-ak- Skrevet 6. november 2007 #1 Skrevet 6. november 2007 hei min datter er nå 14 dager gammel og vil ikke legge seg til ro i sin egen seng, hun blir liggende og gråte.. men blir rolig med en gang hun blir tatt opp.. ender med at jeg må ta henne med i sengen sammen med med meg.. min mor mener jeg skal legge henne på eget rom og bare la henne gråte til hun sovner slik at hun ikke blir "avhengig" av meg. hva synes dere jeg bør gjøre??
Yrha Skrevet 6. november 2007 #2 Skrevet 6. november 2007 Du får sikkert mange forskjellige synspunkter på dette. Men jeg hadde det på samme måte som deg, og tok gutten oppi senga hos meg. Når han hadde sovnet skikkelig, gikk det som regel greit å legge ham i vognbagen som stod rett ved siden av senga. Hvis han våknet litt, så kunne jeg bare lene meg over ham fra senga og holde en hånd ved kinnet hannes til han sovnet igjen. Han ligger fortsatt i vognbagen, og storkoser seg oppi der, fordi han vet at mamma er i nærheten. Snart skal vi begynne å legge ham i sprinkelsenga, og vi tror det skal gå bra fordi vi har gjort legginga til en kosestund. Ikke vær redd for at jenta di blir avhengig av deg. Du er mammaen hennes, og hun trenger all den trygghet og nærhet hun vil ha.
Anonym bruker Skrevet 6. november 2007 #3 Skrevet 6. november 2007 Hei! Ikke gjør som jeg gjorde hvertfall. Jeg tok henne opp i min seng. Hun er nå 8 uker og jeg sliter med å lære henne å ligge i sin egen seng om natta. På dagen går det fint og hun sover best når hun ligger der. Men jeg tror rett å slett hun forstår at når det er natt så vil hun sove med meg.. Jeg hadde tatt henne opp og roet henne, så lagt henne ned igjen. Holdt på sånn til hun roet seg. (men jeg er absoultt ingen ekspert)! Har også merket at jenta vår ble mye roligere og liker bedre å "være for seg selv, ligge alene" nå. Ble roligere når hun var ca 6 uker og utover. Men jeg hadde aldri lagt henne på eget rom og latt henne gråte! Stakkar liten, hun er nok bare utrygg av å være alene..
Gjest Skrevet 6. november 2007 #4 Skrevet 6. november 2007 Ja, du kommer nok til å få mange forskjellige synspunter som korsika skrev.. men det her er hva jeg syns da IKKE hør på mora di... jeg syns det er helt sprøtt å la en unge på 14 dager bare ligge å gråte.. den trenger deg.. nærheten! Når hun er nærmere året og trass må du kanskje gjennom det å bare la hun gråte.. men ikke nå! Jeg hadde bare tatt henne opp i senga jeg! Hvis DU syns det er greit! Mathias er nå 9,5 mnd.. de første 8 ukene måtte jeg puppe han i søvn.. ( jeg trodde jeg måtte puppe han i søvn... gikk bra første dag jeg prøvde uten.. merkelig.. hehe..) Og fram til han var noen mnd så havnet han opp i senga mi etterhvert! jeg syns det bare var kos.. og ikke noe problem! og man trenger ikke få dårlige vaner for det! Mathias har sovnet selv i senga siden han var 8 uker.. og nå sover han hele natta i sin seng.. og det har han gjort siden han var ca 5 mnd.. før det så sovnet vi sammen .. hvis jeg ikke sovnet så løftet jeg han inn igjen... men ikke alltid jeg gadd for jeg likte å ha han der.. Mathias er et godt eksempel på at man IKKE bør få dårlige vaner av å kose sammen i senga.. Makan til lett unge å få til å sove og i sin egen seng skal man "lete lenge etter".. og jeg "skjemte" han bort i førsten.. Ta hun opp i senga.. NYT det.. etterhvert så vil hun sikkert ikke sove sammen med deg... ! mathias vil ikke det nå.. roer seg best i sin egen seng,., hm.. ble mye rot det her!
