Og var dritsur i flere uker etterpå,men det fikk bare gå Noen ganger må man ty til hardere midler,for sånt som sikkerhet skal man ikke bare la gå. Det synes ihvertfall jeg,for jeg har ikke råd til å miste noen av barna mine!

[Philipa]

Ja, ikke sant?! Jeg får helt vondt i magen hvis jeg tenker på hva som kan skje!!Bare vet ikke hva jeg skal gjøre ang. dette. Barnefar synes at jeg er bare hysterisk og at jeg overreagerer.. Vet dere hvor jeg kan få råd, hvor jeg kan henvende meg? Tenkte på familievernkontor. Eller er det sånn at jeg ikke kan blande meg siden de er hos pappaen sin og han har ansvaret?

[Ella28]

Altså,jeg tror det er litt vanskelig for noen å gripe inn,men du kan jo feks ta en telefon til enten familievernkontoret eller barnevernet for å få noen råd. Jeg satte meg på bakbena jeg,og sa at han rett og slett ikke fikk hente jentene mer før han hadde skikkelige seter i bilen. Han måtte jo bare gi seg da. Jeg nevnte også at jeg hadde snakket med barnevernet og hva de hadde sagt. Det var ubehagelig å gjøre det på den måten,men jeg satte sikkerheten deres foran alt annet jeg da. Så fikk det heller bli ubehagelig. Det kan jo være greit å ha "oppbacking" fra fagfolk på hva du gjør med saken. Et alternativ kan jo være å innkalle til time på familievernkontoret,og be om at de tar dere inn raskt.

[Ella28]

Men det er faktisk sånn at hovedomsorgspersonen har plikt til å sørge for å barnet har det godt og er ordentlig ivaretatt uansett hvor det er.