Gjest Skrevet 6. november 2007 #5 Skrevet 6. november 2007 oi.. ble rot.. han har sovnet selv i senga fra han var 8 uker.. sovnet aldri sammen med oss sånn for kvelden etter 8 uker.. men sov deler av natta ( fra 03-06 ) i senga sammen med meg fram til ca 5 mnd. sånn skulle det være.. hm.. jeg var også veldig redd for å lage dårlige vaner.. men vi skal jo kose oss litt også=)
Anonym bruker Skrevet 6. november 2007 #6 Skrevet 6. november 2007 Vi hadde samme problemet.....LIllegutt ville ikke ligge i sin egen seng og vi prövde å tröste og legge han tilbake men han gråt/våknet med en gang vi la han ned.. De förste dagene fikk han sove i vår seng, men jeg kjente meg ikke trygg med å ha han der, spes siden faren hans er röyker + at jeg var redd for å rulle oppå han når jeg sovnet... Da tok jeg en stol og baggen fra vogna og hadde han oppi den i noen uker ved siden av senga...det gikk noenlunde bra. Så reiste vi bort til mine foreldre når han var ca en mnd gammel og han sov oppi senga sammen med meg i 10 dager og jeg gruet meg til vi skulle hjem, tenkte at nå vil han ihvertfall ikke oppi senga si.. Så vi prövde förste natta vi kom hjem, og det gikk overraskende bra Han var da 6 uker....etter det har han sovet i senga si hele tiden, han er 12 uker nå...får kommer opp i senga vår når pappa`n drar på jobb om morgenen... Ting endrer seg fort med disse små...Jeg ville ikke latt han skrike seg i sövn når hun er så liten...Ha senga helt inntil deres seng sånn at du kan stryke henne litt når hun blir urolig...jeg bruker å ta sengekanten ned sånn at han ser meg da blir han roligere, er nesten som om vi ligger i samme seng selv om vi ikke gjör det Pröv å legge varmeflaske i senga rett för du legger henne ned da er det godt og varmt der...blir ikke stor overgang... Eller pakk henne inni et pledd sånn at hun kjenner seg tryggere, at det ikke blir så stort rundt henne. Smokk hjelper også, selv om vi har måttet putte den inn MANGE ganger...men det blir bedre med tiden.. Vi hadde et kosedyr oppi senga som gutten vår får inntil ansiktet når vi legger han, den bruker vi BARE i senga og han vet at det er leggetid da... Ble litt langt dette men håper det hjelper..Det blir bedre. Lykke til
Fomle med nurk! Skrevet 6. november 2007 #7 Skrevet 6. november 2007 Jeg synes at når barnet er så lite er det alt for strengt å la henne ligge å grine lenge alene. Tror det er vanlig til og begynne med at de vil være nær foreldrene og ikke liker å ligge alene. Jeg la ett klesplagg jeg hadde gått med oppi sengen til min gutt, da luktet han at jeg var i nærheten og ble roligere. Det hjalp iallefall oss veldig. Ellers lot vi han ligge litt å grine alene, så gikk vi bort til han og sang eller snakket til ham for så å la han ligge litt alene igjen.. ikke lenge alene om gangen. Når de er så små tror jeg det viktigste vi kan gjøre er å gi dem masse nærhet og trygghet, så lærer de etterhvert at det er greit å sove alene.. Mitt beste tips er å gi det litt tid!!! Hun er enda liten og jeg tror ikke hun kan bli bortskjemt av nærhet. Jeg føler selv at jeg var altfor streng m min gutt, og absolutt skulle lære han å sove alene med engang. Tror det er sånn som går seg til etterhvert jeg... Og en nyfødt er jo avhengig av deg!!! du er trygghet og nærhet!!! Huff, ble langt dette. Lykke til. Tror det ordner seg veldig fint med litt tid...
3 små!:) Gutt, gutt og jente! Skrevet 6. november 2007 #8 Skrevet 6. november 2007 Rådet om at jenta di skal skrike seg i søvn bare 8 uker gammel må du ikke høre på! Stakkars, når hun er så liten trenger hun masse kos og nærhet og vite at mammaen hennes faktisk hører henne når hun sier at noe er galt... Ang hvor legge henne for at hun skal sovne så er nok det opp til hver enkelt... Vår lille gutt har aldri hatt noe problem å sove i senga si... Kanskje du kan prøve å ha henne i vognbagen? Kan hende hun liker å ha det litt "trangere" rundt seg enn en åpen, stor seng? Evt legge henne i egen seng og sitte hos henne til hun sovner eller roer seg, men ikke ta henne opp så hun skjønner at du er der og passer på, men at når det er natta så er det natta og da skal man sove? Er mange, mange måter å få henne til å sovne på som ikke innebærer at hun må skrike seg i søvn iallfall... Er vel uansett sjeldent at babyer har noen særlig døgnrytme før 3 mnd har jeg forstått? Håper det ordner seg! Masse lykke til:)
camillah 2 små Skrevet 6. november 2007 #9 Skrevet 6. november 2007 Jeg er enig med flere her, hold gjerne ungen til den sovner, det går ikke an å skjemme bort en så liten unge. Dattera vår var også mer urolig tidligere, og skreik da hun kom i senga. Jeg prøvde å smyge henne ned i senga etter at vi hadde ammet, og hun var god og døsig. Hvis det ikke fungerte, fikk hun ligge ved siden av meg i senga til hun sovnet. Det hjalp også en del å gjøre senga trangere og tettere. Nå sover hun greit i senga, uansett om hun sover eller er våken når jeg legger henne. Hun er 11 uker.
3 små!:) Gutt, gutt og jente! Skrevet 6. november 2007 #10 Skrevet 6. november 2007 *Kremt* 8 uker = 2 uker;)
Willy Wonka Skrevet 6. november 2007 #11 Skrevet 6. november 2007 Huff.... Ikke gjør som moren din sier hvertfall. Får helt vondt bare ved tanken å la en 14 dager gammel baby ligge på eget rom å gråte seg i søvn. Nei, følg de andre rådene du har fått ...og gi litt baby-litteratur til moren til jul... ;o)
Willy Wonka Skrevet 6. november 2007 #12 Skrevet 6. november 2007 Gi babylitteratur til moren DIN til jul...hehe..ikke til babyens mor (deg!).
SusieQ-Anna210707+Kasper090409 Skrevet 7. november 2007 #13 Skrevet 7. november 2007 Enig med de andre her. Din mors raad er ikke saerlig gode denne gangen. Hadde det helt likt her da Anna var saa liten. Hun maatte puppes i soevn og sov i vaar seng.Og jeg var redd for at jeg naa hadde laget daarlige vaner for henne og oss. Men plutselig en dag saa er babyen klar til aa legges i egen seng. Det var Anna rett foer hun var 3 mnd. Saa de "vokser seg stoerre" om du skjoenner hva jeg mener. Naa sovner Anna i sin egen seng hver kveld klokka 20, men kommer over til oss i loepet av natten for noen draaper melk. Det gaar seg til! Lykke til i hvert fall! (ps! ikke la den lille babyen ligge paa eget rom aa graate - please!)
jubaloooo med to stk Skrevet 7. november 2007 #14 Skrevet 7. november 2007 jeg tenker som andre her: ikke la henne gråte seg i søvn! en så liten unge har ingen andre intensjoner enn overlevelse, og det gjør ved å holde seg nært deg. tenk deg evolusjonen. menneskebarn har gjennom tidene overlevd ved å holde seg nært inntil sine omsorgspersoner, derfor bryter det med det naturlige utgangspunktet at et lite forsvarsløst barn skal ligge alene. Hun blir veldig uttrygg av det. fram til de er tre måneder har heller ikke spedbarnet føling med døgnet, det vet ikke hva som er natt og dag, slik atdet kan være mye våkent om natta. Jeg ville rådet deg til ikke å stresse dette meg ligging i egen seng. kos deg med baby, det "skjønner" tidsnok at det skal ligge i egen seng. Hvis du er komfortabel med det (og ikke røyker eller drikker) så sover baby ofte mye bedre nært inntil deg i samme seng i begynnelsen. Du kan jo også kjøpe en sånn ammemadrass, slik at du kan frakte baby over i sin egen seng når hun har sovnet til. Her i huset så hadde vi kolikk fram til 4 uker, og ordning for oss ble at pappan la seg på eget rom (for å være opplagt til jobb) mens jeg og baby kosa oss i dobbeltsengen. gjorde at jeg fikk mer søvn og pappan var uthvilt:) det du merker hvis du gjør det sånn er at babyen aker seg nærmere deg og vil ligge tett tett inntil mammakroppen, der det er lukt av melk og varme. Da hun ble større, har det aldri vært noe problem å legge henne i egen seng (fra våken tilstand). Og så ville jeg rådet deg til å kjøpe deg elastisk bæresjal, slik at baby kan sove på kroppen din om dagen, mens du vandrer rundt å gjør ting. veldig praktisk:)da blir hun så trygg og fornøyd:) lykke til!
Gjest Ut på tur Skrevet 7. november 2007 #15 Skrevet 7. november 2007 På god morgen norge i dag diskuterte de dette med soving. Gro Nylander (overlege) og hun som er søvn eksper som heter Karin ett eller annet var i studio. De var ikke så glade i hverandre, men var enige om at små babyer ikke skal skrike. Jeg har lest flere steder at frem til ca 3 mndr skal babyen lære å være trygg. da skal man alltid komme til dem og trøste når de skriker. Tenk på den lille babyen som har ligget 9 mndr inne den trygge gode magen. og så skal de ligge helt alene. jeg tenker på meg selv jeg... savner mannen min når han ikke er i senga
Forskeren Skrevet 7. november 2007 #16 Skrevet 7. november 2007 Ja, enig. Bare 14 dager gammel trenger hun nærhet nesten hele tida! Har også hørt og lest at frem til 3 mnd skal man ikke la dem skrike noe særlig, men etter 3 mnd kan man la dem sutre litt ved innsovning. Etter 6 mnd kan man evt gjøre skrikekur, men den er det jo også mange meninger om. Men tror det er lurt å være bevisst på å prøve å la baby sovne av seg selv i senga si, de lærer fort å tvinne oss litt rundt lillefingeren. Selv har jeg tatt opp baby igjen, evt ammet mer, og lagt ned igjen. Men problemet er at det vil minsten gjerne fortsette med... så vi strever litt med leggingen, han er nå 5 mnd. Men når han var nyfødt hadde jeg han masse i senga mi (for jeg var også så trøtt at jeg sovnet når jeg ammet...)
Anonym bruker Skrevet 7. november 2007 #17 Skrevet 7. november 2007 Uenig med deg, ambivalent, at de kan 'tvinne oss rundt lillefingeren' i den alderen. Fram til de er 6 mnd, så trenger de nærhet, og ikke oppdragelse. Gjøres leggingen til en koselig stund, og ikke en ensom stund for babyen, så går det som regel bra.
FanteGuri Skrevet 7. november 2007 #18 Skrevet 7. november 2007 Det er absolutt ingen grunn for at en baby på 14 dager skal ligge å skrike uten å bli tatt opp. De trenger nærhet og masse kos. Man, må bare ta tiden til hjelp, forsøk å legg henne i vognbagen og la den stå tett inntil din seng. Det hjalp veldig hos oss. Etter å ha ligget 14 dager i vognbagen, så var det ikke noe problem å få vesla til å ligge i senga si. Men, hun var 5 uker da vi forsøkte dette rådet.. Da hun var 14 dager forsøkte vi å legge henne i senga si når hun hadde sovnet, noen ganger ville hun ligge der, andre ganger måtte jeg ta henne opp i senga til meg. Tror de trenger litt tilvenning med å ligge i den store senga jeg..
Forskeren Skrevet 7. november 2007 #19 Skrevet 7. november 2007 Altså, jeg er enig, eller uenig med meg selv, he-he... I den alderen absolutt nærhet dersom de gir uttrykk for det. Går det derimot greit å legge dem uten at de skriker, mener jeg man kan spare seg en del "omgjøring av vaner" senere... Og da mener jeg at min 5 mnd gamle sønn har begynt, tror jeg, å vite hvordan han kan få mamma til å komme fram med puppen igjen, selv om han er mett:)
Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 7. november 2007 #20 Skrevet 7. november 2007 Jeg mener at babyen ikke er klar for å ligge å gråte når den er 14 dager... Den trenger all nærhet den kan få. Det er heller ikke nødvendig å venne dem til legging så tidlig, vi begynnte med dette i begynnelsen av uka, og gutten vår er 6 mndr. Kos deg med den lille, ta den i sengen nå imenst du kan... Tiden går så fort! Hadde jeg vert deg ville jeg iallefal ventet til den var 4 mndr. Lykke til uansett hva du bestemmer deg for:o)
Gjest Skrevet 7. november 2007 #21 Skrevet 7. november 2007 Fram til de er 6 mnd så kan de ikke få nok kos og trøst. Du får ikke skjemmet bort en nyfødt baby. Så ta henne med deg i senga, og prøv å legge henne i vognbagen el. lignende ved siden av senga etterpå. Ting forandrer seg hele tiden, så plutselig er hun klar for å ligge alene. Gjør det også lunt, varmt og trangt der hun skal ligge for seg selv, de små liker ikke store senger... Uff, får helt vondt i magen av å tenke på at en 2 uker gammel baby skal gråte seg i søvn...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå